Beskytt deg mot solen
Kan du skyggetesten?
Unngå solskader i sommer, i år er solen på sitt sterkeste.
Er du usikker på når på dagen solen er farligst?
Da kan du bruke skyggetrikset:
Når skyggen din er kortere enn din faktiske høyde, bør du holde deg i skyggen eller smøre deg ekstra godt inn. Når skyggen er lengre enn deg, er solstrålene svakere og du kan oppholde deg utendørs uten samme risiko for solforbrenning, ifølge forsker dr. Harald Büttner ved Beiersdorfs hudforskningssenter i Hamburg.
- Viktigst å huske på er at mesteparten av de strålene vi trenger beskyttelse mot, UV-strålene, kommer midt på dagen. Det er da det er aller viktigst å smøre seg skikkelig, sier hudlege Per Helsing ved Oslo universitetssykehus.
Han foreslår at folk prøver seg frem til hvilken kremtype som passer for den enkelte. Noen foretrekker fete kremer, andre gjør ikke det.
Kontrolleres for riktig solfaktor
Heldigvis er det ingen fare at norske forbrukere skal bli lurt av produsenter som lyver om solfaktor.
- Alle kremer som selges i Norge kontrolleres av Mattilsynet for at de oppfyller retningslinjer fra EU. Du trenger derfor ikke å kjøpe dyre merker for å være trygg på solfaktoren. Det er dessuten helt trygt å kjøpe på apoteket, ifølge legen.
- Hva med solkremen fra i fjor?
- Ingen fare med den heller. Solkrem tåler godt varme og temperatursvingninger. Derimot tåler den luft dårlig. Hvis kremen har stått uten kork på tuben, da bør du kaste den.
Før 1900-tallet var solbrun hud tegn på lav status, og verbet «å sole seg» fantes ikke. Direkte sollys var noe man måtte beskytte seg mot. Bare utearbeidere og fattigfolk fikk farge om sommeren.
Rikingene, derimot, voktet sin melkehvite hud under bredbremmede hatter, solparasoller og paviljongtak. Enkelte gikk drastisk til verk for å oppnå riktig hvitfarge.
Solskinnshistorikk
Før 1900-tallet:
- Solbrun hud er lavstatus og assosieres med jordarbeid og fattigdom. Rikfolk holder seg i skyggen for å holde på hvitfargen.
1900-1930-tallet:
- I løpet av 1920-tallet daler noe av statusen til den melkehvite huden fordi overklassekvinner lar seg inspirere av en solbrun Coco Chanel. De første solkremene kommer på midten av 1930-tallet.
1940-1960-tallet:
- I 1946 kommer den todelte badedrakten - bikinien - for at solen skal slippe mer til. Bikiniens popularitet tar av på 1950-tallet.
- Solbrun hud blir nå det rådende skjønnhetsidealet og statussymbolet. Bare folk med penger har råd til å feriere der det er sol.
- Ifølge Kreftregisteret får 223 kvinner og menn påvist føflekkreft i 1969.
1970-årene:
- Brunhetsidealet resulterer i fantasifulle solingsmetoder med oljer, hjemmelagde solbrett, «papptuber» kledd med aluminiumsfolie og ansiktssol til hjemmebruk (høyfjellssol).
1980-årene:
- I 1980 kommer den første solkremen med solfilter (faktor) på markedet i Norge. Bruken av solarium og toppløs soling blir populært blant kvinner.
- I 1989 registreres 881 nye tilfeller av føflekkreft.
1990-årene:
- Egne solkremer for barn, med faktor 12 som høyeste faktor. Toppløsmoten avtar. Økt fokus på solskader og hudkreft resulterer i fokus på solvett og bruk av solkrem.
Etter 2000:
- Nye selvbruningsmidler og spraybehandling i kabinett. «Brun uten sol» blir et begrep.
- Kreftregisterets statistikk fra 2009 viser 1413 nye tilfeller av føflekkreft (692 menn og 721 kvinner).
- Kjendiser og filmstjerner i USA gjør det til sitt image å være bleke.
- 1. juli 2012 innførte helsemyndighetene 18 års aldersgrense på solarium.
Kilder: Wikipedia, Kreftforeningen, Nivea - 100 years skincare for life, Utdanningsetaten i Oslo: Temahefte 36, Kreftregisteret (Kreftregisteret er ikke ansvarlig for presentasjonen eller tolkningen av tallene).
- Kalk og arsenikk var blant midlene kvinner tok i bruk for å bleke huden, forteller produktsjef Marit Kastet i Nivea Beiersdorf Norge, til Bedre Helse.
Snudde moten
Det var den franske moteskaperen Coco Chanel som hjalp til med å forandre skjønnhetsidealene for vestlige kvinner, da hun på 1920-tallet kom hjem fra cruiseferie med solbrun hud.
Etter hvert valgte andre kvinner å kaste klærne og solparasollene, mens kosmetikkindustrien begynte å lage egne kremer for solbading.
En viktig ingrediens var olje som skulle reflektere solstrålene optimalt. Slik kunne damene bli raskt brune, for ikke å si solbrente.
Økt kunnskap
Mye kunnskap om solvett har kommet til siden Nivea reklamerte for sin nye sololje på 30-tallet, med budskapet «spesielt egnet for deg som skal ligge lenge i solen».
- Fram til for 20-30 år siden var poenget med solkrem å bli brun på kortest mulig tid. I dag handler solkrembruk først og fremst om å beskytte seg mot solforbrenning, solskader og for tidlig aldring av huden, sier forsker dr. Harald Büttner ved Beiersdorfs hudforskningssenter i Hamburg.
Konfliktfull soling
Og det mangler ikke på solkremprodukter og kjøpelyst blant nordmenn, viser tall fra Kosmetikkleverandørenes forening.
De siste fem årene har vi kjøpt solingsprodukter for mellom 320 og 400 millioner kroner hvert år. I tillegg kommer solkremer fra taxfree og utlandsturer.
Büttner tror mange har fått et konfliktfylt forhold til soling de siste årene.
- Med fokus på hudkreft og tynt ozonlag har det å sole seg blitt et dilemma, der vi rives mellom frykten for solskader og hudkreft og ønsket om å være brun og nyte solens positive helseeffekter. Én ting er likevel helt klart: Vi streber ikke etter å bli så brune som på 1980-tallet. Å være mørkebrun av soling er ikke lenger forbundet med friskhet. Folk ønsker en lys, naturlig brunfarge, fastslår den tyske forskeren, som ser samme trend også ellers i Nord-Europa.
Smører for tynt på
Solen har en syklus på 12-13 år og at vi er nå inne i en periode med ekstra mye aktivitet. Perioden vil vare ut 2013.
I tillegg er det registrert et stort ozonhull i arktiske områder, noe som gjør at hele den nordiske atmosfæren gir mindre beskyttelse mot UV-stråler.
Med andre ord: Det er ikke nå vi bør slurve med solkremen.
- Problemet er at vi smører for tynt på. Kanskje halvparten eller en fjerdedel så mye som produsentene gjør når de fastsetter solfaktoren i laboratorietester. Dermed får kremen tilsvarende mindre effekt. En krem som er oppgitt med faktor 15 får kanskje bare faktor 4 når du har den på deg, sier hudlege Per Helsing ved Oslo universitetssykehus.
Juksebrun
Professor Anne Karen Bjelland ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen er enig i at koblingen mellom solbrun hud, skjønnhet og friskhet har endret seg noe.
- Før var dét å være brun sterkt assosiert med helse og friluftsliv. Et solbrunt ansikt ble en slags identitetsmarkør som fortalte omverdenen at du hadde vært i aktivitet utendørs eller på ferie. I dag har brunfarge mistet noe av sin symbolverdi både fordi soling kan gi hudskader og hudkreft, og fordi det finnes kunstige måter å bli brun på, sier hun.
Et «solbrunt» ytre kan jo like gjerne være resultat av solarium og selvbruningsmidler, og mange kombinerer «juksesol» og ordentlig sol. Jo brunere du er av selvbruning, jo bedre beskyttet er du dessuten mot sola.
«Gjør noe med det!»
Sett i lys av hudkreftfaren synes Bjelland det er et paradoks at det å være brun fortsatt er sterkt knyttet til vestens skjønnhetsideal.
- Jeg tror vi må se brunhetskravet i en større sammenheng. I dag fins en rekke kosmetiske metoder som kan «hjelpe naturen», og mange er villige til å gå langt for å leve opp til kravene om ungdommelighet og skjønnhet. Fordi det er mulig å gjøre forbedringer på utseendet, «bør» man gjøre det, enten vi snakker om kroppsfasong, tenner eller hud. Er du blek eller har rynkete hud, så fiks det, da! Det sier idealet, forteller Bjelland som blant annet har forsket på kosmetisk kirurgi og helse.
Redde for rynker
- At voksne kvinner er redde for rynker, er noe solkremindustrien tar på største alvor, bekrefter Harald Büttner som har sårtilheling som spesialområde.
- Bevisste kvinner bruker solkrem for å forebygge at huden eldes av sol. Frykt for rynker gir en ekstra motivasjon til å bruke solkrem. Menn er generelt blitt flinkere til å smøre seg, men ikke for rynkenes del, sier han.
Det er solens langbølgede UVA-stråler, som går dypt ned i hudens bindevev, som kan forårsake rynkete hud.
En tredjedel av solfiltre i dagens solkremer skal beskytte mot disse strålene, mens resten beskytter mot kortbølgede UVB-stråler, som er mer assosiert med solbrenthet og hudkreft.
Alle får svi
Spesialist i hudsykdommer, Tor Langeland, har sett mye solskadd hud i sin mangeårige praksis.
- Nesten alle over 70 og 80 år får etter hvert solskaden solar keratose, som i noen tilfeller kan være forløpet til hudkrefttypen plateepitelkreft. Også folk som ikke har solt seg noe særlig, kan få dette fordi de har oppholdt seg utendørs gjennom et langt liv. Heldigvis kan disse hudforandringene lett fjernes, og de utvikler seg sjelden til kreft, forklarer hudlegen.
Mens solar keratose er et resultat av totaldosen med sol i løpet av livet, kan føflekkreft (malignt melanom) bli resultatet hvis du gjentatte ganger utsetter blek og uforberedt hud for store soldoser, ifølge Langeland.
Faren for føflekkreft
Føflekkreft er den alvorligste hudkrefttypen.
Solfaktor
Verdens første effektive solkrem ble utviklet av kjemikeren Franz Greiter i 1938. På 1970-tallet begynte man å utvikle solfaktorsystemet.
- I 1980 kom solkrem med solfaktor to, fire og seks på markedet i Norge. Faktor seks ble definert som sunblock, noe man i dag definerer fra solfaktor 30 og oppover.
- Solkremens faktor angir hvor lenge du kan være i solen uten å bli brent, med utgangspunkt i din naturlige beskyttelse. Hvis din naturlige beskyttelse er på fire minutter uten solkrem, kan du med solfaktor 40 oppholde deg 160 minutter i solen.
- Kvinner er generelt flinkere enn menn til å bruke solkrem. Aldersgruppen 15-24 år slurver mest her, selv om disse topper solariumsbruken og er oftere i Syden.
- Forskere jobber nå på spreng for å utvikle solpleiemidler som skal stimulere hudens egen melaninproduksjon.
- En gang i fremtiden håper de også å utvikle solkremer som aktivt kan stimulere hudens egen evne til å reparere skadet DNA, slik at man kan forhindre utvikling av hudkreft.
Kilder: Harald Büttner ved Beiersdorf/Nivea forskningssenter i Hamburg, TNS Gallup 2011 og Wikipedia
- Denne krefttypen kan oppstå allerede i 20-årsalderen, men de fleste pasientene er over 40 år, sier Langeland som også nevner basalcellekreft som en solingsrelatert hudkreftype.
Det er faren for hudkreft som gjør at uforsiktig soling skal unngås . Forklaringen ligger i solas usynlige UV-stråler. Vi deler UV-strålene inn i to typer, type A og B.
Malignt melanom i føflekker er potensielt farlig og kan teoretisk sett spre seg.
- Men når man oppdager og fjerner flekken fullstendig på et tidlig tidspunkt, er risikoen svært liten for at det skal skje noe mer, skriver hudlege Jon Langeland i Doktor Onlines forum.
Snille og farlige stråler
Det er B-strålene som kan være farlige, og det er disse solkremen er ment å beskytte oss mot. Det er de samme strålene som fantes i høyfjellssolene som folk hadde hjemme før i tiden.
- B-strålene er mer eller mindre borte om vinteren når sola står lavt på himmelen. Men rundt påsketider kommer sola høyere, og da dukker B-strålene opp, forklarer hudlege Per Helsing ved Oslo universitetssykehus.
Ifølge legen skiller A-strålene seg ut ved at de når frem hele året, så lenge sola skinner.
Dette er de snillere strålene. De fremkaller sannsynligvis i mindre grad kreft, men i motsetning til B-strålene, trenger disse dypt ned i huden. Og dypt under huden ligger hudens egen strikk, elastikken. Strekkevnen svekkes av for mye A-stråler, og vi får rynker.
- B er altså viktigst hva angår kreft, mens A i tillegg gir rynker, oppsummerer Per Helsing.
For flinke?
Sammenlignet med nordmenns solvaner for få tiår siden, mener Langeland at vi er blitt mer fornuftige.
- I dag vet alle at solen kan være skadelig, og for de fleste er det ikke lenger så attraktivt å være veldig brun. Solbrente barn er et sjelden syn, noe det ikke var før. Foreldre er blitt flinkere til å smøre barna sine og også seg selv, sier Langeland.
Noen forskere advarer mot at vi har blitt for flinke til å smøre oss. Blant dem er professor i fysikk Johan Moan ved Universitetet i Oslo. Han mener frykten for soleksponering og hudkreft faktisk kan øke kreftfaren fordi vi får for lite D-vitamin. Vitamin D ser ut til å spille en beskyttende rolle ved visse krefttyper i indre organer. Den viktigste D-vitaminkilden er UV-stråling fra solen, har Moans forskning bevist.
Tor Langeland deler ikke Moans bekymring:
- For å oppnå full vitamin D-status er det nok å være i solen i 10-15 minutter pr. dag, og det holder at en liten del av huden er bar. Man trenger ikke legge seg naken på stranden i timevis, i hvert fall ikke for D-vitaminets skyld, sier han.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
