En forelskelse er som et hormonelt fyrverkeri i kroppen

Våren er her, og det er akkurat som det er litt lettere å forelske seg når fuglene kvitrer og solen skinner.

Men hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi blir forelsket?

Mange hormoner

- Forelskelsen innledes med en strøm av lykkehormoner som dopamin i hjernen. Disse bidrar til ekstremt fokus og bokstavelig talt forelskelsens rus, sier biolog Dag Olav Hessen.

Han er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hessen forteller at også adrenalin spiller en rolle og at dette hormonet gjør oss mer fokusert.

- I dette tilfellet på den utvalgte. Fasen med intens forelskelse er imidlertid relativt kortvarig. Dopamin erstattes så i større grad av hengivenhetshormonet oxytocin og etter hvert det mer langsiktige parbindingshormonet vasopressin, sier han.

Legger til rette for å få barn

Det er altså en rekke hormoner med i bildet, og disse ubevisste reaksjonene i kroppen er felles for alle høyere dyr.

- Vi er ikke bevisst det om skjer, men biologisk er det innledningen til et mulig parforhold med det opprinnelige, biologiske formål å få barn, sier Hessen.

Han forklarer at kaoset av følelser er en fornuftig respons som er blitt til over hundretusener av år med evolusjon for å sikre videreføring av egne gener.

Et fyrverkeri

Forsker og biolog ved NTNU Hanno Sandvik bekrefter dette.

- Når vi blir forelsket, pågår det et hormonelt fyrverkeri i kroppen. Det er mange hormoner med i bildet, men et av de viktigste er oxytocin. Dette hormonet spiller en viktig rolle under fødsel og amming, men er også involvert i forelskelse og tillit, sier Sandvik.

Han legger til at bieffekten av høye oxytocin-nivåer er at vi blir mindre kritisk til den vi faller for.

Forelskede albatrosser

Evolusjonært sett er forelskelsen altså viktig for å skape grunnlag for en parbinding og legge til rette for at det holdes liv i arten.

- De fleste dyr kjenner ikke forelskelse eller kjærlighet, men vi kan anta at arter der begge foreldre deltar i yngelpleien på en eller annen måte blir forelsket. Spesielt arter som er trofaste over mange år, sier Sandvik.

Han forteller at for eksempel albatrosser og andre sjøfugler kan holde sammen i flere tiår, og at vi av den grunn kan regne med at det hos disse artene skjer lignede prosesser som hos oss.

- Forelskelse kan derfor forstås som en tilstand som holder mennesker sammen i lang nok tid til å ta seg av eventuelle barn i fellesskap. Hos arter uten felles yngelpleie er det derimot lite som holder foreldrene sammen etter at de har hatt sex. Der går de gjerne hver til sitt før avkommet er klekket eller født, sier han.

Været påvirker humøret

Hvorvidt det faktisk er slik at vi blir lettere forelsket om våren, syns Sandvik det er vanskelig å si noe sikkert om.

- Her må jeg bare gjette at de hormonelle responsene på vær og på potensielle kjønnspartnere kan påvirke og til dels forsterke hverandre. Det er også en kjent sak at vær påvirker humøret via hormoner, sier han.

Han tror likevel dette i større grad skyldes lys enn varme og mer økingen av lysmengden enn nivået.

- Økningen i lysmengden er jo størst om våren, sier han.

Større sexlyst

Ifølge Hessen stemmer dette.

Han forteller at lyset påvirker hormonet melatonin som igjen kan påvirke sexlyst.

- Dette er mest tydelig hos arter som har en klart avgrenset parringstid, men hos oss mennesker har det kanskje også vært slik at vi i nord har hatt mest sexlyst om sommeren fordi det er mest gunstig å få barn om våren, sier han.

Likevel tror han ikke dette er hovedårsaken til at vi kanskje føler oss litt mer yre og forelsket om våren og sommeren.

- Det er nok først og fremst det at livet virker lysere og lettere, at vi kan kle oss lettere og at hele livet øker pulsen om våren og sommeren, sier han.