Slik trener du hjernen
Det er særlig én ting du kan gjøre for å trene hjernen
Nei, det er ikke å løse kryssord.
Stimulering av hjernen
Olav Hoel Dørum, Mensa Norges Ombudsmann, har følgende tips for å holde hjernen skjerpet:
- Hold deg i fysisk form og få nok søvn.
- Er du for eksempel student og fordyper deg i et spesielt fag, kan du leke deg litt med dette faget. Prøv for eksempel å finne nytteområder utenom eksamen. Er det noe du kan bruke det til på fritiden? Problemer du kan løse i hjemmet?
- Jo mer du vet om et fag eller et tema, jo lettere er det å skape nye tanker og spinne videre.
- Vis generell nysgjerrighet i livet. Trykk "random"- knappen på Wikipedia, utforsk andre kulturer, musikk, mennesker og så videre. Det meste gir ingen konkret avkastning, men av og til finner du noe informasjon du kan bruke, eller noe som setter deg på andre ideer. Du kan også prøve å forklare informasjonen du har funnet for en tiåring, se om vedkommende skjønner det. Da tvinger du deg til å komme til kjernen.
I dag fokuserer vi mye på kroppens utseende og dens funksjoner, men én del av kroppen som kanskje oftest går i glemmeboken, befinner seg i topplokket. Nemlig hjernen.
For hjernen bør behandles som en muskel, den også:
- Nervecellene i hjernen vår trenger trening, hvile, mat og et stimulerende miljø for at vi best mulig skal kunne være konsentrerte, lære og danne minner, forteller Tirill Medin, førsteamanuensis og hjerneforsker ved Paramedic ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Nerveceller visner hen
Når vi lærer nye fakta og evner å huske dem, skjer en endring i hjernen vår, ifølge forskeren.
- Det er mulig fordi hjernen er plastisk, det vil si at hjernen er formbar og kan endres både strukturelt og funksjonelt. Jo mer et spesielt nervenettverk i hjernen brukes, jo mer effektiv blir kommunikasjonen mellom nervecellene i nettverket, forklarer Medin.
- Motsatt vil nerveceller som ikke er i bruk, svekkes og visne hen. Både miljøet vi er i og vår egen atferd kan påvirke hjernens plastisitet, sier hun.
Olav Hoel Dørum kan mye om intelligens. Han er Mensa Norges Ombudsmann, og har blant annet laget oppgavene i foreningens nettest som du kan gjennomføre for å sjekke din IQ.
Hoel Dørum er bekymret for at vi ikke trener oss opp til å huske og lære.
- Vi blir flinkere til å vite hvor vi skal lete fremfor å kunne noe. Kunnskap former holdninger. Jeg er redd for at vi etterhvert vet mindre om verden om vi slår opp ved behov og ikke utvikler disiplinen som trengs for å jobbe systematisk over tid, sier han.
Enkelte vil hevde at vi lever i et mer inaktivt samfunn enn noen gang, og kontorjobbing får mye av skylden.
Dette gjør også noe med selve hjerne-helsen:
- Jeg tenker at vi bruker hjernen på en annen måte enn før. Kanskje dette med at vi blir avbrutt hele tiden og ikke holder oppmerksomhet på én ting kan være negativt, sier Johanne Egge Rinholm, som også forsker på hjernen ved Oslo Universitetssykehus.
Stillesitting og stress negativt
Om du ønsker å holde topplokket skjerpet og våkent, er det særlig én ting du skal være bevisst på, ifølge Rinholm:
- Studier viser at det er en link mellom det å sitte mye stille og å få dårligere hjernefunksjon, forteller forskeren.
Nettbrett og kos med tv-serier hjemme hjelper ikke på:
- Jeg har ikke funnet konkrete forskningsstudier på friske mennesker, men det ser ut som at mye passiv tv-titting kan ha negativ effekt hos mennesker som allerede har kognitive problemer, sier Rinholm videre.
Medin mener at når det gjelder digitale hjelpemidler er det viktig å passe på at dette ikke blir en tidstyv for søvn, eller at behovet for å være online skaper et langvarig stress. Det er ikke bra for hjernehelsen:
- Forskning viser at kronisk stress er noe av det som mest reduserer hjernens evne til å yte. I mus utsatt for kronisk stress vil det skje en endring i signalsubstanser som er viktig for kommunikasjonen mellom nevronene i hjernen; nervecellene kan krympe og i verste fall dø, sier Medin mens hun understreker:
- Dette gjelder dog ikke stress i forbindelse med for eksempel en muntlig presentasjon, men heller langvarig stress som pågår over tid.
Likevel trenger du nødvendigvis ikke ha dårlig samvittighet når du tilbringer tid foran tv eller med data - hvis du husker på én ting:
- Det er ikke tvil om at variasjon er det som trimmer hjernen best. Dermed er det greit med tv-og dataunderholdning så lenge du også utfordrer deg på andre områder, understreker forskeren.
20 minutter med fysisk aktivitet
Rinholm mener at det er særlig én ting som vil holde hjernen skjerpet og skarp:
- Noe som har en klar effekt på hjernefunksjon er fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet ser ut til å bedre hukommelse og evnen til å lære. I tillegg kan fysisk aktivitet begrense den reduksjonen i hjernefunksjon som skjer etter hvert som man blir eldre, forteller Rinholm.
Hun rådet derfor at du for eksempel tar deg en joggetur flere ganger i uken.
Medin støtter dette fullt ut:
- Fysisk aktivitet er en viktig faktor som kan bidra til økt læring og hukommelse. Forskning har vist at mus som løper i løpehjul får flere nydannede nerveceller i hippocampus i hjernen, sier hun.
Denne delen av hjernen er spesielt viktig i læring og hukommelse, og nervecellene som nydannes her kan inkorporeres i eksisterende nettverk og bedre hukommelsen, ifølge forskeren.
- Mus som har løpt i løpehjul gjør det bedre på tester for læring og hukommelse enn mus som ikke har tilgang på løpehjul. Fysisk aktivitet øker også konsentrasjonen av en substans kalt brain-derived neurotrophic factor (BDNF) som øker vekst, kommunikasjon og overlevelse av nevroner i hjernen, forteller Medin.
Og du behøver slett ikke trene særlig lenge per dag for å stimulere hjernen, ifølge forskeren:
- Det er tilstrekkelig å være fysisk aktiv i 20 minutter per dag for at hjernen skal få en positiv treningseffekt!
Og sammen med fysisk aktivitet, mener Rinholm at det er lurt å gjøre varierte oppgaver hver dag:
- Heller det enn å sitte med det samme kryssordet eller hjernetreningsspillet hver dag, tipser hun.
Vær obs på dette
I tillegg til nok fysisk aktivitet og varierte oppgaver, er det også tre andre faktorer du bør ta hensyn til.
Her er Medins tips:
Søvn:
- Når vi sover er det fremdeles masse aktivitet som foregår i hjernen, men dette skjer uten at vi blir stimulert med sanseinntrykk. Søvnen gir hjernen mulighet til å fordøye alt vi har opplevd, derav utrykket "jeg må sove på det". I mus som er søvndeprivert, vil kommunikasjonen mellom nervecellene bli mindre effektiv, og de får vanskeligheter med å huske. Det å unne seg nok søvn er dermed noe en bør unne seg!
Mat:
- Ernæring har også en betydning for å holde hjernen i form. Polyfenoler som er en type antioksidant, har en positiv effekt på nydannelse av hjerneceller, og kan også øke dannelsen av reseptorproteiner som er viktige i læringsprosessen. Hvis du ønsker å spise skikkelig hjernemat, kan du spise for eksempel blåbær, spinat eller valnøtter.
Godt miljø:
- Videre viser studier i mus at det å være i et såkalt rikt miljø vil være helsefremmende for hjernen. Både kontaktpunkter mellom nerveceller, nydannelse av nerveceller og BDNF vil øke hos mus som har tilgang til eksempelvis klatrestiger, hus, tuneller eller andre utfordrende gjenstander. Hvis du vil skape ditt eget rike miljø er et stikkord her variasjon. Gå en annen vei enn du pleier til jobb, lag en ny middagsrett, prøv en ny aktivitet, lær å spille et instrument, løs kryssord, vær leken og bruk flere sanser som syn, lukt, smak og hørsel. Da trimmer du hjernen ved å aktivere eksisterende nervenettverk og til å utvikle nye.
Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.
Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!