Flyskrekk
Angsten for å fly kom da hun fikk barn
Slik ble Magnhild (52) kvitt flyskrekken.
Hva er flyskrekk?
- Flyredd er egentlig et samlebegrep for mange ting. Noen ganger handler det ikke engang om å fly, sier purser, instruktør for kabincrew og sertifisert coach i SAS, Ellen Halvorsen.
Det kan dreie seg om klaustrofobi, redsel for å miste kontrollen, katastrofetanker, frykt for at det tekniske skal svikte eller for å få panikk. Andre sliter med flyangst fordi de har hatt dårlig erfaring for eksempel i forbindelse med turbulens.
- Jeg vil si at det å være redd for å fly egentlig er en naturlig reaksjon på en unaturlig situasjon. Mennesker er grunnleggende redde for høyder, så her er det også instinktene våre som berøres, sier Halvorsen.
Før hun fikk barn, reiste Magnhild Germain (52) mye.
Hun bodde i USA i mange år, og i denne perioden ble det utallige turer over Atlanterhavet og andre steder. Turer hun gledet seg stort over.
- Men så kom barna, og med dem kom også angsten for å fly. Brått og brutalt. Kanskje var det overlevelsesinstinktet mitt som slo inn, sier Magnhild til Norsk Ukeblad.
Følelsen av ikke å ha kontroll ble med ett grusom, og verst av alt var redselen for å bli redd.
- Jeg har aldri fryktet at det tekniske skal svikte eller at flyet skal falle ned. For meg er det turbulensen som har vært det verste. Når flyet begynte å riste, ble jeg redd, og følelsen av å være redd er jo ikke god, sier hun.
Angsten vokste
Det startet med frykten for å fly, men etter hvert ble også andre ting vanskelig. Det å være passasjer i en bil, ta ferge eller sitte på en hurtigbåt førte til samme reaksjoner.
- På den tiden bodde vi på et lite sted i Trøndelag, og jeg var avhengig av båt for å komme meg inn til Trondheim. Dette var vanskelig nok, men vendepunktet kom da jeg sto i kø i en butikk i hjembygda og kjente at jeg bare måtte ut. Da forsto jeg at det var på tide å gjøre noe, sier hun.
Det ble rett og slett for upraktisk å slite med den stadig voksende angsten. De tre siste årene hadde hun unngått flyturer helt, og med svigerforeldre i USA kunne det ikke fortsette slik.
- I 1999 meldte jeg meg på et flyskrekkurs. Før kurset grudde jeg meg veldig, særlig fordi jeg visste at kurset skulle ende i en flytur, men allerede første helgen falt ting på pass for meg, sier hun fornøyd.
Faktisk falt det så mye på plass at Magnhild var rent i ekstase da hun ringte hjem og fortalte om kurset. Det var like før flyskrekkurset førte til at hun meldte seg på et flykurs!
Angsten kom tilbake
De neste årene gikk det veldig fint å fly. Det å reise til mannens familie var ikke lenger noe problem, og hun klarte igjen å glede seg både i forkant og under reisen.
- Men så meldte frykten seg igjen for noen år siden. Jeg begynte på nytt å grue meg lang tid i forveien når jeg skulle ut og fly. Sov dårlig, ble uvel i magen, sjekket værmeldingene og hang meg opp i mulig turbulens, sier hun.
Heller ikke denne gangen var det frykten for at noe skulle skje med flyet som var det verste. Det var det å begynne å gråte eller å ende opp med et angstanfall i luften som var den største frykten.
- Siden jeg hadde planlagt en studietur til London i januar 2015, meldte jeg meg på kurs høsten før. Denne gangen var terskelen for å ta kontakt med kursarrangøren lav. Jeg visste jo hva jeg gikk til, og at det ville hjelpe, sier hun.
Tips som kan gjøre flyturen bedre:
. Forbered deg mentalt.
. Velg det setet du ønsker.
. Unngå stress på avreisedagen.
. Vær åpen om frykten.
. Beveg deg underveis.
. Ha tillit til kabinpersonalet i flyet.
. Fokuser på noe annet, for eksempel en film.
. Husk at redsel ikke er farlig.
(Kilder: Knut Andreassen i VIA Egencia og Ellen Halvorsen i SAS)
Det at barna nå er voksne, var også med på å motivere Magnhild til å ta tak i problemet.
Uten små barn kan hun og mannen være mer impulsive med tanke på reising, og hun ønsket ikke at hennes frykt skal sette noen stopper for dette.
Artikkelen fortsetter under bildet
Lydtette hodetelefoner
På kurset til VIA Egencia fikk Magnhild informasjon om flyet, gode forklaringer på lyder og bevegelser og på hva som skjer i kroppen når man blir redd.
Kursdeltagerne fikk også komme inn i et fly mens det sto på bakken, og gjorde seg på den måten trygge før den avsluttende flyturen.
- Det er ingen tvil om at kurset har vært avgjørende for at jeg har kommet dit jeg er i dag. Jeg har lært meg hvordan jeg kan håndtere frykten, og det var også godt å møte andre som sliter med samme redsel. Vi skjønner jo alle at angsten er ulogisk, men den er der like fullt, sier hun.
Magnhild forteller at hun har endret tankegangen etter kurset. Før avreise innstiller hun seg nå på at det blir turbulens. Sier rett og slett til seg selv at dette er en helt naturlig del av turen, og dermed noe hun må forholde seg til.
- Videre har jeg med meg nettbrett og gode hodetelefoner. Hvis jeg klarer å konsentrere meg helt og fullt om filmen jeg ser på, blir jeg ikke like opptatt av å analysere været, sier hun.
For henne fungerer dette bedre enn å jobbe med følelsene underveis.
- Jeg ønsker egentlig ikke å tenke så mye på hva jeg føler. For noen hjelper det med avspenningsøvelser, men for meg fungerer det bedre å dreie oppmerksomheten bort fra alt som som har med flyturen å gjøre, sier hun.
Planlegger ferier
Flyturen til London var den første turen hun tok alene etter siste kurs, og selv om Magnhild var litt nervøs i forkant, gikk det veldig bra.
- Da jeg satt på flyplassen i London før hjemreisen, gledet jeg meg faktisk til flyturen. Det har jeg ikke gjort på mange år, sier hun og legger til at flere reiser nå er planlagt og bestilt.
Nå blir det endelig en tur til søsteren min i Finland. Dette er et besøk hun har valgt bort de siste årene, og hun gleder seg til å kunne reise på besøk uten å være redd.
- Det er ingen tvil om at mye av gleden med ferien forsvinner når man først skal bruke én uke på å grue seg før avreise og deretter én uke av ferien til å grue seg til hjemreisen.
- Fra nå av skal jeg konsentrere meg om alt det morsomme og fine jeg skal oppleve på reisemålet i stedet for å frykte hva slags vær jeg møter på veien, avslutter hun.
Noen vanlige spørsmål - og svar:
Pensjonert flykaptein og kursleder i VIA Egencia, Bjørn Nordtømme, svarer:
1. Hvorfor endres lydene i flyet underveis?
- Et fly endrer lyd på samme måte som en bil endrer motorlyd etter hvor mye motorkraft som trengs. Det er mye motorlyd under avgang og stigning, mindre når man flyr i en konstant høyde og minst under nedstigning.
2. Kan vingene ramle av?
Vinger og skrog går i hverandre og er festet sammen med solide bjelker av aluminium og titan. Dette er en konstruksjon som er testet og som tåler mange ganger den påkjenningen et fly blir utsatt for under en flyging – selv ved kraftig turbulens.
3. Hva skjer dersom motoren stanser?
Flyet flyr videre på vanlig måte. Det er kraft nok i den gjenværende motoren til å fly sikkert. Turen må imidlertid avbrytes, og flyet lander på en flyplass i nærheten.
4. Hva skjer hvis flyet blir truffet av lyn?
Da kan du høre et høyt smell, men ellers skjer det ingenting. Når man kommer til bestemmelsesstedet, må flyet sjekkes av en mekaniker før neste flyging.
5. Hvorfor avises flyet?
Det er vingens profil og areal som gir nok løft til at flyet kan lette fra bakken.
Denne aerodynamikken må ikke ødelegges av snø eller is. Alle fly skal derfor være rene på vingene før avgang.
6. Hva skjer hvis flygerne blir syke samtidig?
Det skal ikke skje. Flygerne har en omfattende legesjekk hvert år. De spiser forskjellig mat om bord, og de skal ikke møte til flyging hvis de ikke er helt friske.
7. Hva skjer hvis det er mye tåke?
Flyets instrumenter samt utstyr på bakken gjør at man kan lande i tåke ned til 200 meters sikt. Det er meget sjelden at det er lavere sikt enn dette.