Seksuell fetisjisme:
- Hjelp, kjæresten min har en rar fetisj
Slik takler du det.
Hva hvis det viser seg at en du liker, eller kanskje til og med elsker, har en uvanlig fetisj?
Hvordan takler du det? Hvor tolerant er du? Og hva avgjør om fetisjen blir et problem?
«Hjelp», er trolig din første reaksjon, når han forteller deg at han har en uvanlig fetisj, som for eksempel «pony play».
Fetisj på to eller fire bein
Kanskje leser du litt på Wikipedia, der du blant annet kan lese dette:
One group, the LA Ponies and Critters Club, takes the community idea of BDSM animal roleplay further by staging a mock foxhunt in local forested areas. These events bring together ponyplayers, puppyplayers and their respective humans for a cooperative, community bonding activity.
One of the canine players volunteers to be the "fox" and marks a trail in the forest. The other puppyplayers form the pack of "hounds" that search out the fox and bark/howl to bring the ponyplayers and their "riders" to capture the "fox".
Og før du vet ordet av det har personen du liker så godt blitt fetisjen sin i hodet ditt, en seksuell fetisj på to bein, eller fire. Den flotte, oppegående mannen du likte så godt har du plutselig redusert til en mann som krabber rundt i skogen på jakt etter en rev.
Seksuell grunnpakke
Det er nemlig fort gjort å la fordommene løpe løpsk. Det er også gjerne disse som skremmer oss, alle de forestillingene som dukker opp i hodet.
- Den første reaksjonen vår på at en partner har en fetisj, bunner gjerne i uvitenhet. Når man har sett og hørt litt av fetisjen, vil den derimot ufarliggjøres ganske fort, sier sexolog Thomas J. Winther ved Curasenteret.
Vi danner den seksuelle grunnpakken vår når vi er veldig små, mellom to og seks års alder, og den er alltid forbundet med noe positivt for oss, ifølge Winther.
- Det å ha lekt hest kan være en slik positiv ting, og så lite komplisert kan det være, sier sexologen og refererer til eksempelet med «pony play».
- Det er her mange må jobbe litt med sine fordommer og heller se an personen, i møte med en som har et «kink». Hvis personen er varm, tilstede, «og forresten, så tenner jeg på dette», da ligger alt til rette for moro og intimitet, sier psykolog Anita Skrautvol ved Institutt for klinisk sexologi og terapi.
Kinky-kort i ermet
Akkurat som Skrautvol anbefaler den som har et «kink» å legge kinky-kortene raskt på bordet, anbefaler hun også at man som et utgangspunkt prøver å være så åpen og positiv som mulig når et partneremne eller en partner kommer ut av skapet.
- Det er lurt å prøve, og ikke komme med en aktivt negativ reaksjon i hvert fall, men i stedet bruke litt tid på å fordøye opplysningen, sier psykologen.
- Det er også en forskjell på dem som har en fetisj som en del av sin seksualitet, og dem som har fetisjen som innholdet i sin seksualitet. Mange fetisjister lever dessuten ikke med fetisjen annet enn i sin fantasi, og ønsker ikke nødvendigvis å leve den ut med en partner en gang, sier Winther.
Der går grensen for meg
Men tid bør man som partner få, ifølge Skrautvol, til å gå runden med seg selv og vurdere om dette er en type kink som det vil koste noe å prøve en gang, eller om det går over de sperrer man har. Mange har uttalte sperrer ved for eksempel avføring og dyr.
- Men vil det koste meg noe å ha på meg disse høyhælte skoene en stund, og se hvordan stunden vår blir da? I mange tilfeller vil rådet være å se noe an fremfor og umiddelbart forkaste noe fordi det er mer funky enn man er vant til. Det går an å prøve å være så gem man kan, sier Skrautvol.
- Man kan gjerne pushe sin egen komfortsone litt, fordi jeg tror det kan gi et rikere og friere seksualliv, men man skal ikke trampe over grensene sine. Er noe helt feil, da er det også feil for den partneren man er sammen med som man ønsker var annerledes og håper å forandre, sier Winther.
Turn on, turn off
Man kan fordele ting i bolker, ifølge Skrautvol;
Du har det som ikke koster deg noe, men hvor det er kult å se at den andre har det bra, det som aktivt plutselig kan tenne deg selv om du ikke hadde trodd det skulle gjøre det og det som er aktivt turn off, eller i verste fall skadelig.
- Det som er skadelig for deg er ikke bare det som måtte være fysisk skadelig, men alt det som oppleves som en for stor belastning, sier psykologen.
Det som skader én person, trenger ikke å skade en annen. Alt er opp til hver enkelt og så må man i tilfeller der fetisjen blir «i overkant» selv vurdere hvorvidt man ønsker å avslutte forholdet eller fortsette det, men da åpne for at partneren får utløp for fetisjen på egenhånd eller sammen med andre.
Fetisjist-kjæreste
- Det at noen har en fetisj, en lidenskap for noe, ekskludere ikke egenskaper som å ta inn en partner og balansere lidenskapen opp mot en partners behov og ønsker, understreker Skrautvol.
Mange fetisjister er lydhøre overfor partneren sin og bruker fetisjen sin som en ressurs, som noe som blir et krydder som kan tilføre mye moro, lek og positivt i forholdet og som tvinger partene til å kommunisere bedre.
Det med å ta inn både partneren og seg selv, å veksle i fokus der, er likevel noe alle kan slite med. Noen ganger må man for eksempel bruke den andre litt som et seksualobjekt for å komme i mål selv.
- Her skjer det veldig mye også i vaniljeforhold som handler om det samme, men som ikke nødvendigvis snakkes om, sier Skrautvol.
- Ikke fetisjen sin skyld
Dårligfungerende enkeltindivider finnes derimot i alle grupper, og i den andre enden når man snakker om fetisjister, har man dem som blir så oppslukt av fetisjen sin at det går litt på bekostning av partneren.
- Partnerens behov kommer ikke fram og det kan kjennes som om man bor på hver sin planet, sier Skrautvol.
Når fetisjen oppleves som et problem, handler det ikke først og fremst om fetisjen, men om en person som har et underliggende problem som for eksempel personlighetsforstyrrelser, relasjonsproblemer, tvangslidelser og så videre.
- Også kommer det til uttrykk gjennom hvordan fetisjen forvaltes hos den personen, mens det hos en annen kan komme ut ved at man for eksempel blir avhengig av Facebook eller får angst. Det å finne en balanse mellom seg og partner og begges lidenskaper, og å sette av tid til hverandre, er altså et ganske universelt tema, og ikke begrenset til dem med uttalte fetisjer. Noen sliter med det av ulike årsaker, andre ikke, sier Skrautvol.
10 ting å tenke på:
- Det følger også med en bokanbefaling: When someone you love is kinky av Dossie Easton og Janet W. Hardy (aka Catherine A. Liszt, red.anm). Det er en god bok, også for dem uten kinky kjærester, som jeg pleier å anbefale til både klienter og venner, sier psykolog og spesialist i klinisk sexologi Anita Skrautvol.
Vi har plukket ti poenger fra boken:
1. Identitet
Å passe inn er ikke så lett for din venn eller familiemedlem. Kinket står gjerne sentralt når det gjelder hvem vi er og hvordan vi passer inn i verden - like viktig som rase, kjønn, yrkesliv og sivilstatus. Kinket vårt plasserer oss på kanten av samfunnet og gjør at vi alltid lever litt i skyggen. Vi føler oss ofte utrygge, aldri helt sikre på hvem som vet hva om oss (og hvem som bør det). Vi bruker mye tid og energi på å bygge våre egne samfunn som gir oss støtte og trygghet og sosial interaksjon. Vår seksuelle livsstil sterkt knyttet til egen identitet, og de som ikke vet om kinket vårt kjenner oss egentlig ikke.
2. Nøytralt standpunkt
Start med å gi deg selv tillatelse til å mislike, ikke ønske, ikke føle erotisk om hva enn du kan komme til å høre fra din kinky venn som er sjokkerende eller vanskelig for deg. Det er ikke din jobb å like enhver fantasi, rollespill eller seksuelle oppførsel du hører om. Alt som kreves av deg er at du inntar en nøytral posisjon.
3. Måter å nyte sex på
Har du lært det du vet nå ved å nyte sex, selvsagt kan du lære deg flere og andre måter og uttrykke og nyte seksualiteten på. Dette er like sant enten du er vanilje eller kinky.
4. Vanilje-sex
De fleste kinky personer nyter også vanilje eller ikke-kinky sex. Begrepet vaniljesex ble oppfunnet av en i lakk og lær for å beskrive nytelsen av standard sex, fordi vi alle vet at vanilje er en av de beste smakene. Dette begrepet var aldri ment for å fornærme «ikke-perverse».
5. Sexavhengighet
Det er viktig å forstå at sexavhengighet eller andre problemer kan manifestere seg i enhver form for seksuelle uttrykk, fra misjonærstillingen og videre fra denne. Avhengighet har ingenting å gjøre med den formen for sex, kinky eller ikke, som individene foretrekker.
6. Seksuell utfoldelse
Ethvert individ har en rett til å utfolde den formen for seksualitet eller kjærlighet som oppleves helende for vedkommende - fordi mennesker er ulike, tenner på ulike ting, og fordi seksuell tilfredsstillelse er en viktig del av hvordan vi elsker hverandre og har det godt med oss selv. Vi tror at frihet til å utforske vår seksuelle natur er en iboende del av vår rett til å søke lykken.
7. Javel, så er dere ulike
Problemet ditt er ikke at din partner er blitt gal: Kink er et tilregnelig og etisk livsvalg. Problemet ditt er at du og partneren din har en ulikhet. Så snart vi forstår at kinket verken er mystisk, destruktivt, umoralsk eller et tegn på galskap, da ser vi at det kun er snakk om en forskjell - en veldig viktig forskjell.
8. Samtykkende sex
Kinky seksualitet setter standarden for samtykke enda litt høyere - det er ikke nok å si «nei», alle involverte må gi sitt samtykkende «ja» til det som blir foreslått. For å kunne gjøre det, må partene ha en klar forståelse av sin egen og partners lidenskaper og grenser, noe som fordrer et høyt nivå av selvbevissthet.
9. Moral og sex
Moraliteten ved seksuell utfoldelse mellom samtykkende voksne har ingenting å gjøre med hvordan vi uttrykker vår seksualitet, eller med hvor mange mennesker. Moraliteten handler om hvordan vi behandler disse menneskene, om vi behandler dem med respekt og ærlighet, eller for vår egen tilfredsstillelse uten å bry oss om deres følelser eller de skader som kan tilkomme dem.
10. Normal hva da?
Hva vil det si å være normal? Mange tror at det en form for seksuell uttrykksmåte som er «normal», og at andre former for sex er umoralsk, mindreverdig, sykelig, destruktiv for ens egen helse eller relasjoner, eller automatisk utilfredsstillende. Standarden for vellykket sex betyr potensielt reproduktivt samleie mellom mann og kvinne, helst gift, som planlegger å få barn og være sammen i et monogant parforhold resten av livet. Noen tror at mellom disse grensene, er sex kun greit dersom mannen er øverst og begge parter får orgasme samtidig uten andre former for stimulering som med fingre eller vibratorer. En så begrenset innfallsvinkel til sex tilfredsstiller kun en liten prosentandel mennesker - så med den standarden er «normal» sex faktisk en statistisk abnormalitet.
Les også:
Mange gjør nok oralsex litt feil