Ta kontroll over tiden
11 knep som gir deg bedre tid
Sjekk om du prioriterer tiden riktig.
Opplever du hverdagen som masete? Sover du urolig om natten på grunn av ugjorte oppgaver og tidsfrister som er vanskelige å holde?
Stresser du rundt for å rekke daglige gjøremål som butikkinnkjøp og henting av barn?
Ønsker du å styre ditt eget liv må du selv ta kontroll. Unngå at oppgavene samler seg i en uoversiktlig haug.
Hvis hverdagslivet føles som en karuselltur i altfor høyt tempo, kan det være på tide å ta noen grep.
I bunn og grunn handler dette om din holdning til tid og måten du velger å organisere tiden din på.
Viktig og haster
Et velkjent scenario hentet fra arbeidslivet: Du har sjekket e-post og skal i gang med dagens første oppgave. Da kommer en kollega bort og spør om en tjeneste - som selvfølgelig haster.
Det er da det er viktig å lære seg hvilke arbeidsoppgaver som er viktige og hvilke som haster.
- Dersom alle oppgaver havner sammen i en stor, uoversiktlig haug, blir det fort stressende. Da går du rundt og husker på alt du skulle ha gjort - og "alt" blir veldig mye. Det er i seg selv stresskapende. Dersom du venner deg til å sortere haugen etter viktighet, så er det lettere å prioritere bort det som ikke blir så viktig. Eller i hvert fall prioritere det ned, sier Morten Müller-Nilssen.
Han er organisasjonspsykolog, HR-direktør og forfatter av boken "Tidsinnstilt", en bok om prioriteringsprinsipper han har skrevet sammen med Jan-Sverre Syvertsen.
Lær å si nei
Å si nei til andre er noe mange sliter med.
En bra øvelse kan være å si: «Du, den oppgaven der skulle jeg gjerne ha hjulpet deg med, men jeg har dessverre ikke kapasitet nå. Det er så mye annet som er viktigere for meg å få gjort, derfor må jeg nok si nei.»
Er du i tvil om forskjellen på viktige oppgaver og hasteoppgaver?
Viktige oppgaver bringer deg nærmere målene dine. Det kan være dagens eller ukas mål, men enda oftere dreier det seg om overordnede mål i livet; ta av noen kilo eller rette opp det skrantende forholdet til kjæresten din. Dette er ting som kan utsettes, men som er viktige i det lange løp.
11 knep som tar tiden tilbake
- Sorter arbeidsoppgavene etter viktighet og vanskelighetsgrad.
- Lær deg å si nei - med god samvittighet
- Tren deg selv å velge bort
- Sørg for tilstrekkelig tid og energi til å løse oppgavene
- Tren din egen disiplin og vilje
- Sjekk om du er mer opptatt av andres forventninger enn av dine egne
- Finn ut hva som skjer de gangene du ikke utsetter oppgaver, og se om du kan lære noe av de situasjonene
- Prøv å bryte utsettelsesmønsteret tidlig ved å snakke med en god venn, partner eller en profesjonell
- Ro ned mot kvelden. Ikke jobb eller tren hardt helt frem til leggetid
- Sørg for å være tilstede i ditt eget liv
- Prioriterer familie og venner foran smarttelefonen
Kilde: Organisasjonspsykologene Morten Müller-Nilssen og Jan Christophersen
Hasteoppgaver krever ofte, eller gir inntrykk av å kreve, umiddelbar handling. Disse oppgavene kommer ofte fra andre mennesker, og handler om deres mål.
24 timer til disposisjon
- Du har 24 timer til disposisjon, og det er du selv som bestemmer antall oppgaver og hva som er viktigst. Vi må trene oss i å velge bort. Det er ikke en tidsklemme folk opplever, men en prioriteringsklemme, mener Jan Christophersen, psykolog og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi.
Han har skrevet boka "Veivalg. Selvledelse i praksis" og har jobbet med teamutvikling i store virksomheter.
Det aller viktigste er å sortere gjøremålene ut fra hva som er viktig og uviktig. Deretter må du har tilstrekkelig tid og energi til å løse den.
Hva utsettelser av arbeidsoppgaver gjør med oss mennesker, kan være veldig forskjellig, ifølge organisasjonspsykolog Morten Müller-Nilssen:
- Noen, kanskje de menneskene som er mest irriterende for andre, kan utsette i bøtter og spann, uten at det gjør dem noe. Andre, mennesker som er mer irriterende for seg selv, blir kjempestressa bare ved noen veldig få utsettelser, forklarer Morten Müller-Nilssen.
Handlingslammelse
Organisasjonspsykolog Jan Christophersen peker på at stadige utsettelser skaper dårlig samvittighet, opplevelse av å mangle kontroll i livet og handlingslammelser som apati,nedstemthet og stress.
- Mangler du en kompassnål for å finne ut av "hva som er viktigst av de viktige tingene", blir det vanskelig. Øv deg selv på å sette grenser, prioriter etter verdier, sorter etter vanskelighetsgrad og tren din egen disiplin til å gå den ekstra mila for de viktige oppgavene, råder Jan Christophersen.
Morten Müller-Nilssen mener utsettelsesproblematikken kan løses ved å se på det underliggende. Handler dette om dine egne forventninger eller har du adoptert andres forventninger? Gjør du dette fordi det er viktig for deg selv eller for noen andre?
- Dersom du i stor grad gjør ting som er viktigere for andre enn seg selv, vil du lettere utsette, forklarer psykologen.
Baller utsettelsene på seg over tid, vil resultatet være redusert selvtillit og manglende opplevelse av å mestre. Det blir en vond spiral. Løsningen er å bryte dette tidlig ved å snakke med en god venn, partner, eller en profesjonell. Finn ut hva som skjer de gangene du ikke utsetter, og se om du kan lære noe av de situasjonene.
Fellen de fleste går i når det kommer tid og prioritering er at vi ikke har gjort grunnjobben med å finne ut hva som egentlig er våre hovedprioriteter i livet. Alt er ikke like viktig. Si nei. Og lær deg forskjellen på de små og de store tingene, slik at du kan gjøre de små tingene med én gang.
- Mange gjør også for mye på kvelden, noe som ødelegger nattesøvnen. Det er hverken lurt å trene hardt eller stupe i seng etter å ha jobbet hardt helt til leggetid, sier organisasjonspsykolog Morten Müller-Nilssen.
Vær tilstede
Den siste fella dreier seg om fravær av tilstedeværelse.
- Vi ser verden gjennom filteret som heter smart-telefon: vi tar heller bilder enn å se det med egne øyne, vi forteller heller om det på Facebook enn til kjæresten ved siden av i sofaen, vi skriver mail eller melding med venner og kolleger heller enn å være nær med ungene våre. Det er noe vi kommer til å angre bittert på om noen år, mener Morten Müller-Nilssen.
Helsegevinsten med å styre egen hverdag er høy. Opplevd livskvalitet er nært knyttet det daglige livet, og vi vet etter hvert mye om kostnadene - både individuelt og som samfunn - av stressrelaterte lidelser.
- Du får en opplevelse av å "sitte foran i bussen" og styre ditt eget liv. Det kan forebygge opplevelsen av å bli drevet av oppgaver og forventninger du ikke klarer å innfri på, som igjen kan oppleves som stress og forårsake grader av uro og nedstemthet, sier Jan Christophersen.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les mer:
Hvor effektiv er du på jobben?
Derfor blir du tjukk av stress
Denne saken ble første gang publisert 11/01 2013, og sist oppdatert 24/06 2017.