Fetisjer
De ukjente sex-tabuene
Tenner du på middagspølsa? Her er tabulystene du kanskje ikke har hørt om.
«Hjelp, jeg tenner på jenter som er lavere enn meg, er jeg unormal?», spør en forumbruker i en gammel tråd på VG Debatt.
Bekymringsmeldingen bunner i en liste over parafilier, såkalte unormale seksuelle preferanser. En av dem, anastemafili, går ut på at man tenner på at den andre er høyere eller lavere enn seg selv.
Hva er normalt?
Seksuelle preferanser for objekter, situasjoner eller individer som anses for å avvike fra det normale, det vil si seksualitet som ikke er vanlig hetero-, bi- eller homoseksuell, som samleie og onani, kalles blant fagfolk parafilier.
Tidligere ble parafiliene ofte kalt «seksuelle perversjoner» eller «seksuelle avvik».
I dag snakker vi om hva som er normalt og unormalt. Normalitetsbegrepet er gjerne avhengig av hva som regnes for sosialt akseptabelt. I mange sammenhenger er det et moralsk spørsmål.
- Men det er ingen nødvendighet at alt skal være normalt. Det som er viktig, er at det skal være selvfølgelig, sier sexolog, par- og familieterapeut Thomas Johannessen, kjent fra NRKs «Trekant».
Både normalt og unormalt kan være selvfølgelig.
- Det å få frem selvfølgeligheten er viktigere enn normalitetsbegrepet i seg selv. Det skal være selvfølgelig at ikke alt trenger å være som hos alle andre, også ting som går utenfor vanlige heteronormative forhold, beroliger seksualrådgiveren.
Hemmelige fantasier
Ifølge seksualrådgiveren er det en stor variasjon når det gjelder hva vi tenner på. De fleste har en eller flere fantasier som de ikke vil eller tør å dele med partneren.
- Når det er sagt så snakker folk generelt for lite om egen seksualitet, om sine preferanser og tenningsmønstre. Men hvis man tør å åpne opp for å snakke om det, kan man berike livet sitt, sier seksualrådgiveren.
Men akkurat som mange har en seksuell preferanse som de kun bruker i fantasien, setter andre sin ut i livet.
Der kan den komme i konflikt med andre individer, grupper eller samfunnet som helhet. En lang rekke seksuelle uttrykksformer er harmløse, som å onanere.
Andre uttrykksformer kan være farlige, skadelige eller nedverdigende og også ulovlige og straffbare for utøveren og andre.
- Det er mange som kommer i terapi og er skamfulle over den de er og det de tenner på. Men sånn som jeg tenker på det og sånn som diagnosesystemet egentlig var tilrettelagt, så var det sånn at det skal være skadelig for deg selv eller andre for å være sykelig, sier seksualrådgiver Thomas Johannessen.
Psychopatia Sexualis
Det er ikke lenge siden det normale ble forklart som alt det som førte forplantningen i riktig retning. Utfoldelse som avvek fra forplantningens formål, ble oppfattet som tegn på sykdom.
- Det er jo interessant at en plutselig fikk behov for å lage medisinske diagnoser av seksuelle lyster på slutten av 1800-tallet. Man kan godt si at det var psykiateren Richard von Krafft-Ebbing som på et vis «oppfant» perversjonene og hans bok Psychopatia Sexualis inneholder mange av disse, som homoseksualiteten, sier historiker Runar Jordåen.
Han er forsker ved Universitetet i Bergen og har skrevet avhandlinger som «Inversjon og perversjon. Homoseksualitet i norsk psykologi og psykiatri frå slutten av 1800-talet til 1960».
Fra «perversjon» til «parafili»
Inntil 1800-tallet hørte ikke disse tingene til medisinen i det hele tatt, de hørte til andre felt, til teologien og retten. Ordet parafili derimot, er et mye nyere ord som for alvor ble tatt i bruk av psykiatrien på 1990-tallet.
- Da var mange av de tidligere perversjonene friskmeldt, blant annet homoseksualitet, og man ville vel unngå det litt stigmatiserende ordet «perversjon» om de tilstandene man fremdeles oppfattet som sykelige, sier historikeren.
Statens kontroll med befolkningens seksualitet er tatt opp i boken "Norske seksualiteter" fra 2009.
Forfatterne mente at ekteskapet fortsatt er malen og normen for alle samliv, uansett kjønn og seksualitet. Homoseksuelle forhold aksepteres hvis de er langvarige, monogame og etterligner heteroseksuelle familieverdier
Transvestisme ok siden 2010
Jordåen nevner transvestisme som et eksempel på en tilstand som er friskmeldt i nyere tid (2010) etter å ha vært sett på som sykelig i rundt 100 år.
Rundt 1900 puttet man disse i båsen homoseksuelle, men den tyske legen Magnus Hirschfeld mente dette var en dårlig beskrivelse.
Trangen til å kle seg i kvinneklær hang ikke nødvendigvis sammen med seksuell tiltrekning til samme kjønn. Dermed fant Hirschfeld opp det nye ordet «transvestisme».
- Det er interessant at man allerede på 1800-tallet var innom den tankegangen at det ikke nødvendigvis er et skarpt skille mellom den normale seksualiteten og de seksuelle avvikene, sier historiker Runar Jordåen.
Uforståelig om tjue år
Synet på hva som er avvikende eller sykelig seksuell utfoldelse, har variert og varierer over tid.
- Når en ser på historien ser en jo at våre forestillinger om hva som er normalt, sykt, syndig og så videre har forandret seg radikalt. Det får meg til å tenke at våre nåtidige forestillinger om slike ting også er foranderlige. Det som virker selvsagt i dag blir kanskje sett på som merkelig eller uforståelig om tjue-tredve år, sier Jordåen.
Helt opp til vår egen tid ble for eksempel masturbasjon oppfattet som en sykelig avviksform, til tross for at praktisk talt alle menn og mange kvinner hadde erfaring med dette fra sin egen seksualitet.
Seksualitet er lik selvrealisering
- I dag har vi også en helt annen kultur der seksualiteten av mange oppfattes som en måte å realisere seg selv på. Denne troen på den ultimate selvrealisering gjennom seksualiteten som vi ser i enkelte TV- og radioprogrammer og hos enkelte sexologer virker nesten religiøs, som en måte å finne meningen med livet på, sier Jordåen.
Det handler om nytelse, hva som er godt og bra og som man har kontroll over selv, mens det for hundre år siden handlet om hva som var «normalt» og førte til reproduksjon.
- Unntakene er seksualitet som kobles til vold og mindreårige og noen få andre av de fenomenene man fremdeles kaller «parafilier», oppsummerer historiker Runar Jordåen.
I dag er det sånn at ulike seksuelle minoritetsgrupper har dannet egne interesseorganisasjoner som kjemper for at alle skal ha en rett til å ha sine seksuelle preferanser i fred, og de ønsker også å bli betraktet som en normal variant.
Friskmeldte parafilier
I 2010 «friskmeldte» Helsedirektoratet fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme, sadomasochisme og multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme.
Her har vi samlet noen mindre kjente parafilier (og vi har tillatt oss å se dem i et litt humoristisk lys):
1. Bjelleklang og fløytespill
Bjelleklang betegner en form for selvpisking der danseren syr bjeller, baller eller frukt på huden og så hisser seg opp ved å danse rundt til musikk. Choreofile personer derimot trenger ingen bjelleklang, men blir opphisset av å ta seg en god gammeldags svingom.
En aulofil tenner derimot på fløytespill, så her er det bare å blåse støvet av blokkfløyten, og dersom partneren din identifiserer seg med coitus-auditio kan kanskje syngende kondomer være tingen siden personer med denne fetisjen tenner på musikk.
2. Blomster og bier
Formicofile tenner på å tiltrekke seg små maur eller insekter og la dem kravle rundt på sine edlere deler. De lokker dem gjerne til seg ved å smøre syltetøy på kjønnsorganene sine.
Deres entomofile venner nøyer seg ikke med å arrangere insektene på en intim piknik, men bruker insektene aktivt for å oppnå seksuell stimulering. Arachnofile personer foretrekker edderkopper, mens batraktofile tenner på frosker.
3. Bæsj, tiss og promp
Dersom du er på date med en eproktofil trenger du ikke skjemmes for å ha luft i magen. Personer med denne fetisjen kan bli direkte lystne dersom du skulle være i skade for å slippe ut litt tarmgass.
Coprofagi betegner det å tenne på å spise avføring, noe som ifølge legevitenskapen var «vanligere» før år 1700, uvisst av hvilken grunn. Renifleur betegner tenningen noen får av å lukte på skittent undertøy.
4. Uten fremmedfrykt
Personer med gynonudomani har en trang til å rive klærne av fremmede mennesker, mens xenofile blir seksuelt opphisset av fremmede. Begge disse gruppene er naturlig nok vanskelige å holde på som partnere, da førstnevnte kan bli til sjenanse og sistnevnte slutter å tenne på deg når dere blir kjent med hverandre.
5. Egotripp
Autoerotisme er en tilstand hvor man ikke tenner seksuelt på andre, verken visuelt eller ved å berøre dem, men derimot tenner på synet av eller ved å berøre sin egen kropp. Det finnes også en rekke andre fetisjer som går ut på å ha sex med seg selv, bokstavelig talt, på en rekke kreative måter, som autofellatio der mannen gir seg selv munnsex.
6. Luft og kjærlighet
Kan man leve på luft og kjærlighet? Personer som lider av actirasty stiller i hvertfall begrepet våryr i et helt nytt lys. Disse blir nemlig seksuelt opphisset av sollys.
Personer med brontohilia ser helst at de overraskes av et tordenvær, mens personer med chionophilia har et heller spesielt forhold til snø. Verdt å merke seg er også dendrofili, fetisjen som går ut på å tenne på trær.
7. Mat til lyst
Sitofili vil si at man bruker mat for å oppnå seksuell nytelse. Det kan være å bruke frukt eller grønnsaker til å onanere. Noen tenner på å smøres inn i mat, for så å la andre spise det av kroppen.
Botulinonia er å bli opphisset av å ha sex med en pølse, mens acousticophilia vil si at man tenner på lyd eller spesielle lyder.
Et kjapt søk på internett åpenbarer eksempler som: lyden av pølser som knekker i to, strømper som trekkes på og selvsagt ulike lyder som utstøtes i forbindelse med den seksuelle akten. Osmolagnia vil si at man tenner på lukter.
8. Busemenn og øyeepler
Personer som har mucofagi eller er nasofile sier ikke nei takk til busemenn. De går som oftest til angrep på partnerens nesebor med en ivrig tungespiss.
Andre, og enda sjeldnere fenomener, er kun å tenne seksuelt hvis man får mulighet til å slikke partnerens øyeeple. Det er i legevitenskapen rapportert om en kvinne som faktisk ikke var i stand til å få orgasme med mindre hun fikk lov å slikke sin elskers øyeeple.
9. Herlig hår
Kanskje lurt å sove med nattlue, hvis du mistenker at din sengepartner er trikofil. Trikofile tenner nemlig ikke bare på kjønnshår, men har ofte en særlig fascinasjon for hodehår også. De napper gjerne hår fra partnerens hode når de får sjansen til det og beholder det som et trofé.
Personer med tripsolagnia lar seg avspise med en hårvask, mens de med acomoclitic finner hår direkte avtennende og ser helst at du barberer bort alt du har.
10. Død og fordervelse
Nekrofili er den mest kjente parafilien i så måte, men mindre kjent er talefili. Talefile tenner nemlig på å bli levende begravet. Dette anses imidlertid som en ganske sjelden parafili...!
Å være klaustrofil er en annen variant og vil si at man blir seksuelt opphisset av å bli plassert på et trangt sted, for eksempel i en kiste, et lite bur eller påsatt tvangstrøye.
Det finnes ellers mange lister over parafilier, som for eksempel denne på Wikipedia.no, eller sjekk fetisjlisten fra Sexboka til Suzi Godson, bare merk at den ikke bare omhandler «seksuelle avvik».
Kilder: Helsenett.no, Wikipeda.no og Snl.no (Store Norske leksikon)
Trykk her og følg oss på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost