Vaner du kan leve med

I mine innlegg her vil dere raskt merke at jeg er opptatt av hvordan man spiser, såkalte spisemønstre. I min jobb møter jeg mange mennesker som forteller om en årelang kamp med kiloene, og om berg-og-dalbane-kjøring med vekten.

Det er mange flere årsaksforklaringer til vektoppgang enn de rent psykologiske som jeg kan noe om, men svært ofte handler det også om at de nye spisevanene man har forsøkt å fokusere på under vektreduksjonsfasen, ikke nødvendigvis er blitt varige.

Jeg pleier å tenke på en vane (eller et atferdsmønster) som en god og veloppgått sti i skogen som du pleier å gå hver gang du er der. Du trenger ikke å tenke på hvor du skal gå eller hvordan du skal komme til målet, fordi hodet og kropp er mer eller mindre innstilt på autopilot.

Når du skal lage deg en ny vane, må du liksom finne deg en ny sti i den skogen: Der er du ikke så kjent, så du må tenke deg om, fomle litt og dernest øve deg mange ganger for at du skal bli kjent med den nye stien din.

Ubehagelig

Det finnes mange teorier om hvor lag tid det tar å etablere nye vaner. Men mange tar alle typer vaner under én kam og hevder at det tar 2, 4 eller 8 uker å lage seg en ny vane.

Da glemmer de at det er stor forskjell på hvilken type vane man skal endre (er det snakk om røyk, rus, handling i butikk, rydding i hus eller spisevaner?). Og husk: I dag regner vi med at to tredjedeler av alle nordmenn er overvektige, og 22 % av oss har det vi kaller for fedme. Det ville være rart om alle disse menneskene syntes det var like enkelt eller vanskelig å endre en vane.

Dessuten er det nok slik at vi mennesker ikke nødvendigvis liker endringer så godt. Det kan oppleves som både ubehagelig og smertefullt å endre seg.

Hvis jeg er vant med å kose meg med smågodt eller saltsnacks når jeg ser på TV, er det definitivt ikke like greit og behagelig å skulle endre denne spisevanen til grønnsaker med kesamdip.

Selv om jeg er fast bestemt på å begynne med kondisjonstrening igjen (mens jeg er i et avslappet søndagsmodus), kan det være ei stri tørn å komme seg over dørstokken på mandag og ikke minst faktisk bevege meg såpass mye slik at jeg får høy puls. Det kan være mye mer fristende å spasere opp den bakken enn å marsje eller løpe.

Bevisstgjøring

Svært mange mennesker som allerede har en vektproblemhistorie, kan jo nettopp fortelle at de har gått opp i vekt igjen etter et vekttap. Sakte, uten helt å være klar over det, har de sklidd tilbake til de gamle (u)vanene. Vaner som sikkert i mange sammenhenger føles litt mer behagelige enn de vanene de etablerte da de gikk ned i vekt.

Nå er innstillingen og motivasjonen din fokusert på vektreduksjon. Da er det lurt å tenke nøye gjennom hvilke spise- og mosjonsvaner som stort sett har preget deg over tid, og som du er godt kjent med. Og like viktig: Hvilke nye spisemønstre kan du greie å leve med, kanskje for resten av livet?

Nei, det handler ikke om at du aldri mer skal kunne nyte den sjokoladen eller snacksen - for det skal du definitivt! Det handler om å bli bevisst hvilke spisevaner som har gitt deg en uønsket vektøkning, og hvordan du kan greie å opprettholde nye spisemønstre i hverdagen, slik at din vektreduksjon blir varig denne gangen.

Mange bekker små...

For en stund tilbake hjalp jeg en kvinne som hadde lyst til å gå ned 15 kilo i vekt, men som var lei alle de strenge kurene hun tidligere hadde gått på.

Etter litt kartlegging kom det frem at hun alltid hadde gode intensjoner om slanking på før klokken 16. Etter jobb var hun ofte altfor sulten, og tok flere ganger i uken med seg et par ferske rosinboller fra butikken som hun spiste i bilen hjem. Disse store hvetebollene inneholdt ca 900 kalorier til sammen.

Hun var innstilt på å øve inn en ny vane med å spise grovbrødskive eller youghurt før hun dro fra jobben, og ikke kjøpe disse bollene når hun handlet på vei hjem. Denne ene nye spisevanen alene gjorde at hun gikk ned fire kilo på en måned.