Røykestopp
Slik sparte de 1,5 millioner kroner
Dette motiverer røykere til å slutte.
I 1973 var 51 prosent av alle norske menn og 32 prosent av norske kvinner dagligrøykere. Blant mannfolk mellom 35 og 64 år røyket nesten 60 prosent daglig, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Bare 60 prosent? Når jeg ser for meg gubbene fra oppveksten i Nord-Norge på 80-tallet, så røyket de alle og én. Fiskere, snekkere, bønder, lærere og butikkansatte - de hadde alltid en ferdig rullet, eventuelt halvrøykt sneip, øverst i rullingsposen. Nå er de vekke.
Andel røykere er halvert
Fra 1973 til årtusenskiftet stumpen halvparten av karene i dette landet røyken for godt.
Rundt årene 1999-2002 var det like mange menn og kvinner som røyket, i overkant av 30 prosent. Nå er tallet halvert. Antall nordmenn som røyker daglig har gått ned fra 29 til 16 prosent de siste ti årene. Nedgangen gjelder alle aldersgrupper og begge kjønn. I 2012 var det kun 7 prosent i aldersgruppen 16-24 som røyket daglig.
Andelen av-og-til-røykere er 11 prosent blant menn og 10 prosent blant kvinner.
Hva er det som får Ola og Kari til å rømme fra røyken?
Jeg kunne selvsagt ha spurt en av mine gamle sosiologiprofessorer fra Blindern, og de ville ha sagt at det ikke lenger er kult å røyke. Rollemodellene er vekke, identitetene som "ikke-røyker" er lettere tilgjengelige enn identitetene som røyker. James Dean er død, filmhelten tenner ikke sigaretter lenger og tobakksindustrien er dømt. Om ikke nord og ned, så rett vest - i det amerikanske rettssystemet.
Eks-røykerne blant oss
I stedet for å ringe til Blindern spør jeg de rundt meg. Blant mine nærmeste kolleger i helseredaksjonen, et par armlengder unna i kontorlandskapet, finner jeg nemlig fire kvinner med førstehåndskjennskap til røyking, og ikke minst røykeslutt.
De er 44-60 år gamle, begynte å røyke som tenåringer, røyket 15 sigg om dagen i 15-20 år. De forsøkte å slutte utallige ganger og lyktes omsider for 18 år siden, sånn i snitt.
- Jeg husker jeg likte å ta meg en rullings på senga og en kopp kaffe mens jeg leste en god bok. Det var kos! Og nå er jeg redaktør i Bedre Helse, og røykfri. Sånn kan det gå, oppsummerer Grethe Rønningen.
Journalist Bjørg Engdahl stemmer i:
- I mange år var tobakken var det første jeg grep etter på morgen, og det siste jeg la ifra meg om kveldene. Røyk og kaffe først, så frokost. Hver kveld etter at ungene var lagt, satt jeg på utetrappa og pattet på sigaretten i all slags vind og vær. For et forbilde! Sigaretten var som et kinderegg; trøstepinne, timeout-unnskyldning og ga meg den giftdosen kroppen var så sørgelig avhengig av, sier Engdahl.
Nikotin er et av de mest avhengighetsskapende stoffene vi kjenner til. Det virker lynraskt på de kjemiske belønningssystemene i hjernen, som skiller ut lykkestoffene endorfin, dopamin og noradrenalin.
- Jeg hadde også en fjerde grunn til å røyke: Jeg skrev bedre når jeg kunne røyke! Trodde jeg, sier Engdahl.
Journalistkollega Anlaug Sanderød sluttet å røyke av forfengelighetsgrunner.
- Jeg fikk gule tenner, skittengrå hud og flatt hår. Som nummer to kom helsa. To bekjente døde av lungekreft like forut for røykeslutten, forteller Sanderød.
Kollega Merete Holger Storli sier det sånn:
- Jeg så meg i speilet og tenkte at heretter får du ingenting gratis, jenta mi.
Egen helse er viktigst
Ingrid Holsæther er røykesluttveileder i Eidskog kommune. Hun har erfaring med røykere som ønsker å slutte eller trappe ned forbruket.
- De fleste er over 50 år gamle, har røyket i 20-30 år og oppgir egen helse som viktigste grunn til at de vil slutte, sier Holsæther.
Og det hjelper å slutte, uansett hvor lenge du har røykt. En norsk helseundersøkelse viser at eks-røykere er like sunne som de som aldri har røyket.
- De som hadde vært røykfrie i fem år, hadde samme dødelighet som de som aldri hadde røykt. Dette viser at det hjelper å slutte selv om man har røykt i mange år, sa forsker Kjell Bjartveit til Klikk.no.
Økonomiske grunner til å kutte ut røyken er det ikke så mange som oppgir, men press fra barn og barnebarn opplever Holsæther at mange legger vekt på.
- Det er stor individuell variasjon, og noen klarer å slutte på dagen. De aller fleste som røyker tenker på å slutte, men ofte er det røykesluttkampanjer eller legebesøk som trigger et ønske om å slutte, sier Holsæther.
Hoste, røyklukt og frykt for kreft
Bedre Helse-redaktør Grethe Rønningen legger vekt på helsa:
- Jeg merket at jeg hadde hoste om morgenen og så synes jeg at det alltid luktet så innmari røyk av meg. Han som var kjæresten min på den tiden, røykte ikke selv, og han prøvde å oppmuntre meg og egentlig fortelle meg hvor teit det var å røyke for både kropp og lommebok. Tror kanskje denne milde hintingen fikk meg til å bli mer og mer klar mentalt for å stumpe røyken, sier Rønningen.
- Jeg var 35 år, mor til tre, hadde røkt mer og mindre i 20 år, hadde røykhoste, stadig frykt for lungekreft og var fryktelig avhengig av røyken, forteller Bjørg Engdahl.
«Jeg vil ikke at du skal dø!!»
- Det at min far, som jeg anså som en evig og innbitt røyker, som jeg ble stadig mer helsebekymret for, faktisk klarte å slutte etter 40 år, motiverte meg til nok et røykekuttforsøk. I tillegg hadde min datter begynt å mase på meg for å få meg til å slutte, sier Engdahl.
Datteren brukte alle midler: Gråt, tryglet og skrev lapper: «Mamma, det eneste jeg ønsker meg i 7-årsgave er at du slutter å røyke. Jeg vil ikke at du skal dø!!»
- Min identitet som røykende mamma ble mer og mer ubekvem. Jeg hadde også en ti år gammel sønn. Hva hadde jeg å stille opp med av argumenter, hvis han begynte å smugrøyke om noen år?
Mye tyder på at røyking er hakket farligere for kvinner enn for menn.
- Kvinner blir oftere sykere av tobakksrelaterte plager enn menn, bekrefter Mari Larsen, assisterende generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
Representative historier
Seksjonssjef i Røyketelefonen, Bjørn Andreas Bang, sier at historiene til mine kolleger i helseredaksjonen er representative for dem som vil slutte å røyke.
- Dette er veldig gjenkjennelig. En av veilederne våre her sier at «å lese disse intervjuene er som å være på jobb på Røyketelefonen!», kommenterer Bang.
Forskjellen er at mine kolleger brukte andre hjelpemidler enn mange av de som forsøker å slutte i dag.
- Røyketelefonens veiledere snakker med hundrevis av røykere og forhenværende røykere hvert år. Alle har sine personlige, fargerike historier og sine minner knyttet til det å røyke, og til det å slutte å røyke, opplyser Bang.
Prøver seg frem
Motivasjonen varierer også og handler ofte om hvor man er i livet.
- Kjærester, barn, helse og utseende er noen av de argumentene for røykeslutt som nevnes her. Det er vanlig å prøve seg frem med ulike måter å slutte på før man kommer dit. Kurs, legemidler, gode venner eller en velformulert bok kan bidra til å gi dem som røyker noen gode knep for å komme seg gjennom røykesluttprosessen, mener Bang.
Vil du slutte?
Det kan være lurt å ringe Røyketelefonen 800 400 85 selv om man ikke har bestemt seg, men bare går og lurer på om man skal slutte.
Røyketelefonen tilbyr også oppfølging i inntil ett år, med inntil 12 oppfølgingssamtaler.
Ofte er det tiden etter at man har lagt bort røyken som er utfordringen. Risikosituasjoner som går igjen er sosiale sammenhenger der andre røyker, festlige lag med alkohol eller andre situasjoner den som har sluttet forbinder med å røyke.
Kilde: Seksjonssjef Røyketelefonen, Bjørn Andreas Bang
Det å komme frem til beslutningen om å slutte å røyke kan noen ganger ta lang tid.
- En samtale med Røyketelefonen kan «fremskynde» beslutningen. Vår samtalemetodikk er spesielt godt egnet til å sette i gang en endringsprosess, hjelpe folk til å ta en beslutning og til å klare å holde fast ved beslutningen, opplyser Bang.
Eksrøykere har i snitt fire forsøk bak seg før de lykkes.
Kurs, bøker og nedtrapping
- Den amerikanske røykekutt-forfatteren Allen Carr skal ha mye av æren for at jeg i dag er røykfri på tolvte året, sier Bjørg Engdahl.
- Jeg anser den boka som magisk, rett og slett. Flere venner anbefalte den varmt etter å ha klart å slutte, men "Stump røyken"-boka lå sikkert ulest i ett år før jeg tok fatt på den. Boka ble en øyeåpner for mitt mangeårige selvbedrag og resulterte i ett år uten røyk, røykekutt nummer fem. Jeg ga også boka til faren min. Han hadde røkt i 40 år, og er fortsatt røykfri!
Anlaug Sanderød prøvde å trappe ned røyken fra tid til annen, uten suksess. Det som til slutt virket, var et røykeavslutningskurs i forbindelse med jobben.
- Til slutt ble det så mange kjedelige og langtekkelige ritualer rundt det å skulle stumpe røyken, at jeg ikke gadd å slutte i det uendelige, men sluttet å røyke midtveis i kurset, sier hun.
Etter et par «helvetesmåneder» i 1987 gikk det greit for Merete Holger Storli å ikke røyke. Før det hadde hun utallige mislykkede forsøk.
- Dette var før de fleste metoder kom på markedet. Jeg prøvde først å bare røyke når det var alkohol med i bildet, og endte opp med å lage hver dag til en fest. Så prøvde jeg å bare røyke om sommeren, og endte med å strekke sommeren fram til jul. Deretter prøvde jeg å kutte sakte ned, det holdt fram til første fyllekule, sier Storli.
Nedtrapping, nikotintyggegummi, Allen Carr-boka, slutta.no, nikotinplaster og elsigaretter: Slik sluttet brukerne på Doktor Online å røyke.
Urter og sjikanerte pizzabud
Grethe Rønningen gikk også på kurs, med stor suksess.
- Jeg fikk sjansen til å bli med på et røykestoppkurs hos Dr. Kimo i Oslo. Dette høres kanskje litt mystisk ut, men det var altså en kombinasjon av kinesiske urter, mentale knep og støtte fra en gruppe hvor vi var i alt 14 røykere, forteller Rønningen.
Alle fortalte om sitt forhold til røyking, om motivasjon og så videre.
- Og så fikk vi kinesiske urter til å inhalere gjennom nesa. Neste dag skulle vi halvere antall sigaretter vi hadde oppgitt som normalt. Vi fikk beskjed om at dette var siste dag som røykere, og vi kunne røyke til midnatt. Det gjorde jeg! Vi fortsatte med gruppesamtaler og urter, først ukentlig så månedlig. Noen sliter psykisk, andre blir lett sinte - slik som meg. Jeg klikker i vinkel, kjefter blant annet på pizzabud som ikke finner adressen min og griner for den minste lille ting. Går opp i vekt.
Best å slutte sammen med andre
Røykesluttveileder Ingrid Holsæthers erfaring er at det ikke finnes noe generelt opplegg som fungerer for alle som ønsker å slutte.
- Veldig mange oppgir kos og belønning som grunn til at de røyker, og problemene med å slutte går på å finne en erstatning for denne kosen. Noen får faktisk en depresjon når de slutter å røyke, sier Holsæther.
Røykesluttveilederen mener det er mest effektivt å slutte sammen med andre.
- Det er bevist at det som fungerer best for de fleste, er når man kan dele erfaringer og råd og lære av andre som vil slutte, sier Holsæther, som er utdannet sykepleier.
Bli kjent med eget røykemønster
På røykesluttkursene hun holder gjennom Frisklivsentralen i Eidskog, møtes alt fra 8 til 18 røykere.
Nylig var det kursavslutning for en gruppe der alle hadde nådd sine mål, enten det var å bli helt røykfrie eller å røyke mindre enn før.
- Målet med kursene er å bli kjent med sitt eget røykemønster, og lære seg hvordan man kan bryte dette mønsteret.
Spart 1,5 millioner
- Instruktøren på mitt røykesluttkurs oppfordret oss til å sette av det som var røykepengene og bruke dem på noe bra, sier Grethe Rønningen.
Noen dro på Spa, andre på ferie eller kjøpte seg noe.
- Jeg satte 1500 kroner rett inn på sparekonto hver måned. Det har jeg fortsatt med i alle de 14 årene jeg har vært røykfri. Det er en motivasjon som holder deg unna røyken. Regn ut hva du sparer i året og se for deg hva du kan gi deg selv for de pengene, sier Rønningen.
Et raskt regnestykke viser at mine fire kolleger Grethe, Anlaug, Bjørg og Merete til sammen har spart 1,5 millioner kroner (i 2013-verdi) de årene de har vært røykfrie.
- I kontakten med innringer ligger det ikke i Røyketelefonens natur å fokusere på hva som ikke har fungert. I stedet forsøker vi å spørre og grave for å finne mestringshistorier i innringerens liv, og bruke disse formene for mestring til å kutte røyken også, sier Bang.
Han legger til at de aller fleste som slutter, klarer det uten hjelp.
Åtte tips til deg som vil slutte
Røyketelefonen har en individuell tilnærming til røykeslutt, og jobber ut fra en metodikk som kalles motiverende intervju (MI). Metodikken tar utgangspunkt i folks egne preferanser, erfaringer og motivasjon.
Selv om Røyketelefonen har en individuell tilnærming, finnes det også åtte generelle tips det kan være lurt å ta utgangspunkt i.
Aldri mer festrøyk
Hva med mine kolleger, savner de røyken i dag?
- Skulle ønske jeg kunne festrøyke, men tør ikke nærme meg en sigarett. Bortsett fra at jeg en gang røykte vannpipe (og trodde jeg bare innhalerte fruktaromaer) har jeg ikke sprukket en eneste gang i løpet av disse 20 årene, sier Anlaug Sanderød.
- Jeg kan faktisk ha et snev av røyksug om sommeren når jeg har badet og legger meg i sola for å tørke. Av alle ting får jeg røyksug da. Ellers aldri, sier Grethe Rønningen, og legger til:
- Røyking er utrolig fjernt for meg nå. Synes 18-åringer som røyker ser litt komiske ut. Men jeg tør aaaaaaldri å ta meg en røyk, for jeg er livredd for å sprekke. Det er ikke mange år siden et vanlig mareritt var at jeg tok meg en sigg, og så plutselig husket jeg at jeg hadde sluttet. En motivasjon for å ikke begynne på'n igjen, er at da må jeg slutte igjen, og det er helt grusomt.
Etter mange sprekk og mye frustrasjon, gjorde Bjørg Engdahl et indre vedtak:
- Jeg skal ikke festrøyke mer. Jeg må gjerne danse naken på bordet på fest, bare jeg ikke røyker. Bedre med masse rødvin enn røyk. Barna mine er viktigere enn røyken. De ekstra kiloene som kommer kan jeg trene vekk. Nikotinavhengigheten er vanskeligere å bli kvitt.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Sjekk om du har friskt tannkjøtt
Spørsmål og svar: - Kan man bruke snus for å slutte å røyke?
Denne saken ble første gang publisert 02/06 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.