Slik holder du motivasjonen oppe

Nesten daglig møter jeg mennesker som sier at de ikke kommer ordentlig i gang, eller greier å fortsette, med sine livsstilsprosjekter. Grunnen, sier de, er mangel på motivasjon. De hadde bestemt seg for en livsstilsendring, og var hellig overbevist om at de skulle klare det. Men så forsvant altså motivasjonen, og derfor greier de ikke å gjennomføre.

Kjenner du deg igjen? Beslutningsviljen var sterk den søndagskvelden du satt avslappet og mett i sofaen og koste deg? DA kom motivasjonen til å begynne et nytt og bedre liv med riktig kost og nye mosjonsvaner.

Så hvorfor forsvinner den mandag morgen? Og hvordan kan vi unngå at det skjer?

Hva og hvordan?

Motivasjon stammer fra det latinske begrepet movere (å sette i gang, bevege). Noe settes i gang, både i tanker, følelser og handling.

Når vi ligger henslengt og uthvilte i sofaen en søndag kveld, er det enklere å aktivere positive tanker og følelser for hverdagsendringene som starter... i morgen, selvfølgelig.

Utfordringen er selve handlingen, det å faktisk gjøre det. Altså holder det ikke å føle seg motivert.

For å kunne overføre følelsen av motivasjon, må motivasjonen ha en retning. Hvilke aktiviteter og handlinger er du motivert for?

Mange har antall kilo de vil ned som retningssnor. «Jeg vil veie XX kilo før sommeren», kan si noe om både retning og mål. Men det sier ingenting om hvordan jeg skal nå det målet. Det er viktig å spørre seg: Hva skal jeg gjøre mer eller mindre av hver dag slik at kiloene er borte når sommeren kommer? Hvordan skal jeg få det til? Hvordan skal gjennomsnittshverdagen se ut? Hvilke tider på døgnet er de mest utfordrende for meg? Hva kan jeg gjøre annerledes?

Konkrete mål kan være:

• Hver ettermiddag skal jeg spise et knekkebrød med magert pålegg før jeg går fra jobb.
• Jeg skal alltid ha nødproviant tilgjengelig slik at jeg ikke blir for sulten.
• Tre-fire ganger i uken skal jeg mosjonere slik at jeg har høy puls i noen minutter.
• De verste kaloribombene skal ut av huset.
• Jeg skal snakke hyggelig til meg selv hver dag.

Det er du selv som skal bestemme hva som er viktig og gjennomførbart i ditt liv. Det er du som vet hvor skoen trykker og som har kjennskap til hvilke endringer du kan leve med over tid og som du vet er gjennomførbare.

Hvorfor?

For å holde motivasjonen oppe, må du i tillegg vite hva som driver den. Hvorfor vil du gå ned i vekt? Er den viktigste driveren endret utseende? At du kan kjøpe nye og annerledes klær? At du får bedre helse? Kondis? At du unngår eller bedrer sykdommer?

Har du et bevisst forhold til hva du vil oppnå med endringene du vil gjøre, er det lettere å gjennomføre dem.

Bare gjør det!

Vær også klar over at motivasjonen svinger. Noen dager er det som om kroppen og hodet er mer innstilt på å velge minste motstands vei. Det er jo mye mer behagelig!

Disse dagene må du minne deg selv på at å snu noen (u)vaner som oftest hverken er morsomt eller behagelig. Tenk på noen årsaker eller oppmuntrende budskap om hvorfor det er viktig å gjøre det som ikke er så behagelig, og som nødvendigvis ikke gir øyeblikkelig behovstilfredsstillene.

Tankene våre, eller hva du forteller deg selv, kan altså påvirke motivasjonen din - både i positiv og negativ retning.

En annen løsning er å bare bite tenna sammen og gjøre det, uten for mye om og men. Etterpå er det sjelden du angrer. Og det at du faktisk gjorde det, øker motivasjon og mestring og git inspirasjon til gjentakelse.

Husk å forbygge

Så la oss si du har konkrete mål, du vet hvorfor du vil ned i vekt, du vet det ikke er lett eller behagelig. Hva kan så hindre deg i å lykkes?

Et konkret eksempel, som er lett å forebygge, er ekstrem sult. Sulthormonenes jobb er jo å fortelle hjernen at «nå må du få i deg mat, ellers går det galt». Lar du deg selv bli kjempesulten, får du en sterk motivasjonsdriver til å spise, og det er vanskelig å overdøve den med de med selv de mest oppmuntrende tanker.

«Kari» ga meg et fint bilde på dette i forrige uke: «Jeg hadde planlagt alt - nye matvarer i kjøleskap, magre produkter i fryseren - alt lå til rette for å lage en sunnere middag da jeg kom hjem på mandag, men jeg var SÅ sulten! Det var som om jeg gikk på autopilot - plutselig sto jeg der og kokte opp fem wienerpølser, fant frem den ferdigstekte løken og fem pølsebrød - jeg MÅTTE bare ha det! Hjernen min var ikke med på laget».

Løsningen er: Ha sunn nødproviant lett tilgjengelig (frukt, grønt, knekkebrød, yoghurt o.l.). Da blir ikke den gode motivasjonen blåst bort av den sterke sultfølelsen. Jeg pleier å kalle slik nødproviant for den viktigste forebyggende medisin i en vektreduksjonsprosess.

Godt forberedt

Nå vet du at motivasjonen kan svinge og er sårbar for ytre påvirkning. Du vet også at du selv kan påvirke motivasjonen, både med tanker og konkrete handlinger. Det betyr at du er bedre forberedt og i stand til å gjennomføre endringer som er viktige for deg.

Du må selv gjøre jobben, selv om det kan hjelpe å få hyggelig oppmuntring fra andre.

De gode nyhetene er at motivasjonen lar seg påvirke - både av hva andre mennesker sier og gjør, og ikke minst av vår egen tankegang og våre faktiske handlinger.