Gateteam Oslo
Da Siw (38) mistet pappaen sin, fylte hun to store kofferter med klærne hans og begynte å gå gatelangs i byen
Fant ut at meningen med livet er å hjelpe andre.
– Når jeg på onsdagskveldene tar siste bussen hjem til Nittedal, kjenner jeg pappas hånd klappe meg på skulderen, sier Siw Indsetviken.
– Han hadde vært stolt og glad om han hadde visst at ønsket han og jeg bar på, er oppfylt, sier hun.
Hver onsdag kveld deler Siw ut matpakker, hygieneartikler, varme klær og sko, og serverer varm mat og drikke til alt fra 200 til 600 takknemlige mennesker.
Det hele starter med to kofferter – og en stor sorg.
Pappas klær
Vinteren 2011 mistet Siw den snille og gode pappaen sin. Han døde av kreft, og Siw var utrøstelig.
Dagen etter at han sovnet inn, satt hun og moren på kjøkkenet og pratet og gråt mens de planla begravelsen.
Da var det som om en ny kraft skjøt opp i Siw, i form av en idé. Lenge hadde hun tenkt på at hun ville gjøre noe for andre. Gjøre en forskjell. Jobben hennes med multihandikappede var givende, men hun følte at hun ville noe mer. Dette hadde hun og pappa snakket og filosofert om i årevis. Men ennå hadde hun ikke funnet ut hva hun skulle gjøre. Plutselig, der ved kjøkkenbordet, visste hun det.
– Jeg spurte mamma om jeg kunne få lov til å gi bort pappas klær til narkomane og hjemløse som gikk og frøs rundt i hovedstadens gater akkurat nå. Mamma syntes det var en fantastisk idé.
Et par dager etterpå pakker Siw farens varmeste gensere, sko, votter, sjef og luer ned i de to store koffertene hans.
Hun smører 15 matpakker med smør og godt pålegg og koker en termos med kaffe og en med kakao.
Dette er en tidlig morgen i en isblå hovedstad med bitende minusgrader. Siw har på seg varmedress, topplue og et par røde strikkevotter med pels. Hjertet slår hardt og fort. Hva har hun begitt seg ut på? Hun er rett og slett livredd. Livredd – men bestemt.
Det er dette hun skal, det kjenner hun inni seg, og hun kan føle pappas trygge hånd i sin, som viser vei.
Over brystet har hun en selvlysende gul vest med logoen til «Hjelp oss å hjelpe». Hun tar kontakt med organisasjonen for litt informasjon. Men her står hun alene, og hun går helt alene oppover Karl Johan. Med gul vest, to trillekofferter med klær og en sekk med mat og kaffe på ryggen.
Hun har bestemt seg for å bli en hel dag, og en hel natt.
Les også: På et aylmottak står jubelen i taket, mens Blomster-Finn bare blir sintere og sintere
Åpenbaring
Rett på de frosne brosteinene på Egertorget sitter en tynnkledd gutt i 20-årene. Han er blåfrossen og rusa, med fillete joggesko. Han har hendene i lommene på olajakken som umulig kan holde kuldegradene ute. Han burde også hatt en lue over det pene, mørke, krøllete håret.
Siw setter seg på huk ved siden av pappkruset han har foran seg. Hun sier hva hun heter, at hun har med noen varme klær og spør om han er interessert. Det er han. Han har et varmt smil under sløve øyne.
Siw tar frem pappas tykke, blå strikkegenser med v-hals. Gutten rister febrilsk på hodet.
«Nei! Den kan jeg ikke ha! Jeg kler ikke v-hals, så det går ikke», sier han.
Siw blir først forfjamset, men akkurat denne avvisningen blir en åpenbaring for henne som vil hjelpe storbyens hjemløse.
Gateteam Oslo
Siw Indsetviken startet i 2011 Gateteam Oslo, som gjør en tøff hverdag for Oslos mange narkomane og hjemløse litt bedre. Gateteam Oslo er en frivillig non-profit organisasjon uten politisk eller religiøs tilhørighet, som deler ut mat, klær, hygieneartikler og andre livsnødvendigheter til Oslos rusbrukere. Siw leder organisasjonen.
Gjennom hele året står hun sammen med de andre frivillige på Jernbanetorget fra kl. 17.30–20. Ønsker du å bidra med noe, gå inn på «frivillige-Gateteam Oslo» på Facebook, eller kontakt [email protected]
– I det øyeblikket forsto jeg at unggutten var akkurat som meg selv og alle andre. En egen person med egne meninger som visste hva han likte og ikke likte, kledde og ikke kledde.
– Det er så små marginer som avgjør hvor man havner i livet. Det kunne vært meg som satt der med tiggerkopp. Hvordan ville jeg likt å bli hjulpet?
Siw går gjennom farens kofferter, finner en genser med rund hals og kler opp gutten fra topp til tå til han smiler bredt og takknemlig.
Takknemlighet
Etterpå går de på Burger King, og Siw spanderer lunsjmeny. Gutten får høre om Siws pappa, og han gråter med henne.
Siw får hans historie, og tips om hvor og hvordan hun bør fortsette ferden gjennom Oslos gater.
Hver person hun møter, leder henne til den neste. Hun er ikke redd lenger.
På bussen hjem til Nittedal kl. 06 neste morgen kommer tårene. Og hun er takknemlig og ydmyk over at hun har en husnøkkel i lommen sin. Og en samboer som elsker og støtter henne, og en liten sønn som blir to år om få dager.
Etter dette drar Siw hver uke inn til Oslo med mat og klær som hun får fra venner og kjente.
Må være enkelt
Etter et halvt år samler Siw en liten, fast gjeng som jobber sammen med henne. Hun oppretter det frivillige Gateteam Oslo. Hver onsdag er de på plass.
All Siws fritid etter jobb går med til å skaffe sponsorer. Livet må prioriteres annerledes.
– Sønnen og nåværende samboer er kjempestolte og mine største støttespillere, og helgene skjermes med dem, sier Siw.
Vennemiddager, jenteturer, shopping og søvn blir det dårligere med. Men det viktige er at Siw kjenner hun har funnet sin vei for å bidra med noe meningsfylt.
– Dette er min trøst og terapi i sorgen etter pappa, sier hun, da vi treffer henne en kveld i Oslo.
Her står ikke folk bare i kø for mat, men også for å få en prat med henne. Smilene er mange og store.
De er blitt som en stor familie de 10 som nå er fast i Gateteam Oslo, og mange av dem som hjelper til når de har mulighet.
– Min visjon er nådd: Jeg ville gjøre det enkelt for andre å bidra også. Hit kan du ta med et par vintersko – og se dem gå videre, sier Siw og smiler.
Les også: De kikket på hverandre på busstoppet i ett år - så tok hun mot til seg
Stolt og rørt
– Jeg kjenner jo de fleste av byens narkomane nå, og må alltid legge inn en time ekstra for prat om jeg skal noe her privat. Sønnen min er stolt og rørt over det jeg driver med, og sier han vil ta over gateteamet etter meg. Han er oppvokst med dette fra han var med rundt i barnevognen, og sørger alltid for at vi har småpenger med oss når vi går i byen. «Til dem som ikke har det like godt som oss, mamma», som han sier, forteller Siw.
Gateteam Oslo samarbeider med mange butikker som leverer mat og klær, og to hoteller sørger for at teamet kan servere varm mat på gaten. Et budbilfirma har gitt dem fri bruk og tilgang på bil for å hente varene. Bilen har fått organisasjonens logo – og Siw er kjempestolt.
Begravelser og håp
Det hender Siw får telefon fra sykehus, da mange oppgir henne som nærmeste pårørende. Er det noen de ikke har sett på en stund, går de rundt og leter etter dem, og dessverre går hun også ofte i begravelser.
– Menneskene vi møter, blir vennene våre. Å jobbe så tett med mennesker gjør at det ikke bare er å skru av når man kommer hjem, sier hun.
– Og gutten som ikke kledde v-hals – hvordan har det gått med ham? spør vi.
– Vi har vært venner siden den første dagen min «på gata», og han kommer fortsatt omtrent hver onsdag. Dessverre får jeg vel egentlig si, svarer Siw.
Hver eneste onsdag kjenner hun på takknemligheten og ydmykheten over å få gjøre noe så meningsfylt. Og hver eneste gang hun tar siste bussen hjem, vet hun hvor heldig hun er som har en nøkkel i lommen. Tankene går ofte til pappa – og de to koffertene som startet det hele.