Derfor mister du hår
Ser hårbørsten din også slik ut?
Derfor mister du håret.
Hårtap kan komme av:
- Stress
- Dårlig kosthold
- De som bruker mye medisiner
- De som blir utsatt for psykiske påkjenninger
- Hormonforandringer
- Svangerskap
- Påkjenninger som høy feber og de som går igjennom inngrep kirurgisk
- Feil bruk av stylingprodukter
- Hårfarging
Kilde: Erik Tverran, frisør ved Scirocco Sjølyst
Dette kan du gjøre selv
• Bruk skånsomme og pleiende hårprodukter, og unngå kjemisk behandling av håret i form av permanent, farging eller bleking.
• Unngå hyppig varmebehandling med for eksempel hårruller eller varmebørste
• Mangel på visse vitaminer og mineraler er sett i sammenheng med håravfall. For eksempel er flere B-vitaminer viktige for å bevare normal hårvekst.
Kilde: Apotek
Det sies at vi mister 100 hårstrå om dagen, men noen mister mer enn det, slik at håret tynnes ut.
Håravfall skyldes i de fleste tilfeller arv, men kan også komme av sykdom, legemiddelbehandling eller i etterkant av graviditet.
- Cirka 75 prosent av menn og 20 prosent av kvinner i vår del av verden rammes av androgen alopeci (hårtap). Hos rundt 5 prosent starter hårtapet før 20-årsalderen. Ved 60 års-alderen har cirka 40 prosent av kvinnene et håravfall, forteller André Auster, frisør og kreativ leder ved Auster Academy.
Mennesker har gjennomsnittlig 100.000 hår på hodet. Håret følger en syklus med vekstfase - som varer fra tre-sju år før håret dør, for å så gå inn i en hvilefase på 100 dager. I hvilefasen er håret festet mer overfladisk, og faller lettere av, ifølge Helseleksikonet.
Hårsekkene blir mindre
I noen familier er det vanlig at håret er veldig tynt i 20-årsalderen, i andre familier er det normalt å ha tykt hår helt til 90-årsalderen.
- Hårsekkene blir mindre og svakere og ikke klarer å holde fast på hårstrået, forteller Eirik Berteig Rustan, fagredaktør i Apotek 1.
Hos menn ses hårtapet som økende viker ved tinningene og utvikling av måne bak på hodet. Hos kvinner er hårtapet ofte lokalisert mot pannen og i issen, men håravfallet er mer beskjedent og diffust.
Viker og håravfall
- Hårtap har som oftest med arvelige faktorer og gjøre, men kan også komme av indre faktorer som stress, bruk av medisiner eller for høy talgproduksjon i hodebunnen som kan hindre håret i å vokse ut, sier Auster.
- Mannlig hårtap, som rammer de aller fleste menn før eller siden, knyttes til det mannlige kjønnshormonet testosteron. Kroppen bryter hormonet ned til en annen forbindelse, stoffet dihydrotestosteron (DHT) og hårsekker kan ha en arvelig følsomhet for dihydrotestosteron, sier Rustan.
- Androgen alopeci er det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn, og i høyere alder også hos kvinner. Symptomene på dette er økende viker i tinningene og ofte mindre hår i kronepartiet hos menn. Hos kvinner er håravfallet mer beskjedent og diffust, sier Auster.
Ulike årsaker
Ragnhild Stuve, lege ved Klinikk Haugesund AS, jobber spesielt med pasienter som mister håret.
- Hårtap hos kvinner er mer sjeldent enn hos menn, og det er flere mulige årsaker, sier hun.
For eksempel vil ubalanse i hormoner være noe som kan føre til hårtap hos kvinner.
- Det er mange sykdomstilstander som kan gi sterkt hårtap, eksempelvis ved sykdom som forstyrrer stoffskiftet. Allergier kan gi hårtap, autoimmune sykdommer som revmatisme og lupus kan føre til hårtap. Noe så enkelt som lav blodprosent kan også være forklaringen på hårtap, forteller Stuve.
- Det er i tillegg mange andre årsaker som kan virke inn på hårvekst og gi forbigående mer eller mindre hårtap, sier legen og nevner:
- Hormonpåvirkning i form av prevensjonspiller eller graviditet.
- Ulike medikamenter kan gi hårtap.
- Hårtap kan også forekomme ved sykdommer i hodebunnen, enten som kroniske hudsykdommer eller infeksjonssykdommer.
Men også stress og livskriser kan føre til hårtap. Dette kommer likevel som oftest tilbake etter en tid.
- Videre er dårlig ernæring med mangel på proteiner og vitaminer gjerne årsak til hårtap. Særlig utsatt er vitamin B, og mangel på ulike mineraler er kjente forklaringer på hårtap, sier Stuve.
Samtidig bør man være forsiktig med å påføre skadene på seg selv gjennom for eksempel hårbehandlinger som farging og kjemiske behandlinger, råder legen.
- Også bruk av rettetenger, krølltenger og varme fønere er en stor belastning på håret og kan gi hårtap.
Skjul hårtapet
"Hårtap kan ikke stoppes, og vil øke med alderen", skriver Kjell Vaage i Helseleksikonet. Men du kan skjule hårtapet så godt det lar seg gjøre.
- Du kan skjule hårtapet med hårerstatninger, parykker, tupéer eller kunstige fibre som drysses der hvor håret er blitt tynt. Det går også an å flytte hårrøtter fra sidene av hodet og plante dem på toppen. Der vil de fortsette å vokse, upåvirket av mannlige kjønnshormoner. Det er en ufarlig, men omfattende behandling, forteller Rustan.
Normal hårvekst
• Daglig vokser håret på hodet ca. 0,35 mm
• Vi mister ca. 100 hår om dagen, og flere ved bruk av shampoo
Kilde: Norsk Helseinformatikk
- Det finnes også hårprodukter som motvirker håravfall ved å stimulere blodsirkulasjonen i hodebunnen i tillegg til å påvirke celledelingen og keratinproduksjonen. Dette kan gi et fyldigere og sunnere hår om det brukes jevnlig over tid og vi ser gode resultater med disse behandlingene, sier frisør Auster.
- Ingen legemiddelbehandling får hår til å gro på skallet isse. Derfor må en eventuell behandling startes tidlig og brukes kontinuerlig for å opprettholde effekten, sier Rustan.
Hairextension
Salget av hårforlegning, ofte kalt extension, har eksplodert de siste årene. Vibeke Kathrine Nilsen, daglig leder i HcHair forteller at extension kan hjelpe til med å skjule håravfall.
- Den typiske kjernebestilleren er jenter i alderen 15-30 år. Årsaken til at disse bruker extensions er mange og ulike, men noen ønsker det på grunn av sykdom som for eksempel psoriasis. Mange har ellers bare tynt hår og ønsker mer fylde og lengde. Noen får aldri tykt og langt hår, sier Nilsen.
Dette trenger håret ditt
• Sunt fett: Spis laks, nøtter, frø, avokado, oliven- og rapsolje.
• Proteiner: Spis fisk, egg, nøtter, kylling, meieriprodukter.
• Frukt, bær og grønnsaker: spis variert, da de ulike fruktene og grønnsakene bidrar med ulike stoffer kroppen roper hurra for.
• Vitaminer (A, B og C): Spis laks, ørret, leverpostei, ost, grovt brød, grønnsaker, egg, melk, frukt og bær.
• Mineraler: spis nøtter, melkeprodukter, kjøtt og grønne grønnsaker.
• Vann: Drikk rikelig med vann hver dag. Vann er den beste tørstedrikk. Tilsett gjerne skiver av lime, sitron, jordbær eller appelsin for å gjøre det mer innbydende. Ingenting er som et godt kaldt glass vann når man er tørst.
Kilde: Ernæringsfysiolog Camilla Andersen, hentet fra saken Slik får du langt hår.
Les også: Slik blir du kvitt flass