Derfor drar vi på fylla

Derfor drar du på fylla

Selv om du vet dagen derpå kommer...

FYLLA HAR SKYLDA: Ja, vi drar på fylla selv om vi risikerer å dumme oss ut. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
FYLLA HAR SKYLDA: Ja, vi drar på fylla selv om vi risikerer å dumme oss ut. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Først publisert Sist oppdatert
FORSKER PÅ FYLLA: Til venstre: Eivind Grip Fjær, sosiolog ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Til høyre: Ragnhild Bø, doktorgradsstipendiat i klinisk nevrovitenskap ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. FOTO: Lina Glorvigen
FORSKER PÅ FYLLA: Til venstre: Eivind Grip Fjær, sosiolog ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Til høyre: Ragnhild Bø, doktorgradsstipendiat i klinisk nevrovitenskap ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. FOTO: Lina Glorvigen

Hodet dunker og ørene synger. Ikke den sangen de spilte da du snublet på dansegulvet kvelden før, men den skjærende introen til den velkjente bakrusen. Kvalmen er i fullt firsprang oppover halsen, mens du funderer på hvorfor du vil deg selv så vondt helg etter helg. Høres det kjent ut?

Bedøvelse for hjernen

Med alkohol i blodet blir hjernen bedøvet, og vi blir lettere til sinns.

- Det emosjonelle filteret vi vanligvis har forsvinner, så inntrykk påvirker oss lettere, og impulser innenifra kommer lettere ut. Det som vanligvis ville blitt oppfattet som en fleipete kommentar, kan såre dypt i fylla. I tillegg blir vi mer vågale, og er villige til å ta større sjanser, sier Ragnhild Bø, doktorgradsstipendiat i klinisk nevrovitenskap ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun tar doktorgrad i hvorfor vi drar på fylla gang på gang, når vi vet det ikke er bra for oss.

Fare for frontallappene

Vi mennesker tilpasser atferden vår etter omgivelsene, for å passe best mulig inn. Bø`s studier viser at evnen til atferdsjustering svekkes, også i edru tilstand, hos de som utsetter seg for hyppige fyllekuler.

- I studiet så vi at personer som ofte drar på fylla har en generell tendens til å overfokusere på de positive konsekvensene ved en beslutning. I tillegg så vi at disse personene ikke er like gode til å endre handlingsmønster dersom noe går galt. Derfor gjentar de samme måte å løse problemer på, sier Bø.

Psykologen forteller videre at hjernen tilpasser seg nervegiften alkohol i løpet av inntaksperioden. Det er grunnen til at vi merker effekten av alkoholen bedre på oppadstigende rus kontra minkende. Dersom hjernen jevnlig blir utsatt for de høye promilletoppene for fylla innebærer, vil det kunne varig endre hjernens funksjon. Hun forteller at hele hjernen, og særlig pannelappene som er hjernens kontrollsenter, blir påvirket av alkohol. Frontallappene er med på å styre følelser, tankesett og atferd, og er ikke ferdig utviklet før i slutten av tjueårene. For høyt inntak av alkohol kan i verste fall føre til at hjerneceller dør. Derfor er det uheldig at det største alkoholkonsumet foregår før man fyller tretti.  

Penere og tøffere

- Ja, vi drar på fylla selv om vi risikerer å dumme oss ut. Det har igjen å gjøre med å vektlegge de positive sidene ved fylla. I tillegg er det det kulturelle aspektet, alkohol er en del av kulturen vår og er sosialt akseptert. Så mange drar på fylla for ikke å skille seg ut. Mange drikker i sosiale settinger for å slippe spørsmål om hvorfor de ikke gjør det, sier Bø.

- Fester er en kontekst der det er tillatt at vi oppfører oss annerledes, og de rundt oss forventer at vi ”slipper oss løs”. Det er en arena for å prøve å være en penere og tøffere versjon av oss selv, skjønt det ikke alltid lykkes, sier Eivind Grip Fjær, sosiolog ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Han forteller videre at alkohol gjør at vi ikke klarer å tenke like langsiktig som vi gjør i edru tilstand. Det kan være årsaken til at vi tør å flørte, danse og prate med fremmede, og legge janteloven på hylla for en liten stund.

Alkonærsynt

Det viser seg at myten om at man kan drikke bort sine sorger, er nettopp det, bare en myte. Den mentale tilstanden du er i når du begynner å drikke vil forsterkes med økende rus. Så er du mollstemt når du begynner å drikke, vil de følelsene sannsynligvis bli forsterket med en økende rus.

– Til å begynne med kan det hjelpe fordi alkohol virker inn på belønningssenteret i hjernen som styrer dopaminreguleringen. Det kan gjøre at du kjenner en lykkefølelse i begynnelsen av rusen. Miljøet og settingen du er i vil også påvirke de neste stadiene av rusen, og her kommer det mentale ”filteret” inn igjen. Høy promille gjør deg ”nærsynt”, og det umiddelbare blir gjeldende, sier psykologen.

Når det er sagt kan du ikke legge skylden på fylla.

- Alkoholrus kan gjøre at du tør å oppfylle de positive forventninger til festen. På den annen side vet folk godt hva som ikke er akseptert på en fest. Du oppfører deg for eksempel ikke som en russ på en bursdagsfest, selv om du drikker like mye i begge situasjonene. Kjenner vi ikke konteksten, er folk flinke til å lese situasjonen og oppføre seg deretter, sier Fjær.

Religiøs rus

- Fest og fyll kan gi en følelse av fellesskap, og kan i noen tilfeller sammenlignes med en religiøs opplevelse. Selve alkoholen gir en rus, men det viser seg at følelsen av fellesskap også kan gi en rusfølelse. Dette ser vi spesielt ved store fester som russefeiring og nattelivsturisme på for eksempel Ibiza. Her kan deltakerne kle seg likt, danse likt, og oppnå en spesiell følelse av tilhørighet. I slike settinger er også fallhøyden ekstra stor, på grunn av redsel for å bli ekskludert, eller hvis det i etterkant dukker opp en video av noe dumt du gjorde på dansegulvet, sier Fjær.

Når burde du stoppe?

Det er mange faktorer som spiller inn på hvor fort alkoholen tas opp i kroppen. Den tas for eksempel fortere opp dersom du drikker på tom mage, eller hvis du er dehydrert. Det tar cirka en halvtime før du merker effekten av alkoholen du konsumerer. Kroppen forbrenner omtrent 0,1-0,15 promille i timen.

- Når du merker at du snøvler, eller du snubler når du reiser deg, da er det på tide å gå over til vann, så sant målet med å drikke er å være i godt humør og sosialisere. Fortsetter du å drikke alkohol vil du hovedsakelig få flere av de negative farmalogiske effektene av alkoholen som gjør deg kvalm og ustø, sier Bø.

Sjekk ut vår promillekalkulator her.

Den perfekte fylla

Som kjent er det viktig å spise og drikke godt med vann før du drar på fest.

- Med utgangspunkt i gjennomsnittlig kvinne ( cirka 65 kilo, som drikker av og til) vil følelsen av eufori kjennes opp til en promille på omtrent 0,8, noe man oppnår ved å drikke cirka to glass vin eller to flasker øl. Dette kalles ”lykkepromillen”. Overskrider du lykkepromillen vil du merke de negative konsekvensene av rusen som er at du snøvler, snubler og blir veldig emosjonell, sier Bø.

- Det er lurt å snakke med vennene dine om forventningene til festen på forhånd. På den måten unngår man lettere misforståelser og ubehageligheter dersom alkonærsynet melder seg. Samtidig kan man bli enige om å passe på hverandre og si klart ifra om noen blir for fulle eller oppfører seg ubehagelig for andre, sier Fjær.

- Husk at alkohol er vanndrivende. Så å bytte ut noen av alkoholenhetene med vann kan hjelpe deg med å holde på lykkepromillen, men også på å unngå og våkne ulykkelig dagen etter, råder Bø.

På ved spørsmål om fyllaforskeren skal feire doktorgraden med champagne eller vann med bobler, ler hun og sier:

- Jeg har ikke blitt avholds av å forske på fylla. Så doktorgraden skal feires med champagne, ja, men ikke så mye at promillen bikker den magiske grensen, smiler Bø.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt  her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!