Avvisning
Lær å takle avvisning
Virkelighetssjekk er stikkordet.
Det skal gjøre vondt å bli avvist, og det er ikke så mye du får gjort med selve følelsen, men du kan lære deg å takle situasjonen bedre.
Følelsen av avvisning
- Mennesker har en iboende drivkraft til å knytte emosjonelle bånd til andre. Vi ønsker å oppleve at vi er ønsket, og at vi tilhører. Derfor gjør det vondt når man opplever det motsatte, altså at vi er uønsket, sier Saher Sourouri, psykolog ved HelpLink Psykologsenter.
Det blir ekstra følelsesladd når det er en viktig relasjon, en potensiell livspartner, som står på spill, sier psykologen.
Det hadde selvfølgelig vært fint om vi kunne lære oss til ikke å bli såret når vi blir avvist, men ifølge psykologen er det ikke meningen at man skal reagere med likegyldighet til å bli avvist av en som man ønsker å bli kjæreste med.
Det er meningen at det skal gjøre vondt.
- Selv om følelsen av å bli avvist er vond, er det ikke sagt at det er noe usunt med den. Derimot kan tristheten bli komplisert og destruktiv hvis man forsøker å unngå den, eller å tvinge seg selv til å ikke føle på den. I verste fall begynner man å frykte sine egne følelser, advarer Sourouri.
Mindreverdighetskomplekser
At noen blir mer såret enn andre, kan ha å gjøre med mindreverdighetskomplekser og en avhengighet av hele tiden å bli bekreftet.
Den amerikanske psykologen Harriet B. Braiker kaller sistnevnte for «disease to please».
- Når du er så opptatt av å please andre mennesker, så gjør du det fordi du ikke klarer at ikke alle liker deg. Det blir en katastrofe å bli avvist fordi du får bekreftet det dårlige selvbildet ditt om at du ikke er noe verdt og «det var akkurat det jeg trodde», enten dette er bevisst eller ubevisst, sier Grethe Nordhelle, psykolog og advokat.
- Hvis en person mister selvtilliten totalt av å bli avvist, er det nesten alltid et tegn på en mer generell sårbarhet som ikke bare begrenser seg til dating. Da kan det være lurt å vurdere en samtale med en psykolog, sier Sourouri.
Venter på å bli såret
Har man blitt såret eller avvist før, i dating, eller tidligere i livet som liten i forhold til foreldre, søsken eller andre og dette ikke er bearbeidet, vil en avvisning oppleves dobbelt så ille.
Man blir lettere såret og leter etter tegn på at noen sårer en, også når de egentlig ikke har dette til hensikt.
- Alle synes det er godt å bli bekreftet, som i datingsituasjonen - at vi er kloke, vakre og så videre, men hvor avhengige vi er av det varierer med hva slags selvfølelse vi har eller har bygd opp i oss selv, sier Nordhelle.
Det samme gjelder generelt som i en datingsituasjon.
Sårethet kommer av at at de forventningene man har ikke innfris, som i en datingsituasjon der vi håper at den andre skal se oss, like oss og ville noe mer med oss, vel og merke hvis vi liker den andre.
- Det er egoet vårt som blir såret, sier Nordhelle.
Forakt og avvisning
Sett i et litt større perspektiv er det slik at kroppen fungerer optimalt når vi har sosial støtte, med immunforsvaret på topp og stresshormonene i hvile.
Når vi opplever forakt eller avvisning, slås stressystemet på, og hvis det varer over tid, påvirker det vår varige helse og levealder, ifølge en av verdens ledende forskere innen voksen tilknytningspsykologi, James Coan.
- Det er dermed svært nyttig for oss, helsemessig, at det gjør vondt å bli såret. Det er rett og slett kroppen som advarer oss om - akkurat som med fysisk smerte - at, «hvis dette varer, er det skadelig». Smerten motiverer oss til å komme oss ut av situasjonen, sier Anne Marie Fosse Teigen.
Hun er psykologspesialist ved Familievernkontoret Christiania Torv, som har utviklet samlivskurset Bufferkurs for par.
Problemet er selvfølgelig at på lang sikt vil det i noen tilfeller være like skadelig å rømme fra alle avvisningssituasjoner som å bli i dem, fordi flukten hindrer oss i å lære å takle situasjonen.
- I mange tilfeller bør vi ikke slutte å ta sjansen på å bli såret, fordi det også kan stenge oss ute fra andre mennesker. All menneskelig kontakt innebærer risiko for avvisning, og det å velge bort risikoen, betyr at man sitter igjen alene, som igjen betyr dårlig helse, sier hun.
Tre psykologers råd
Virkelighetssjekk, er stikkordet.
1. Nullstill forventninger
- Løsningen er å ikke ha forventninger og være glad for det som kommer til oss, og det som ikke kommer - ja, da var det sånn det skulle være, sier Grethe Nordhelle.
Det er noe med å akseptere at det det kommer sol, og det kommer regn.
- Sånn er det med mennesker også, de kommer og går. Det er ikke alle som er for oss, og det er ikke alltid vi er for dem. Prøv ikke å involvere deg for mye i starten, men se an personen før du begynner å involvere følelsene. Man kan registrere at den andre er en fin person uten å bli hektet på vedkommende. Jo mer realistisk man er, jo mer justerer man forventningene sine til det som er realistisk. Det betyr man bruker hodet og forstår, i stedet for bare å kjenne på følelsene sine. Det er viktig å forstå hvem det andre mennesket er og hva det vil, før man begynner å åpne slusene sine, sier Nordhelle.
2. Vent med å vurdere deg selv
- Hvis man blir avvist, og tristheten blir overveldende, reagerer noen med å angripe seg selv og skylde på seg selv, sier Saher Sourouri.
Man leter etter en forklaring i seg selv.
- Da kan man for eksempel begynne å tenke at «grunnen til at dette skjer meg, må være fordi jeg er så stygg eller dum». I slike situasjoner kan det hjelpe å vente med å vurdere seg selv til etter at den verste tristheten har lagt seg. Når man får avvisningen mer på avstand og smerten er blitt mindre, er det som regel lettere å la være å bli slem mot seg selv, og det blir mer overkommelig å akesptere virkeligheten. Dating innebærer for de fleste noen runder med skuffelse og nederlag før man finner den rette, og en avvisning betyr derfor ikke at man er et håpløst tilfelle, sier Sourouri.
3. En god venn og tankestrategier
- Er man svært sensitiv for avvisning generelt, kan det være en god idé å ha en person i bakhånd som man stoler på, og som man kan søke tilflukt hos når man prøver å øve seg på å takle avvisning, sier Anne Marie Fosse Teigen.
Det kan også være til stor hjelp med tankestrategier.
- Tenk at «Når noen avviser, handler det i mange tilfeller mer om deres tidligere erfaringer enn om hvem du er og hva du gjør». Ha dette som en huskeregel i lommen, som en jukselapp, og minn deg selv på den ved behov, sier Teigen.
- Når du opplever en avvisning, konsentrer deg der og da, i den akutte situasjonen, bare om å puste og å si til deg selv (om og om igjen), at «Det er naturlig at dette gjør vondt. Jeg kan tåle smerten, og da blir jeg sterkere.», sier Teigen.
Kanskje må du si dette til deg selv veldig mange ganger før smerten dempes.
- Når smerten er dempet såpass at du klarer å tenke litt, vil gjerne spørsmålene dukke opp: «Hvorfor skjedde dette meg? Hva er galt med meg?» Da er det på tide å se på, eller minne deg på, det som står på jukselappen. Og kanskje trenger du i tillegg å betro deg til den vennen du har i bakhånd. Det å bearbeide avvisning er ikke gjort i en operasjon, det krever som regel mange omganger. Pust, jukselapp, venn, pust, jukselapp, venn, sier Teigen.
LES OGSÅ:
Test deg selv: Har du et alkoholproblem?
Sjekk om du er A- eller B-menneske
Slik er den kvinnelige psykopaten
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.