Parforhold
Fire ting som skader parforholdet
Ender i skilsmisse i 91 prosent av tilfellene.
Phd. John M. og Julie Gottman ved The Gottman Institute, mener å kunne forutse med 91 prosent sannsynlighet om et par - heterofilt, homofilt eller lesbisk - vil leve lykkelige alle sine dager eller ei, bare ved å lytte til en konfliktfylt samtale og annen interaksjon mellom partene i sitt «kjærlighetslaboratorium».
Et lite stikk
Forsøkene i kjærlighetslaboratoriet viser at bare et ord for mye, en aldri så liten hånlig grimase som bare så vidt er synlig for en observatør, er nok til å øke hjerterytmen hos den det er rettet mot.
Mimikken din avslører deg, og setter igang kroppslige reaksjoner hos partneren.
Et aldri så lite stikk på rett sted kombinert med aldri så lite forakt, kan få hjerterytmen til å øke til 110 slag i minuttet.
Hjerterytmen hos en mann ligger normalt på omkring 70 og hos kvinner på omkring 80 slag i minuttet.
Negativ spiral
- Varsellampen begynner å blinke når par går inn i en negativ spiral med sterk personkritikk som går over i forakt, der foraktens signatur nettopp er «den hånlige grimasen», forklarer Odd Haugstad, psykologisk pedagogisk rådgiver og aktuell med boken Parforholdet: Utfordringer og muligheter (Pedagogisk forlag 2013).
- Har man lett etter negative ting hos partneren lenge nok, er det sånn at selv om partneren prøver å komme med noe positivt, så blir også dette forsøket mistenkeliggjort. Innen tre år, ifølge Gottman, vil paret i 91 prosent av disse tilfellene gå fra hverandre, sier Haugstad, som tidligere har fortalt klikk.no hvordan man kan unngå å komme inn i en negativ sirkel.
Truet av kroppsspråk
Det er særlig menn som er utsatt for det Gottman kaller «følelsesmessig oversvømmelse».
Når fysiologien aktiveres på denne måten, «drukner» de i følelsene sine og reagerer utelukkende med forsvar og angrep, uten å søke en løsning eller et svar på situasjonen fordi «oversvømmelsen» midlertidig stenger tilgangen til den hjernedelen som er ansvarlig for å finne gode løsninger, den kognitive hjernen (prefrontal korteks).
Den «emosjonelle hjernen» snakker ikke med ord eller tall, men jobber med et «digert lager» av «erfaringsbaserte, følelsesfargede opplevelser».
Den jobber parallelt med den kognitive hjernen, slik at en reaksjon kan skje raskt hvis det trengs.
- Dermed kan vi for eksempel få hjertebank eller begynne å svette når noen himler med øynene eller stønner av utålmodighet eller viser med kroppsspråket at de er kritiske til oss - fordi det går så raskt å vurdere det som «trussel», sier Birgit Sørnes, psykolog ved Heggeli Helhetsmedisin.
Prefrontal korteks og «limbisk system»
Hvis en sjekk forteller oss: «Dette her er deilig og bra for meg», skilles det ut hormoner som gjør oss glade og tilfredse, og vi kan slappe av.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Hvis det derimot er «noe på gang som er ubehagelig, skummelt eller kjempefarlig» går vurderingen av det som er «negativt og dermed potensielt «dødelig» for oss så raskt, at vi kan føle kroppens reaksjon før vi forstår at det har skjedd noe som ikke er bra for oss.
- For å forstå hva som har skjedd trenger vi den kognitive hjernen som leverer forklaringer med ord og tall (prefrontal korteks). Denne prosessen går mye saktere, denne hjernedelen jobber lineært og ikke parallellt som den «emosjonelle hjernen», sier Sørnes.
Trigger «fryktsystemet»
Det man vil unngå, ifølge Gottman, er «Apokalypsens fire ryttere», fire atferdsmønstre eller mønstre i parets konfikthåndtering som jevner alle relasjonsmuligheter med jorden: Personkritikk, motangrep/forsvar, uttrykk for forakt eller mangel på respekt og taushet/tilbaketrekning.
- Disse fire kan fungere som triggere for å sette i gang «fryktsystemet eller den emosjonelle vurderingsfunksjonen», sier Sørnes.
Frykten for å bli avvist, ikke være god nok, ikke være elsket eller miste tilhørigheten, det å plutselig stå alene, er innebygget i oss mennesker.
Denne frykten er ganske velbegrunnet når vi ser 12.000 år tilbake i tid. Da var det nemlig farlig å stå helt alene og miste tilhørigheten til flokken.
I tillegg er det slik at vi lærer å balansere følelsene våre gjennom relasjonen til andre. Det vil si at uten noen som kan hjelpe oss med å regulere negative følelser, står vi temmelig alene og dette gjør vondt.
Kritikk og angrep
Den «emosjonelle hjernen» er mye mer sensitiv i forhold til å vurdere potensiell fare og avvisning og er finstemt i forhold til å sanse negative konsekvenser, mer enn den er i stand til å se de gode tingene som gjør oss lykkelige og tilfredse.
- Grunnen til at det er så viktig å være forsiktig med kritikk og angrep i en viktig parrelasjon, er nettopp fordi vi kan aktivere fryktsystemet hos partneren vår uten egentlig å ville det, sier Sørnes.
- Problematisk blir det også at vi kommuniserer: «Du er ikke god nok, du tilfredsstiller ikke mine krav og mine ønsker», sier psykologen.
Fire skadelige atferdsmønstre:
Dette er Gottmans «Apokalypsens fire ryttere» som er ødeleggende for parforholdet:
1. Personkritikk
Den første rytteren er personkritikk, det å kritisere i stedet for å komme med en klage eller en anmodning. F.eks. «Nå er du forsinket igjen. Du tenker bare på deg selv.» Det synes å være mye vanskeligere å si akkurat hvordan vi ønsker at det skal være, selv om vi blir øyeblikkelig takknemlige når noen faktisk henvender seg til oss på en følelsesmessig måte i stedet.
2. Uttrykk for forakt eller mangel på respekt
Gottmans andre rytter er den mest voldelige og den farligste for vår limbiske balanse, nemlig forakt. Forakt kommer til uttrykk i fornærmelser, fra de mildeste eller slu fornærmelser som f.eks. «Din oppførsel er upassende», til klassiske, mer voldsomme som «Stakkars deg, du er jo helt dum», eller «Stakkars fyr», eller det helt enkle, men ikke desto mindre sårende uttrykket «Du er latterlig». Sarkasme kan også gjøre vondt.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
3. Forsvar eller motangrep
Under angrep reagerer den emosjonelle hjernen først med kamp eller flukt. Men, problemet med motangrepet er at det bare fører til to mulige utfall, uavhengig av hva konflikten dreier seg om. I verste fall bidrar det til å øke konflikten: motstanderen blir såret av mitt angrep og setter inn sterkere skyts, som skjer når ektefeller går i tottene på hverandre.
4. Taushet eller total tilbaketrekning
Taushet eller total tilbaketrekning er en spesialitet blant menn som kvinner finner svært irriterende. Ofte er dette den siste fasen før forholdet går helt i oppløsning, enten det dreier seg om ekteskap eller profesjonelt arbeid. Etter flere uker eller måneder med kritikk, angrep og motangrep, velger den ene parten «flukt» og forlater slagmarken.
LES OGSÅ:
Dette er vendepunktet i alle parforhold
