Stressmestring
Så viktig er en god buffer
Slik får du overskudd og tid til deg selv.
Kjenner du at familiens, venners og sjefens høye krav til deg tærer på kreftene? Ved å gi deg selv noen pusterom, kan du styre unna både unødvendig stress og sykdom.
I dag skal kvinner være aktive og vellykkede på alle områder, både i yrkeslivet og hjemme. Dette forventes av samfunnet og den enkelte av oss.
Mange kvinneroller
- Alle forventningene og rollene dagens kvinner forsøker å leve opp til, gjør dem ekstra sårbare. Spesielt i en hverdag som ofte er så hektisk og krevende at mange ikke får bygget opp tilstrekkelig bufferkapasitet til å håndtere ekstrabelastninger, sier dr.med. Eva Albertsen Malt, klinikksjef i Psykisk helse hos Aleris Helse i Oslo.
Hun mener kvinner trenger en bufferkapasitet slik at de kan takle ekstrabelastninger. En for liten bufferkapasitet gjør oss sårbare for helseplager og sykdom.
Forsker, dr.scient. Hilde Grønningsæter er ekspert på stress. Årsaken til at mange blir så slitne at de føler seg utbrent, mener hun er mangelen på å bli sett og verdsatt, og en kvinners manglende evne til å sette grenser for seg selv.
- Vi skal klare alt, mann, barn, hus og jobb, venninneturer, familieturer, tur med mor, vi skal trene, kjøre barn til trening og drikke rødvin, sier Grønningsæter til Bedre Helse.
Lag rom i hverdagen
For å øke bufferkapasiteten må kvinner lære seg å sette grenser og huske å prioritere seg selv høyere med jevne mellomrom.
- Det er viktig at kvinner ikke glemmer seg selv i hverdagen. At de setter av tid til ting som gir dem glede og overskudd. Dette er en oppgave som er like viktig som andre oppgaver, uansett hvor mye annet kvinnene føler de bør gjøre i stedet, mener Albertsen Malt.
- Kvinner som helt glemmer seg selv, vil før eller senere gå på en smell.
Hun tror mange kvinner med omsorgsoppgaver føler at det er egoistisk å prioritere seg selv.
- Det strider litt imot vår natur, for vi kvinner skal jo alltid ta oss av andre. Men ved å ta bedre vare på oss selv, så tar vi også vare på de rundt oss, fastslår Albertsen Malt. Hun råder kvinner til å legge inn et lite rom i hverdagen til seg selv for å forebygge stress og psykiske- og fysiske helseplager.
Kjønnsforskjeller
Lettere former for angst og depresjon er omtrent dobbelt så vanlig blant kvinner som blant menn, noe Albertsen Malt tror skyldes flere ting.
- Kvinner grubler nok mer over ting enn menn, og vi oppsøker gjerne også hjelp tidligere. Menn kan ha et annet reaksjonsmønster ved stress og belastninger. De tyr kanskje lettere til alkohol eller reagerer med aggresjon, sier Albertsen Malt.
Men hun tror det kan handle mer om ulike uttrykksformer.
- Det er nok ikke bare kulturelle forhold som gjør at menn og kvinner lever forskjellig. Vi er også ulikt skrudd sammen fra naturens side. Oftest er det kvinnen som har kapteinsansvaret hjemme. De fleste menn i dag hjelper til, men fortsatt er det nok i de aller fleste hjem kvinnen som har hovedansvaret.
Det er hun som planlegger, organiserer og bekymrer seg for at ikke alt kommer til å gå etter planen. Oftest er hun hovedorganisatoren når det gjelder husarbeid, barna, fritidsaktiviteter, ferier, foreldre, svigerforeldre og pleie av familiens sosiale omgang, sier Albertsen Malt.
- Hun er som regel også i full jobb siden det i dag er få familier som prioriterer å klare seg med én inntekt. Mens mannen kanskje kan hente seg inn i helgene og samle krefter til en ny uke, har kvinnen ofte mye hun føler hun må ta igjen når helgen kommer. Den brukes ikke til å slappe av. Drives dette for langt, kan stressnivået bli høyt, mener Albertsen Malt.
Akseptere kjønnsforskjellene
Albertsen Malt tror likevel ikke løsningen er at kvinner skal bli mer lik menn, eller omvendt. Hun tror mer på aksept av kjønnsforskjellene.
- Kvinner og menn er ulike. Vi tenker forskjellig, og vi prioriterer forskjellig. Dette er noe vi må ta innover oss og akseptere i stedet for å gå rundt og irritere oss over at menn ikke tenker og handler akkurat som oss, sier Albertsen Malt.
Hun ser at kvinner er mer samvittighetsfulle, tar mer ansvar, vi bryr seg mer og ser mye mer enn menn gjør.
- Vi ser at vinduene er skitne, og vi vet at det er på tide at vi besøker foreldrene våre. Jeg tror kvinner verken kan eller egentlig vil, forandre seg der. Det er slik vi kvinner er skapt. Vi klarer ikke å la være å bry oss. Det er ikke slik at mennene ikke ønsker å gjøre det samme og at de irriterer oss med vilje, sier Albertsen Malt. Hun sier at både kultur og natur spiller inn, men at dette ikke betyr at kvinner bare skal gi opp, bite tennene sammen og gjøre alt selv.
- Hvis vi aksepterer at vi er ulike, blir det også gjerne lettere å samarbeide om å løse utfordringene. De fleste menn ønsker jo å delta og dele oppgavene i hjemmet, hvis vi ber dem om det - uten å irritere oss over at de ikke så det samme som oss, tror Albertsen Malt.
Professor Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Agder synes at spesielt småbarnsmødre kan bli flinkere til å senke listen over krav se stiller seg selv og andre.
- En mann sa til meg at han ikke skjønte hvorfor klærne må brettes og legges i skapet, når han skal bruke dem morgenen etter. Han har et poeng. Kanskje vi kvinner skaper oss for mye arbeid, spør Lilleaas, ifølge Bedre Helse.
Ta det i tide
Mange kvinner tror nok de er ferdige med den mest hektiske tiden når barna er blitt større og mer selvstendige. Men da er ofte tiden kommet til at foreldre og svigerforeldre begynner å bli gamle. Barnebarna ønsker vi jo også gjerne å stille opp for.
- Omsorgsoppgaver bringer både glede og belastninger. Og uansett alder faller vanligvis det meste på kvinnene. Vi ser og vi føler ansvar. Da er det viktig at vi ikke glemmer oss selv og husker at vi også kan be andre om å bidra, råder Albertsen Malt.
Med liten bufferkapasitet kan en liten ekstrabelastning være alt som skal til for at du blir syk, noe som ofte kan ende med en sykemelding som kunne vært unngått.
- Derfor er det viktig å prøve å gripe tak i tingene før du ender der. Finn ut hva som er uheldig i måten du håndterer livet ditt. Prioriterer du galt? Hva bør du gjøre annerledes? Glemmer du deg selv? Sett deg ned og vurder situasjonen din. Kjenn på kroppens signaler. Alle har en plikt til å ta vare på seg selv, i tillegg til å ta vare på andre. Ingen er tjent med at du kollapser, påpeker Albertsen Malt.
Faresignalene
- Søvnproblemer (våkner om natten og bekymrer deg for om du rekker alt).
- Tretthet, uopplagthet.
- Hodepine.
- Føler deg stresset og irritabel det meste av tiden.
- Føler at du ikke har noen gnist. Kjenner liten glede. Alt er tungt.
Dette er tegn på at noe ikke er som det skal. Skyldes det at du er i ferd med å strekke strikken for langt? Da er det viktig å identifisere hva som tynger for mye og gripe tak i tingene - før du blir syk.
SLIK BYGGER DU EN GOD BUFFER
1. Husk deg selv
Pass på å legge inn noen rom til deg selv. Bygg opp bufferkapasiteten din ved å ta deg fri til å gjøre ting som du synes er hyggelige, som gjør deg glad og gir overskudd.
Dra på venninneturer, syng i kor, tren - finn din ting. Og hold avtalen til deg selv. Det er viktig at du ikke glemmer å ta hensyn til deg selv. Du er ikke mindre viktig enn andre.
Hvis ikke du tar hensyn til deg selv, kommer ikke andre til å gjøre det, heller. Skriv avtalene med deg selv inn i kalenderen din og hold dem. Får du for mye å gjøre, er det andre ting som må nedprioriteres.
2. Positive mennesker
Unngå mennesker som kun tapper deg for energi. Vær heller sammen dem som gir deg energi, støtte og inspirasjon. Men dessverre kan vi ikke alltid velge de mennesker vi omgås.
Dette gjelder for eksempel i arbeidslivet. Da kan det være lurt å finne en måte å samarbeide med negative mennesker på uten at de samtidig tapper deg for energi.
Kanskje er det lurt å sette seg ned med en nær venn og si hva som plager deg høyt. Mange oppdager at ved å si ting høyt, finner de også løsninger.
3. Lag prioriteringsliste
Klarer du ikke å la være å bry deg? Da må du være bevisst på prioriteringene dine. Dessverre så er det ikke tid til alt, uansett hvor mye lyst vi har. Vi må velge.
Tenk igjennom hva som er viktigst for deg. Hva bør være nummer én, to og tre? Vær klar og nøktern.
Hva trenger du for å fungere i hverdagen? Hva klarer du deg egentlig godt uten? Er det noe du kan stryke eller nedprioritere på listen? Er du realistisk?
Ikke ta på deg for mange oppgaver og evaluer prioriteringslisten om en stund. Lag pusterom slik at du lett kan takle uforutsette ting. Du er ikke lat fordi du ikke har en fullstappet dag!
4. Sett grenser
Lær deg å sette grenser. Selv om du ønsker å være snill pike og si ja til alt, må du være realistisk. Det er viktig å si nei innimellom.
5. Senk kravene
Her kan man lære mye av menn. De bryr seg ikke like mye om at gardinene er skitne, at gulvet ikke er nyvasket, eller at det er litt rotete.
Dersom det er viktig for deg med rene gardiner må du selvfølgelig få lov til å vaske dem og sette opp rene gardiner, men du har mye å vinne på å godta at alt kan ikke være helt perfekt hele tiden. Det kan kreve litt tilvenning.
6. Gjør nødvendige endringer
Hva klarer du akkurat nå? Vær ærlig med deg selv. Må du endre livsstil? Bør du gå ut av forholdet du er i? Bør du få deg en mindre belastende jobb?
Kjenn etter hva som føles mest riktig for deg uten å bry deg om hva andre mener om valget ditt.
Har du for eksempel små barn og kjenner at en permisjon er det mest riktige for deg akkurat nå, er det ingenting å skamme seg over. Det er tross alt du som sitter med hovedansvaret. Verden går ikke under fordi du ikke prioriterer yrkeslivet ditt på noen år. Verden vil fortsatt være der.
7. Be om hjelp
Siden kvinner oftest tar ansvar, ser hva som bør gjøres og styrer med det meste i hjemmet, må hun også være den som delegerer oppgavene til de andre i familien.
Du kan ikke gjøre alt selv. Ber du om hjelp, vil du etter hvert oppdage at du ikke trenger å be så mye lenger og at de rundt deg ønsker å bidra hvis du, helt konkret og uten anklager, forteller dem hva du trenger hjelp med.
8. Aksepter ulikheter
Kvinner og menn er ulike. De fleste kvinner ønsker nok ikke å bli som menn, og de fleste menn ønsker nok ikke å bli som kvinner. Aksepter at mannen din er annerledes og be han heller om hjelp i hverdagen.
Fortell han hva og hvordan han kan hjelpe deg, uten å bli frustrert over at du må fortelle han det. Ikke vær diffus. Vær tydelig når du spør.
For eksempel: «Kan du gå tur med hunden hver morgen?». Bli mer tydelig med deg selv og partneren din, selv om det innebærer litt jobb i begynnelsen.
9. Venninnegruppe
Venninner kan nok hjelpe mange kvinner med å takle hverdagen. Lag en gruppe sammen med andre kvinner i samme livssituasjon som deg.
Det hjelper å ha et sted der du kan dele erfaringene dine, få råd, blåse ut og få støtte for prioriteringene dine.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
8 tegn på at du har et helseproblem
Slik finner du din biologiske alder
Denne saken ble første gang publisert 30/10 2011, og sist oppdatert 24/06 2017.