Hvordan holde tale
Hjelp, jeg skal holde tale
Her er 12 gode råd mot taleskrekken.
Før eller siden opplever de fleste det. Vi bli bedt om å holde et foredrag på jobben. Eller kanskje forventes det at du holder tale i en bursdag, i et bryllup eller i konfirmasjon? Men bare tanken får deg til å skjelve innvendig. Du kjenner svetten i hendene, halsen som snører seg sammen. Hjertet ditt i vill galopp. Tror du at du er alene om å ha det sånn? Det er du ikke.
- Å holde en tale kommer på førsteplass av det vi frykter mest her i verden. Angsten for å dø kommer på syvende plass, sier Siri Skyttemyr til Norsk Ukeblad. Hun holder kurs for dem med taleskrekk, og har gitt ut boken «Vettskremt?».
Ta knekken på taleskrekken
Selv om mange har taleskrekk, er det skambelagt å innrømme det, mener forfatteren.
- Det er ofte mer akseptabelt å ha høydeskrekk eller edderkoppfobi. Derfor er det få som snakker om denne angsten, sier hun.
Hadde jeg bare våget …
Enkelte mennesker virker som de er født til å holde taler. De tar alltid ordet på møter og i forsamlinger. Men det er ikke sikkert de er de flinkeste talerne av den grunn. Har du noen gang hørt en tale og tenkt at du kunne gjort eller sagt det mye bedre – hadde du bare våget? Men de fleste med taleskrekk gjør alt de kan for å unngå situasjoner der de må ta ordet i en forsamling.
Siri liker uttrykket: Bruk de evnene du har. Husk, det ville blitt svært stille i skogen hvis bare de flinkeste fuglene skulle synge.
- Det er så mange som sitter inne med kunnskap de aldri får delt med andre, sier Siri.
Hun mener at taleskrekken i verste fall kan utvikle seg til angst og psykiske problemer. Siri har møtt folk fra alle yrkesgrupper og samfunnslag som trenger hjelp til å overkomme taleskrekken.
- Ofte er det ressurssterke mennesker.
Mange har slitt i årevis og har forsøkt hypnose og terapi hos psykolog eller beroligende piller for å få bukt med frykten for å si det de har på hjertet i større grupper. Men Siri mener at det eneste som hjelper, er å konfrontere sin egen frykt, eksponere seg selv og øve.
Møte med taleskrekken
Hun snakker av erfaring. Da hun var 17 år og gikk på videregående skole, fikk hun sitt første møte med taleskrekken. Siri var en glad og sosial jente. Men da hun skulle fremføre et prosjekt for klassen, var hun ikke forberedt. Hun kan ennå kjenne følelsen: Hjertet hamret, halsen snørte seg. Hun svelget og svelget og ble grepet av panikken. «Her står jeg, og alle ser på meg», tenkte hun. Hun trodde alle kunne se hvor redd hun var.
Hendelsen skulle prege henne i mange år etterpå. Hver gang hun skulle lese høyt i klassen, steg pulsen. Hun fikk fritak for høytlesning. Av frykt for å måtte komme opp på tavlen, sluttet hun å skrive diktanalyser. Siri brukte mye energi på å finne ut hvordan hun skulle slippe å snakke høyt i klassen. Så ille ble det at hun vurderte å slutte på skolen. Frykten for å fremføre skulle også styre valg av utdannelse og karriere. Hun valgte en trygg jobb i bank.
Men på kurs og lignende slapp hun ikke unna. Da måtte hun gjerne gjennom presentasjonsrunder. For slike tilfeller fikk hun legen til å skrive ut beroligende piller.
Tale - aldri i livet!
En dag ble hun bedt om å holde en «Takk for maten-tale» av sjefen på bankens julebord. Bare tanken fikk henne nesten til å besvime. Sjefen hennes syntes det var rart da hun takket nei. Han kjente henne som en utadvendt medarbeider, ofte med en artig historie på lager. I lunsjen var det ikke noe problem, men å stille seg opp foran 50 ansatte og holde tale? «Aldri i livet», svarte Siri. Hun ble likevel sittende og drodle litt på en tekst. Etter en stund satt hun der med et manus hun likte. «Trist at ingen får høre den», tenkte hun og la bort talen.
På vei hjem fra jobb samme dag gikk hun innom en bokhandel. I en tilbudskasse fant hun en slitt paperback som beskrev panikken mange har for å ta ordet i forsamlinger. Da falt det noen brikker på plass for Siri. Hun forsto at hun kunne gjøre noe med det. Men det krevde en innsats. Hun hadde fem uker til julebordet og et manus. Siri bestemte seg for at dette skulle hun få til.
- Den mestringsfølelsen jeg kjente etter vel gjennomført tale, er vanskelig å beskrive, sier Siri.
Hun tenkte også mye på dem som går gjennom livet uten å få brukt ressursene fordi redselen for å ta ordet i forsamlinger er for stor. Slik ble tanken om å starte taleskrekk-kurs for andre født.
Kurs for vettskremte
Først i 2005 holdt hun sitt første taleskrekk-kurs. Der kunne kursdeltagerne øve seg på presentasjonsteknikk i trygge omgivelser.
Siri understreker at god presentasjonsteknikk ikke er noe man kan lese seg til.
- Du må praktisere og eksponere deg selv, helst i trygge omgivelser. Med gode opplevelser og følelsen av mestring kommer selvtilliten.
- Mange tror de er et håpløst tilfelle, men det handler om å lage nye adferdsmønstre. Du må ta tak i det fysiske, omprogrammere, og du må eksponeres for det ubehagelige. Husker du da du lærte å sykle? Du trodde aldri du skulle klare å holde balansen, Men når du først har lært å sykle, glemmer du det ikke. Forutsatt at du er villig til å gjøre den innsatsen og jobben som kreves, kan du bli en mester i å holde taler, sier Siri.
- En form for sosial angst
Psykolog Geir Tafjord (bildet) er spesialist i klinisk psykologi ved Sykehuset Innlandet HF, DPS Gjøvik. Han sier at taleskrekk er en form for sosial angst, og mener at det ikke er selve talen eller det å holde tale vi er redd for.
- Det handler egentlig om redselen for andres reaksjoner, sier han.
Han forklarer at frykt og angst er et alarmsystem som varsler oss om farer.
Hjerneforskningen viser at dette systemet er urgammelt. Frykt-/angstsystemet har vært svært viktig for at vi skal oppdage farer og dermed overleve. Når farealarmen går, forbereder hjernen seg på tre mulige reaksjoner. Enten kan vi kjempe, flykte eller spille død. Kroppen forbereder seg på faren. Det strømmer stresshormoner ut i kroppen. Hjertebank skyldes at kroppen mobiliserer enormt med energi for enten å kjempe eller å flykte.
- Mange av rådene til Siri Skyttemyr er gode. Vi kan påvirke og roe ned angsten ved måten vi tenker og møter den på. Ved å puste rolig eller snakke trøstende til oss selv, skrur vi av alarmen. Eksponering for farer hjelper hvis vi er trygge og forstår alarmsystemet. Samtidig er det viktig at angsten er innenfor hva vi tåler, og at vi kjenner en form for kontroll, sier psykolog Geir Tafjord.
- Tenk på publikum som dine venner
Saher Sourouri (bildet) er klinisk psykolog tilknyttet HelpLink psykologsenter i Oslo. Han sier at taleangst er psykisk belastende og kroppslig plagsomt. Hans råd, når du blir nervøs, er å stoppe opp og spørre deg selv: «Hva er min rolle i samspillet med publikum?»
- Å formidle budskapet på en god måte, vil du kanskje svare. I så fall blir neste spørsmål: Står du inne for ditt budskap? Tror du selv på det du skal fortelle publikum? Hvis nei, ikke hold talen. Men hvis svaret er ja, spør deg selv hva er kjernen i det du skal tale om. Hva er viktigst å få formidlet til publikum?
- Sett opp tre punkter med det du synes er viktigst å få sagt under talen. Eller kanskje bare to eller ett punkt. Når du kjenner taleangsten komme, hold fokuset ditt på disse punktene. Glem alt det andre som måtte være viktig å tenkte på. Det er umulig å gjøre alt riktig. Tenk heller på din relasjon til publikum som et vennskap. Vær en god venn.
Gi det du kan gi, men overlat deres del av vennskapet til dem.