parabener erstattes med giftstoffet mi
Trodde du at parabener er farlige?
Har du byttet ut all såpe og kremer til barna med parabenfrie produkter? Det kan du komme til å angre på.
Det er få ingredienser som har måttet tåle like mye juling og kritikk som parabener. Særlig de siste årene har debatten rundt disse mye brukte konserveringsmidlene nådd nye høyder, og forbrukere har latt seg skremme av påstander om hormonforstyrrelser og cocktail effekt.
Til og med Forebrukerrådet kastet seg inn i debatten og lanserte for et par år siden hormonsjekk-appen sin, som lot deg sjekke produkter du var i ferd med å kjøpe for innhold av hormonforstyrrende stoffer - da særlig med fokus på nettopp parabener.
Hygiene- og kosmetikkindustrien har sett seg nødt til å reagere på det som etter hver utviklet seg til regelrett massehysteri ved å lansere produkter som er parabenfrie - selv om forskere og eksperter i lang tid nå har forsøkt å advare om at alternativet slett ikke er noe bedre, og kanskje til og med langt verre for helsen vår enn parabener noen gang var.
Unødvendig paraben-panikk
- Flere og flere hudpleieselskaper fjerner parabener fra produktene sine på grunn av forbrukerens oppfatning om at de er skadelige, sier hudterapeut og fagsjef i hudpleiegiganten Scintific, Ann- Kristin Stokke, til Foreldre.no.
- Denne negative presseomtalen og panikken rundt parabener ble dratt i gang blant annet av rapporten "The Darbre Paper" som knyttet parabener til brystkreft. Denne rapporten er nå for lengst underkjent, men selskaper som ikke benytter parabener bruker fortsatt dette studiet for å fremme sine produkter.
Dette er skummelt, mener hudpleieren.
- Faktum er at parabener har vært benyttet i hudpleie- og skjønnhetsindustrien i over 60 år, og regnes fortsatt som et av de mildeste og tryggeste konserveringsmidlene som finnes.
Hudlege Michael Zangani ved Rikshospitalet i Oslo er enig med Stokke, og mener Forebrukerrådet har gjort stor skade med sin anti-paraben kampanje.
- Det er få tilsetningsstoffer det har blitt forsket like mye på som parabener, og konklusjonen fra en rekke forsøk - samt retningslinjer fra både EU og amerikanske Food and Drug Administration sier alle det samme: Det er overhodet ikke funnet noe som tilsier at parabener verken forårsaker kreft eller på noen annen måte er skadelig for mennesket i de mengder man utsettes for det gjennom hudpleie, mat og kosmetikk.
Og her er det snakk om store sikkerhetsmarginer.
- Ingen vil med sin dusjsåpe og ansiktskrem og sminke komme i nærheten av det som blant annet EU har definert som sikkerhetsgrensen for parabener.
Misvisende å merke med "parabenfritt" som trygt
Når parabener - som tilsettes for å forlenge levetiden på et produkt slik at det ikke skal råtne og utvikle mugg - tas vekk, må det nødvendigvis erstattes med noe annet. Det er enkel matematikk.
Men hva skjer når det parabener i stor grad erstattes med viser seg å være direkte helseskadelig? Ifølge Forskning.no ser vi nemlig nå i Europa en stadig større utvikling av nye allergier fordi vi utsettes for og påvirkes av stadig flere kjemikalier. Særlig frustrerte og bekymrede er forskere og industrieksperter over stoffet MI (methylisothiazolinone) - som har vist seg å gi sterke og langvarige allergiske reaksjoner.
Magnus Bruze er professor ved Lunds Universitet i Sverige, og en av Europas ledende forskere på allergener. Han er også skeptisk til den utbredte bruken av MI, særlig nå som stoffet i større og større grad har sneket seg fra industrien og over i kosmetikk- og hygieneprodukter, noe som gjør at langt flere enn tidligere utsettes for det.
- Det meste av det vi smører oss med og spiser og omgir oss med er pakket inn i kjemikalier, hvorav mange av disse etter hvert viser seg å være allergifremkallende, sier Bruze til Foreldre.no.
- Det blir derfor vanskeligere og vanskeligere å unngå allergifremkallende stoffer.
Kreftforsker advarer mot MI
Vitenskapekspert, kjemiprofessor og kreftforsker Tore Sanner er nestleder for EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet, og er ukentlig med på å vurdere helse- og sikkerhetsrisiko ved alt fra solarium og leketøy, til hårfarger, tannbleking og andre forbruksartikler for Europakommisjonen.
I fjor satt han også i komiteen da MI skulle evalueres for bruk i hygiene- og kosmetikkprodukter. Der ble konklusjonen nedslående.
- Vår hovedkonklusjon var at dette stoffet selv i ganske lave konsentrasjoner ikke er trygt for forbrukere i forhold til å utvikle kontakt-allergier, røper Sanner til Foreldre.no.
- Dette gjaldt både for produkter som sitter på huden i en periode, samt våtservietter og produkter man renser av igjen umiddelbart som dusjsåpe og sjampo.
Det finnes ifølge Sanner ingen sikkerhetsgrense som er lav nok til at det ikke skal oppstå allergier ved bruk av produkter som inneholder MI.
- Derfor ble vår anbefaling av dette ikke ikke burde benyttes i produkter som skali kontakt med hud og hår.
Har anbefalt utfasing
Administrerende direktør i Kosmetikkleverandørenes forening, Finn Rasmussen, følger nøye med på debatten som nå er i ferd med å skapes rundt MI og understreker at de samarbeider med norske ansvarlige myndigheter om sikkerhetsgrenser og lover om bruk.
- Vi oppdaterte nylig vår informasjon i forhold til status for MI, og samarbeider nå med de som går i bresjen for utfasing av dette stoffet, spesielt når det gjelder produkter som blir værende på huden, forteller Rasmussen til Foreldre.no.
- MI ble godkjent for bruk i kosmetiske produkter u 2004, men i årene som fulgte ble det etterhvert registrert en forhøyet risiko for reaksjon for produkter som er ment å bli på huden og som har innhold av MI.
Rasmussen understreker at det er den enkelte produsent som må ta stilling til valg av råvarer for sammensetning i sine produkter.
- Når det gjelder konserveringsmidler brukt i kosmetiske produkter kan produsentene velge mellom en rekke stoffer som er tillatt brukt, og ofte brukes kombinasjoner av disse for å oppnå ønsket effekt.
Tryggest per i dag
Når det gjelder hva hudekspertene anbefaler når det kommer til konserveringsmidler for hudpleieproduktene dine hersker det liten tvil.
- Det er ikke noe nytt om parabener. Det er like trygt å bruke nå som det har vært tidligere, fastslår Sanner, som har forsket svært mye på nettopp disse konserveringsmidlene.
- Forbrukerrådet har gjort mye skade med sin kampanje. Det finnes overhodet ingen holdepunkter for at parabener kan gi kreft. Sannheten er at parabener er ypperlig som konserveringsmiddel, og påvirker oss ellers i svært liten grad.
Hudlege Zangani er enig med Sanner.
- Parabener har en utmerket merittliste i forhold til trygghet, sier han.
- Problemet er at mangel på troverdig vitenskapelig informasjon har skapt forvirring. Dårlig omtale i media har skapt et fiendtlig miljø hvor kosmetikkindustrien nå må takle forbrukernes negative oppfatning av sikkerheten rundt bruk av parabener.
Parabener finnes i naturen
Stokke mener også parabener der det beste alternativet vi i dag har til konserveringsmidler i kosmetikk og hudpleie, og avkrefter myten om at parabener tas opp i kroppen.
- Esterase III i keratinocyttene er et hudenzym som fullstendig løser opp (hydrolyser) topisk påførte parabener. Det er kun parabener som tas opp gjennom mat og medisiner som entrer kroppen.
Parabener er faktisk også naturens eget konserveringsmidler.
- Noen parabener, og deres nedbrytningsprodukt hydroksybenzosyre, finnes overalt i naturen, forteller Stokke.
- Hydroksybenzosyre finnes også i frukt og grønnsaker, som blåbær, gulrøtter, bringebær, peanøtter, bjørnebær, olivenolje, agurk, persille og vanilje. Methyl-, ethyl- og butylparabener som brukes i kosmetikk er syntetiske, men kjemisk identiske med dem man finner i naturen.
Vi presiserer
Forbrukerrådets fagdirektør for produktsikkerhet, mat og handel, Gunstein Instefjord, har følgende å si om saken:
Professor Tore Sanner hevder overfor Klikk.no at Forbrukerrådet har skapt en ubegrunnet frykt for parabener som mangler vitenskapelig begrunnelse. Professoren unnlater å nevne at det er stor uenighet i forskermiljøet om denne tematikken, og at Forbrukerrådets bekymringer er tungt vitenskapelig begrunnet.
I 2012 gjorde ti forskere fra Danmarks Tekniske Universitet, København Universitetssykehus og Syddanske Universitet en evaluering av en rekke stoffer som står på den såkalte SinList, hvor stoffene er kategorisert som Substances of Very High Concern basert på sine iboende egenskaper. Evalueringen de danske forskerne gjorde, var basert på studier av humanhelse, dyreforsøk og miljøeffektstudier. Propylparaben kom ut av evalueringen som «mistenkt hormonforstyrrende», butylparaben kom ut av evalueringen som «hormonforstyrrende». En tilsvarende evaluering av methylparaben gjort av forskere ved Danish Centre on Endocrine disrupters konkluderte med at stoffet var «mistenkt hormonforstyrrende».
Stadig flere fagfolk mener dessuten at det kanskje ikke finnes noen sikker nedre grense for hormonforstyrrende stoffer. Det betyr at tidspunkt for eksponering, for eksempel i sårbare utviklingsfaser, kan være mer avgjørende enn størrelsen på dosen for om skade oppstår i organismen langt senere i livet.
Når Forbrukerrådet gir parabener og andre hormonforstyrrende stoffer surt smilefjes i våre tester, er det altså basert på vitenskapelig begrunnede bekymringer, det er ikke tatt ut av løse luften, slik Sanner ser ut til å tro.
Og vi er selvfølgelig enig i at substitusjon av stoffer ikke må føre til at man bytter ut et skadelig stoff med et annet som er like ille, slik som eksempelet med det allergifremkallende stoffet MI. Allergi er blitt en vanlig lidelse som øker i omfang og er også et aspekt som Forbrukerrådet vektlegger tungt i våre tester. Men det finnes mange andre eksempler på vellykket substitusjon, og heldigvis fant vi ikke MI i en eneste av solkremene vi testet i år.
Forbrukerrådet og forbrukernes Europeiske paraplyorganisasjon Beuc jobber for en strengere regulering av problematiske stoffer i kosmetikk. Det gjelder også det allergifremkallende stoffet MI.
Forbrukerne skal vite om hva de smører på huden til seg selv og barna sine. Når noen av de fremste forskerne i verden på hormonelle sykdommer uttrykker bekymring for at parabener og andre stoffer vi utsettes for kan være skadelige for helsen vår, da er det vår plikt som Forbrukerråd å videreformidle den informasjonen til forbrukerne.