Trøstespising? Nei takk!

Trøstespisning er ofte noe vi har med oss fra barndommen. Når vi falt og fikk skrubbsår, fikk vi kanskje en is og et glass saft i stedet for plaster.

Senere kunne tårene bli møtt med en pose potetgull og en brus. "Kos deg med noe godt nå, så er alt bra igjen i morgen..."

Bra ble det ikke, men mønsteret fortsatte og førte til overvekt.

Trøstespising er å spise alt for mye i perioder - fordi du har vært utsatt for noe psykisk belastende eller ikke har det bra.

Trøstespisingen kan være din måte å prøve å få orden på et indre kaos av følelser og tanker.

Anerkjenn følelsene

Du vet nok godt hva du gjør - særlig etterpå, når den dårlige samvittigheten banker på. Men reaksjonen kommer instinktivt, og det er ikke nok å si til deg selv at "nå er det slutt, det skal ikke skje igjen".

Det er nemlig lett å tenke, men vanskelig å gjennomføre. Derfor er det nødvendig å bli klar over hva som utløser trøstespisingen, og hva du faktisk føler.

Mat er for de fleste forbundet med mange forskjellige følelser. Når det gjelder trøstespising, er ikke nytelse et ord som beskriver spisingen, snarere tvert i mot.

Løsningen er å komme dit at nytelse og mat henger sammen, og at trøst er noe du får - ikke noe du putter i munnen.

Øvelse 1:

Husk tilbake til forrige gang det skjedde.

• Hvordan hadde du det, mens du spiste?
• Hvordan hadde du det rett etterpå - ro og glede i kropp og hjerne, eller...?
• Hvilke følelser hadde du før du begynte å spise?
• Gjenkjenner du følelsene fra andre situasjoner enn den som nettopp utløste det?

Øvelse 2:

Hva kan du gjøre annerledes?

• Hvordan kan du oppnå trøst, omsorg eller forløsning på en annen måte?
• Hva eller hvem skal du søke trøst hos, når du - igjen - kommer i den situasjonen at du får lyst til å bare kaste deg over kjøleskapet?
• Når du selv kan se mønsteret, hvordan kan du selv medvirke til å endre det?