Drømmetyding

Hva drømte du i natt?

La drømmene dine vise vei!

DRØMMETYDING: Drømmene går fort i glemmeboken, så ønsker du å tolke drømmene dine, bør du skrive dem ned med én gang du våkner. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
DRØMMETYDING: Drømmene går fort i glemmeboken, så ønsker du å tolke drømmene dine, bør du skrive dem ned med én gang du våkner. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Først publisert Sist oppdatert

Drømmene våre kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, og gir gode råd dersom vi lærer oss å forstå dem, sier drømmelærer Rein Austdal til ukebladet Hjemmet.

Drømmene er ikke til­fel­dig rot. De har ofte et dy­pe­re bud­skap. Men drøm­me­ne bru­ker et symbolspråk, et bil­de­språk, sier Rein Aust­dal, drøm­me­læ­rer og dag­lig le­der for Via Somnii Drøm­me­psy­ko­lo­gi (VSDP).

I vår na­tur lig­ger dype in­stink­ter. Dis­se dri­ver oss til å skju­le våre svakhe­ter. I kam­pen for til­væ­rel­sen har vi måt­tet være ster­ke og ikke vise sår­bar­het hvis vi skul­le over­le­ve, me­ner Aust­dal. Han tror at fa­sa­den vi bæ­rer utad, går på be­kost­ning av be­ho­vet vi har for kjær­lig­het og ak­sept.

- Om vi un­der­tryk­ker fø­lel­ser og be­hov, mis­ter vi mer og mind­re kon­tak­ten med dem. Men de for­svin­ner ikke. Når vi sover, sti­ger de til over­fla­ten igjen i form av drøm­mer.

Å lære å for­stå drøm­mer er en er­kjen­nel­ses­pro­sess hvor lag på lag med skjult be­visst­het av­dek­kes. Med symbolspråk vi­ser de hva vi er red­de for, leng­ter etter osv. For­står vi denne in­for­ma­sjo­nen, kan be­løn­nin­gen bli stor, sier den tid­li­ge­re rek­to­ren og fag­for­en­ings­le­de­ren.

Livs­kri­se

Tid­li­ge­re lå drøm­me­tolk­ning mildt sagt utenfor hans uni­vers og in­ter­es­se­om­rå­de. Rein Aust­dal av­skrev det nær­mest som al­ter­na­tivt tull. End­rin­gen kom for rundt 20 år si­den.

Fakta om Drømmeskolen

  • Via Somnii Drøm­me­psy­ko­lo­gi (VSPD) står bak Drøm­me­sko­len, et voksenopplæringstilbud i kunn­skap om drøm­mer og bruk av drøm­me­psy­ko­lo­gi som red­skap i selv­ut­vik­ling. Prin­sip­per fra po­si­tiv psy­ko­lo­gi og mind­ful­ness inn­går i un­der­vis­nin­gen med drøm­me­ne som unik og per­son­lig inn­falls­vin­kel.
  • Kurs ar­ran­ge­res i hel­ger, med til­bud om for­dyp­nings­kurs over én uke i som­mer­må­ne­de­ne. VSDP Drøm­me­sko­len har ek­si­stert i 25 år og har kurs­loka­ler i Oslo, på Ha­mar, i Trondheim og Nord-Trøn­de­lag.

- Men midt på 1990-tal­let hav­net jeg i en livs­kri­se som jeg selv ikke så noen vei ut av. Min eld­re bror lok­ket meg med på et drøm­me­kurs i regi av Obrad Doncic, én av de frem­ste eks­per­ter på drøm­mer i Eu­ro­pa. Jeg var selv­sagt skep­tisk, men ble vel­dig over­ras­ket over hvor pre­sis drøm­me­ne tok livs­si­tua­sjo­nen min på kor­net. De kom både med kon­kret in­for­ma­sjon og for­slag til løs­ning.

Si­den drøm­me­ne kom­mer fra un­der­be­visst­he­ten, vet de mer om oss enn vi selv er klar over med vår dagsbevissthet, sier Rein. 

- Drøm­me­ne kan sam­men­lig­nes med en ind­re coach, eller sin­nets kon­to­ut­skrift, for den del. De for­tel­ler oss om hvordan vi for­val­ter res­sur­se­ne våre og be­løn­ner eller be­las­ter sy­ste­met vårt. Greier vi å tol­ke drøm­me­ne, lyt­te til hva de har å si  og om­set­te denne kunn­ska­pen i hand­ling, kan vi også få et mye bed­re liv, for drøm­me­ne våre skal ikke bare tol­kes. De opp­ford­rer også til hand­ling i det vir­ke­li­ge liv, sier Rein Aust­dal.

Uten bud­skap

- Drømmen er en måte «å ten­ke på» om nat­ten, og drøm­me­tan­ke­ne våre er mange gan­ger fri­ere enn den be­viss­te tan­ken, sier psy­ko­log Jan Paul Bru­dal som sammen med sin kone Lis­beth Bru­dal har skre­vet bo­ken «Drøm­mens Psy­ko­lo­gi».

- Drøm­mens inn­hold kan kom­me både som en pro­blem­stil­ling og en løs­ning, men bud­ska­pet er kryp­tert. Derfor blir vi ofte også stå­en­de tilbake som spørs­måls­tegn. Det er hel­ler ikke alle drøm­mer som har noe bud­skap, me­ner psy­ko­lo­gen.

Pro­gram­me­rer hjer­nen

- Drøm­mer uten bud­skap er bare tull og kaos og ikke verd å hen­ge seg opp i. Andre drøm­mer, derimot, har mer ty­de­li­ge his­to­ri­er. Det fin­nes også dem som kan pro­gram­me­re hjer­nen til å drøm­me vi­de­re over et tema, sier Bru­dal.

Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som...
Pluss ikon
Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som foregikk

Språket drøm­me­ne ut­tryk­ker seg i, kan være både uni­ver­selt og all­menn­gyl­dig, men også va­ri­e­re fra per­son til per­son. Ofte er drøm­me­språket vel­dig lo­gisk og en­kelt å for­stå, sier han.

Skriv ned!

- Drøm­mer er let­te å glem­me. Hvorfor det er slik, vet man ikke, men det kan se ut som om en type glem­sel er byg­get inn i dem. Derfor kan det være lurt å ha blokk og bly­ant på natt­bor­det og skri­ve ned drøm­me­ne straks du våk­ner, sier Bru­dal.

- Drøm­mer kan gjø­re vel­dig mye for oss. Kri­mi­nal­sa­ker kan lø­ses gjennom drøm­me­bil­der. Den sis­te bi­ten i en opp­fin­nel­se kan fal­le på plass. Sym­fo­ni­er og kunst­verk kan bli for­løst i drøm­me­ne - og en­kel­te drøm­mer er så skjell­set­ten­de at de for alltid kan for­and­re vår måte å ten­ke og hand­le på. Drøm­me­ne våre har en vel­dig ibo­en­de kraft, både til å ska­pe og til å for­stå, sier Jan Paul Bru­dal.

Drømmetolking i praksis

Her er to eks­emp­ler på hvordan du kan tol­ke drøm­me­ne dine.

1. Ven­nin­nen med syk­ke­len

«Lisa» er 45 år og re­vi­sor. For tre år si­den had­de hun et dra­ma­tisk brudd med en ven­nin­ne som hun har kjent si­den ten­å­re­ne.

Fra å ha et tett for­hold, hvor det riktignok har vært mye kran­gel og mange kon­flik­ter, har de to kvin­ne­ne ikke kon­takt lenger. Lisa ser ingen løs­ning på kon­flik­ten som byg­get seg opp gjennom år, og har derfor de­fi­nert venn­ska­pet som slutt. Men brud­det pla­ger henne likevel. En natt drøm­mer hun for før­s­te gang om ven­nin­nen:

Mona kom­mer syk­len­de på en noe gam­mel­dags syk­kel. Hun sier til Lisa; Jeg kla­rer fint å syk­le med deg på ba­ga­sje­bret­tet. Lisa som er over­ras­ket over vel­vil­jen, men sam­ti­dig litt i tvil, set­ter seg på syk­ke­len. Så sier Mona: Nå syk­ler vi bort fra de­mo­ne­ne.

Rein Austdals tolk­ning: Syk­ke­len sym­bo­li­se­rer barn og kjær­lig­het, men også umo­den­het. Lisa in­vi­te­res til å se på den barns­li­ge si­den av seg selv som helst vil kom­me lett­vint unna pro­ble­me­ne.

Drøm­mens råd er å våge å ta et opp­gjør med de­mo­ne­ne som fort­satt pla­ger henne. Kanskje bør hun gjø­re det hun er aller mest redd for: Å ta kon­takt med ven­nin­nen. På hvil­ken måte må bli opp til Lisa selv. Hun kan skri­ve et brev/sen­de en e-post eller rin­ge. Ikke nødvendigvis for å gjen­opp­ta venn­ska­pet, men for å ta et mer vok­sent opp­gjør med en per­son man tross alt har kjent mes­te­par­ten av sitt liv.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DRØMMELÆRER: Rein Austdal. FOTO: Privat
DRØMMELÆRER: Rein Austdal. FOTO: Privat

2. Den opp­nåe­li­ge drøm­me­man­nen

Siw, 28 år, har lenge vært av­stands­for­els­ket i en kol­le­ga. De er begge jevn­ald­ren­de og sing­le. Han flør­ter med henne, men har aldri gjort noe di­rek­te frem­støt.

Likevel kan hun ikke slut­te å håpe. En natt drøm­mer hun at han tilfeldigvis kom­mer borti hån­den hennes. Så flet­ter han fing­re­ne i hennes, fø­rer hån­den opp til mun­nen og kys­ser henne i hånd­fla­ten. Hun våk­ner opp med en fø­lel­se av lyk­ke og at han tross alt er innen rek­ke­vid­de. Men ar­beids­da­ge­ne går og han er fort­satt like fjern og uopp­nåe­lig. Én ting er sik­kert, sier hun til ven­nin­nen: Drøm­men om drøm­me­man­nen var bare tull.

Rein Austdals tolk­ning: Det drøm­men for­tel­ler henne, er at Siw må til­la­te seg å ten­ke at drøm­me­man­nen er inne rek­ke­vid­de ­– kanskje i form av denne eller en annen mann. På den må­ten kan Siw bru­ke opp­le­vel­sen i drøm­men for å heve sin egen­ver­di slik at hun fak­tisk kan våge å gjø­re frem­støt selv. Hvis Siw er redd for av­vis­ning, hol­der hun seg tilbake, og blir skuf­fet over «drøm­me­man­nen» hvis han hel­ler ikke tar ini­tia­tiv. Hand­ling ska­per mu­lig­he­ter, pas­si­vi­tet ska­per skuf­fel­se.

 

Slik kan du tolke noen typiske drømmer

• Vol­de­li­ge drøm­mer

- Å øve vold mot noen i drøm­me, be­tyr at du egent­lig fø­ler deg så svak og hjel­pe­løs at du må ty til de mest pri­mi­ti­ve og barns­li­ge re­ak­sjo­ne­ne du har. En slik drøm opp­ford­rer deg til å er­kjen­ne hjel­pe­løs­he­ten, se hva du kan gjø­re med den og even­tu­elt nøy­tra­li­se­re uhel­dig inn­fly­tel­se. Det er vik­tig å hus­ke at uan­sett vil drøm­me­ne våre oss alltid vel, sier Rein Aust­dal.

• Na­tur = fø­lel­ser

- Na­tu­ren er en ty­pisk me­ta­for for fø­lel­ser. Drøm­mer vi om høye bøl­ger, storm og uvær er det­te et bil­de på et ind­re i opp­rør, mens var­me som­mer­da­ger av­spei­ler fred og har­mo­ni. Hav og vann er ar­ke­ty­pis­ke bil­der på fø­lel­ser, for­tel­ler Jan Paul Bru­dal.

• På bil­tur

- Bil er et uni­ver­selt sym­bol på be­ve­gel­se, frem­drift og kref­ter. Dersom du drøm­mer at bi­len din har kjørt seg fast i en snø­fonn, kan du kanskje reg­ne med at ufor­løs­te fø­lel­ser tap­per deg for kref­ter og hind­rer deg i å kom­me vi­de­re, for­tel­ler Bru­dal.

Noen typiske drømmesymboler

Når du tol­ker, legg mer­ke til hele bil­det med alle de­tal­je­ne.

Noen van­li­ge drøm­me­sym­bo­ler og hva de kan bety:

Bro: Pas­sa­sje, over­gang og for­and­ring.

Død: Leg­ge noe bak seg. Gå vi­de­re i li­vet.

Fal­le: Ne­der­lag.

Fly/sve­ve: Flukt, fri­hets­leng­sel.

Hus og hjem: I de aller fles­te til­fel­ler be­skri­ver hu­set hvordan drøm­me­ren opp­fat­ter seg selv og livs­si­tua­sjo­nen sin.

Tom­me rom: Ubrukt po­ten­si­al, util­freds­het, va­kuum.

Gulv: Sta­bi­li­tet, grunn­laget for per­son­lig­he­ten. Gyn­gen­de gulv kan være fø­lel­se av mang­len­de støt­te fra for­eld­re­ne.

Veg­ger: Hin­der, bar­rie­re og kon­fron­ta­sjo­ner. Veg­ger som har rast sammen kan bety fri­het.

Vin­du: Drøm­me­rens syn på om­ver­de­nen, som en pas­siv til­sku­er.

Bal­kong: Øns­ke om å sy­nes, om å kom­mu­ni­se­re med om­ver­de­nen.

Kjøk­ken: Be­hov og drif­ter. Står en frem­med ved ov­nen kan det tyde på at drøm­me­ren er av­hen­gig av andre for å få dek­ket be­ho­ve­ne sine.

Seng/mad­rass: Kjær­lig­het, sex og ek­te­skap.

Hode: Tan­ker, in­tel­lekt og for­nuft.

Munn: Til­freds­stil­lel­se av sult og sek­sua­li­tet.

Ten­ner: Styr­ke og ind­re kraft. Å mis­te ten­ner for­bin­des med stress og man­gel på kon­troll.

Hund: Lo­ja­li­tet og vakt­som­het.

Katt: Usta­bi­li­tet og upå­li­te­lig­het.

In­sekt: Umo­den­het, in­stink­ti­ve be­hov og skam­be­lagt sek­sua­li­tet.

Hest: Kraft­full­het og kjær­lig­het.

Mark/lar­ve: Skitt og mot­by­de­lig­het.

Na­ken­het: Sann­het, uskyld, na­tur­li­ge drif­ter, men også skyld-  og skam­fø­lel­se.

So­si­a­le me­di­er: Evne og øns­ke om kom­mu­ni­ka­sjon.

Te­le­fon: Ut­ven­dig, kuns­tig og noe util­freds­stil­len­de kon­takt. Fø­lel­se av ikke å nå helt frem.

Teater: Imi­te­re om­ver­de­nen og skju­le sin iden­ti­tet og hen­sikt.

• Nye rom

- Et klas­sisk bil­de på ut­vik­ling og eks­pan­sjon er når drøm­me­ren opp­da­ger sta­dig nye rom i hjem­met sitt, byg­ger ut barn­doms­hjem­met osv., for­tel­ler psy­ko­log Bru­dal.

• Skriv ned drøm­me­ne

- Vil du for­stå drøm­me­ne dine, bør du først og fremst være nys­gjer­rig. Noe av det før­s­te du bør spør­re deg når du våk­ner er: Hva slags fø­lel­se var drøm­men ak­kom­pag­nert av? Fø­lel­se­ne du våk­ner med kan for­tel­le mye om drøm­mens bud­skap.