Vant medlemskap i slankeklubb, tapte 30 kilo
– Vi klarte det sammen!
Elin hadde gitt opp å slanke seg. Men da hun fikk ektemannen med på laget, ble det skikkelig sving på kiloene.
Slik er Elins slankehistorikk kort oppsummert:
10 kilo ned. 8 kilo opp. 12 kilo ned. 12 kilo opp. Litt ned.
På evig kur uten varig resultat. Så ga hun opp. De siste årene har hun pakket seg inn i sort og grått, og forsøkt å gjøre seg usynlig i størrelse XXL. Men så, i fjor vår, tuslet hun rundt på nettet som hun pleide, og kom over en Facebook-side der man kunne vinne et medlemskap hos Vektkonsulentene.no. «Kanskje dette er min mulighet», skrev Elin Elvebakken (55) fra Bergen.
Og det ble det.
Fristelsene
– Vi vant et medlemskap, og tapte 30 kilo, sier ektemannen, Jan Elvebakken (54).
For selv om dette var Elins prosjekt, endret hun strategi fra tidligere kurer.
– Å innrømme at jeg måtte ned i vekt, var tidligere noe jeg forbant med skam. Derfor snakket jeg ikke om det til noen, det var mitt hemmelige prosjekt. Og da ble ikke inngrodde vaner endret.
Som for eksempel at de alltid hadde sjokolade i huset, for Jan måtte få den sjokoladen han likte. Og den ølen og chipsen de koste seg med i helgene, og selvsagt de store middagsporsjonene de spiste hver dag.
– Når alt er i huset, og slankekuren er hemmelig, da blir det latterlig enkelt å spise opp resten av sjokoladen, småspise av middagsrestene fra kjøleskapet og være med å ta et par øl i helgene, forteller Elin.
Da hun nå fortalte Jan om sitt hårete mål, 18 kilo ned til jul, var han tydelig på at dette skulle ikke være noe sololøp.
– Dette skal vi gjøre sammen, Elin, sa han.
– Jeg hadde egentlig ingen planer om å gå ned i vekt. Men hvis jeg skulle være ærlig, hadde jeg «pupper» som ristet når jeg løp. Det fettet kunne jeg tenke meg å bli kvitt. Dessuten hadde jeg est ut på sidene, og en mann i min alder bør være litt obs på magefettet, sier Jan.
Bare ved å støtte sin kone i kostholdsomleggingen, har han gått ned åtte kilo. Nå er det ingenting som rister når han løper, og beltet er tatt inn flere hakk.
Mental forberedelse
Elin vant et premium medlemskap hos Vektkonsulentene.no i juni i fjor, men orket ikke tanken på en sommer med slankefokus. Hun og Jan skulle på bobilferie til Nord-Italia, deres ferieparadis, der kosevaner med masse god mat er godt innarbeidet.
– Vi brukte sommeren til å ta et oppgjør med innarbeidede uvaner. Vi snakket mye om hvordan vi nå måtte tenke nytt. Vi bestemte oss for å starte 8. august, sier Elin.
Da dagen kom, var de begge mentalt og praktisk forberedt. Huset var tømt for sjokolade, chips og kjeks. Kjøleskap og skuffer bugnet av farger – og for dem – noen nye, spennende råvarer.
– Jeg hadde brukerprofil på Vektkonsulentene, og startet friskt på spesialdietten 5:2-KOMBI. Det var tøft, men det ble akkurat den kickstarten jeg trengte. Minus 2 kilo første uken. For en opptur! forteller Elin.
Hun veide og skrev ned hver minste smule hun puttet i munnen.
Mindre porsjoner, mer matglede
– De to første månedene sjekket jeg kostreglene mange ganger hver eneste dag. Nå skjønte jeg også hvorfor jeg ikke hadde gått ned i vekt tidligere. Alt handler om å sette sammen matvarer på en måte som gjør at man forbrenner fett. Nå vet jeg akkurat hvor mye jeg skal ha av hver matgruppe hver dag for å balansere riktig. Og jeg vet akkurat hvor mye 100 gram pasta er. Eller rettere sagt, hvor lite det er. Men i stedet for å tenke på hvor lite det er, har jeg lært meg til å kjenne etter hvor godt det smaker. Vi nyter maten på en helt annen måte nå, forteller Elin. Hun elsker å lage mat, og har alltid laget mye mat, altfor mye, innrømmer hun. Elin måtte gjøre om på vanene sine.
– Når Jan og jeg skulle ha kjøttkaker, laget jeg åtte store kaker til oss to. Men siden de ble spist opp, økte jeg porsjonen neste gang. Det gikk på min innarbeidede husmor-ære: Hvis alt var borte, hadde det ikke vært nok. Jeg måtte lære meg å tenke nytt om mengde, forteller Elin.
Hun sluttet helt å lage store gryter med masse mat, som det ble masse til overs av. Fra den 8. august i fjor laget hun bare det de skulle spise. Hverken mer eller mindre.
– For meg er det som å spise på restaurant hver dag. Jeg får servert en ferdig tallerkenrett. Smakfullt, lekkert og sunt. Når maten er spist opp, er det ikke mer. Ingen mat å kaste, og ingen rester som frister, sier Jan.
Elins sekketriks
For hvert kilo Elin gikk ned, la hun en vektskive i en ryggsekk. Med jevne mellomrom tok hun den på seg, bare for å kjenne hvordan vekten av vektreduksjonen tynget.
Da sekken viede over 20 kilo, måtte hun ha ektemannens hjelp til å få den på seg. Og det var bare så vidt hun klarte å gå opp og ned trappen.
– Det er selvsagt noe annet å ha kiloene fordelt over hele kroppen, likevel ble det tankevekkende. 20 kilo er veldig mange ekstra kilo for kroppen å bære på. Ikke rart jeg føler meg mye bedre nå! sier Elin.
Koserutiner
Det er ikke bare de inngrodde matvanene ekteparet har endret. De har også tatt et oppgjør med sine alkohol- og kosevaner.
– Helgeprogrammet vårt har vært det samme i mange år. Fredag: øl, chips og skravling. Lørdag: nydelig middag, som regel en kjøttrett med gode, fete sauser, masse poteter og vin. Søndag: sjokolade, popkorn og film. Kaloriregnskapet etter en vanlig helg ga jo en god forklaring på hvorfor jeg ikke gikk ned i vekt, forteller Elin.
– Vi bestemte oss for å gjøre om på koserutinene. Alkohol hver uke er ikke nødvendig, og ikke bra for helsen, så det var lett å kutte helt. Vi har brukt mer penger på tran enn på øl det siste halvåret! forteller Jan, men understreker at de ikke er blitt fanatiske.
Selvsagt vanker det både vin og sjokolade. Men det går mange uker mellom hver gang. Nå er det hjemmelaget knekkebrød med nydelig nøttesmak og fettfri yoghurt som er helgekos, forteller ekteparet og røper at humor har vært en viktig ingrediens i denne kuren.
– Vi ler godt av oss selv, der vi sitter og smågnager på et lite, hjemmelaget knekkebrød mens vi bruker tid på å kjenne etter alle de gode smakene, forteller de.
– Jeg kan ofte ta meg i å tenke på sjokolade, forteller Elin. – Men det betyr ikke at jeg har lyst på det. Jeg har oppdaget at det går an å snakke til mine egne tanker: «Nei, jeg har ikke lyst på sjokolade nå. Det kunne ikke falle meg inn å kjøpe en sjokoladeplate nå, og spise den i et jafs». Og da forsvinner sjokoladetanken, forteller hun.
Ned 23 kg på 6 måneder
Ekteparet forteller at de ikke har vært sultne. Elin syntes også at fastedagene gikk som en lek og var standhaftig de første ukene. Det betalte seg. Både i vektreduksjon og følelse av velbehag. De kjente begge at kroppen hadde godt av å slippe all den usunne maten.
Den første uken gikk Elin altså ned to kilo. Neste uke gikk hun ned 1,5 kilo. Deretter stabiliserte det seg på minus ett kilo i uken.
– Så kom det en uke med bare 300 gram reduksjon. Da kan man fort miste motet og tenke at det ikke nytter likevel. Da valgte jeg å tenke prosent av de kiloene jeg skulle ned. Og da var 300 gram slett ikke så ille, forteller Elin.
Hun hadde også stort utbytte av å være med i diskusjonsgruppene hos Vektkonsulentene. Da julen kom, hadde hun nådd målet: Minus 18 kilo. Men da bestemte hun seg for å gå ned fire kilo til. Og jammen gikk de av som en lek, de også.
Da vi treffer ekteparet, har Elin gått ned 22,7 kilo på et halvt år. Nå skal hun ikke lenger ned. Nå er målet å holde vekten, og ikke minst holde fast ved de gode kostvanene.
– Det er ikke noe problem, for vi er blitt så glad i den nye maten, forteller ekteparet.
Tynnere og modigere
Vektreduksjonen har hatt en effekt på parforholdet som overrasker dem begge.
– Jeg er blitt mye modigere, sier Elin. – Vårt livsmotto er «glem aldri å leke». Nå er det mye lettere å leve opp til det, sier Elin.
Jan har alltid vært glad i å danse, Elin var ikke komfortabel på dansegulvet. Altfor mye oppmerksomhet, og altfor tett på fremmede folk. «Nei, dans du Jan», sa hun alltid. Men da vel 15 kilo var borte, hadde selvtilliten hennes fått en boost, og han trodde knapt sine egne ører da hun foreslo at de skulle melde seg på swingkurs.
– Nå har vi meldt oss på enda et kurs, og det neste blir vel at vi tar bobilen med på dansegallatreff, sier Jan med et smil, før Elin legger til: – Det var utenkelig for 20 kilo siden.
