var ungdomskjærester i 1959
58 år etter bruddet, tar Brigitte mot til seg og sender Roar en melding på Facebook
Brigitte glemte aldri den kjekke gardisten. Så en dag dukker han plutselig opp på TV.
- Jeg husker at jeg syntes at Brigitte var veldig pen, sier han og ser på henne.
– Jeg syntes at Roar var kjekk, og særlig i uniform, og så var han så snill en gutt, sier hun.
Brigitte Østli er 18 år gammel og står sammen med tre gode venninner fra Kongsberg og ser og hører på Gardemusikken. Der spiller kjæresten til en av jentene. Når konserten er over, kommer han og to av hans kamerater bort til dem, og alle bestemmer seg for å rusle en tur i fellesskap. En av disse unge mennene heter Roar Andreas Lien og er fra Drammen.
– Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men da dagen var over, fulgte Roar meg hjem. Jeg gikk på kurs i stenografi og maskinskriving og bodde hos en tante og onkel i Oslo. Han tjenestegjorde i Kongens garde og bodde i Husebyleiren. Før vi skiltes ad, hadde vi avtalt å gå på kino sammen, husker hun.
Det var lenge før mobiltelefonens tid, og avtaler måtte gjøres i forkant. De gikk på kino og avtalte å møtes igjen. Så ble de kjærester og intenst forelsket.
Les også: Per Arne (69) våknet opp med ødelagt hørsel
60 år etter
60 år er gått siden den gangen, og vi sitter i et flott hus på Kapp i Østre Toten. De er begge blitt 78 år, og han sitter med en hånd på hennes kne. Det er glede og latter i rommet.
– Vårt forhold toppet seg med at jeg ble bedt med på Gardeballet. Jeg hadde aldri vært på ball før, og det var stort. Jeg tok på meg den rosa kjolen jeg hadde fått til konfirmasjonen, som mormor hadde sydd, og følte meg så fin, minnes hun.
Han smiler. Selvfølgelig husker han hvor vakker kjæresten var. Bildet fra den kvelden, av dem sammen, har fulgt ham gjennom livet. Det samme gjelder henne.
Det gikk med dem som det ofte gjør med ung kjærlighet. Etter et halvt år som kjærester, og en tid da de forsøkte å ses så ofte de kunne, ble hun ferdig med kursene og flyttet tilbake til hjembyen Kongsberg, og så dro hun på ferie til Tyskland.
Det var en annen tid. Å holde kontakten når det ble stor avstand, var ikke så lett. Forholdet døde, og de gikk videre hver for seg.
– Hadde dere kjærlighetssorg?
– Jeg husker at jeg savnet Brigitte. Vi hadde vært mye sammen i en periode, og plutselig var det ingen kontakt, sier han.
– Jeg tenkte på ham, det husker jeg, og jeg savnet ham. Det var så alvorlig mellom oss at han fikk hilst på mine foreldre, sier hun.
Fant ny kjærlighet
Men livet tok tak i dem begge, og de fant ny kjærlighet. I dag er de begge opptatt av å formidle at det ikke bare finnes en, stor og sann kjærlighet i menneskers liv. Det er plass til flere.
– Men da barna mine ble store og skulle på ball, fortalte jeg om da jeg var på Gardeballet, og om Roar, som jeg var så forelsket i, sier Brigitte. Altså ble han ikke glemt.
Det skulle gå så mye som 58 år før de møttes igjen, og det var en tilfeldighet som førte dem sammen. Kringkastingsorkesteret, KORK, hele landets orkester, spilte på Ingierstrand Bad, og det ble vist på NRK. En mann hadde ønsket seg en melodi og ble intervjuet. Det var Roar, som hun øyeblikkelig kjente igjen.
Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass
Skulle hun tørre?
Brigitte innrømmer at det gjorde noe med henne å se ham. Hva nå, skulle hun tørre å forsøke å oppnå kontakt, bare for å høre hvordan han hadde det? Hun sendte en venneforespørsel på Facebook.
– Han aksepterte forespørselen, og jeg fulgte opp med å skrive en melding. «Det er mulig at jeg tar feil, men jeg var en gang sammen med en gardist fra Gulskogen, som het Roar Lien», skrev jeg. «Det er ikke feil, det er meg», svarte han.
Det gikk som det ofte gjør når man begynner å snakke sammen etter mange års fravær av kontakt. Spørsmål ble stilt og svar gitt. Han var skilt med ansvar for to små gutter annenhver uke, etter å ha blitt far sent i livet. Hun separert, mor til voksne barn og bestemor. De fant ut av de måtte møtes.
– Jeg reiste til Fredrikstad, hvor Brigitte bodde, og vi møttes i Gamlebyen. Vi fant begge ut at det var noe der og ble enige om å være mer sammen, forteller han.
Tilvenning og prøving
Hun kom til ham i fire–fem dager, og de kjente at de trivdes i hverandres selskap. Det eventuelle problemet forsto de at kunne bli hans situasjon. Han hadde to aktive, nydelige gutter boende hos seg annenhver uke. Ville de bifalle ny kjærlighet?
– Jeg feiret nyttår med Roar og guttene, og det gikk bra. Da bestemte vi oss. Vi var begge 77 år og hadde ingen tid å miste, følte vi, og derfor gikk alt veldig fort, sier hun.
«Det er nå eller aldri», sa jeg. Selvfølgelig var det et stort skritt å ta, og spesielt for Brigitte, som flyttet fra by til land, bort fra venner og familie, sier han.
24. januar 2019 flyttet hun inn hos ham på Kapp, og der bor de nå, lykkelige for tilfeldighetenes spill. Samtlige barn har gitt dem sin støtte.
Les også: Svigermors drøm: Sissel (50) raste ned 50 kilo etter møtet med Christian
Samhørighet
Forelsket? Når vi spør, er det voksne mennesker som svarer. De sier unisont at det handler om å finne en person som det stemmer med.
– Livet er først og fremst hverdager, og da gjelder det å trives i hverandres selskap og like å bruke tid på de samme tingene, mener han.
De har funnet den samhørigheten de begge savnet i sine liv da de møttes. Hun er flink til å pynte inne og ute, og han, som liker å ha det pent, men ikke er så flink til å få det til selv, nyter at hun ordner og fikser. Han har gjennom år bygd opp eiendommen de bor på og er ifølge henne et nevenyttig arbeidsjern.
De sitter side om side i sofaen mens vi prater og drikker kaffe, og de sier at forelskelse ikke er så viktig – at det er følelsene etter forelskelsen som betyr noe. Men de ser forelsket ut. Når hun ler, «detter» hun mot ham, og han fanger henne med armen. Hånden hans er rundt skulderen hennes, eller på et kne. Blikkene mellom dem forteller mer enn ord.
Tar vare på hverandre
Roar sier at han aldri har vært en A4-person. Som tidligere politimann drev han med tjenestehunder, blant annet. Det er mange år siden han ble pensjonist.
– Hvordan ser livet ut nå?
– Vi trener sammen to ganger i uken, har bygd drivhus og lagd steinbed. Jeg får si som Terje Vigen: «Kan hende det var best som det gikk», sier Roar med et smil.
Han legger til at det viktigste er å få det godt, og det har de klart sammen.
– Det viktigste i et forhold, da?
– Uansett alder gjelder det å ta vare på, støtte og hjelpe hverandre og gjøre ting i fellesskap. Brigitte har dessuten lært meg å sette stolen inntil bordet når vi har spist, sier han og ler.
– Det vi erfarte da vi endelig møttes igjen, var et bilde på at alle gode opplevelser gjennom livet lagres. De kommer opp igjen når mennesker møtes, slik vi gjorde, for alt det fine vi hadde sammen som unge er med oss også nå. Vi føler oss først og fremst heldige, som fant kjærligheten i godt moden alder og har et mål om å nyte hvert øyeblikk.
Les også: Nina ga en nyre til ektemannen – på én betingelse
