Advarsel: Dette vil du ikke vite

Det finnes mange myter om trening, og ofte er det ikke godt å vite hva man skal tro.

Vi vil jo gjerne oppnå resultater uten å slite oss ut. Kanskje er det derfor vi lett kjøper mange av disse uskrevne sannhetene?

Vektkonsulentenes treningsekspert Jill Jahrmann avslører hva som egentlig er sant når det gjelder trening. Det er ikke umulig at du blir overrasket.

1. Det er mulig å få flat mage ved å gjøre de riktige øvelsene

FAKTA: Dessverre. Fettreservene på magen, eller på andre spesifikke kroppsdeler, forsvinner ikke selv om du gjør all verdens øvelser. Den eneste veien til reduserte fettlagre er å bruke mer energi enn du spiser. For eksempel ved å trene kondisjonstrening og spise sunt, og håpe på at kroppen velger å redusere fra akkurat de fettlagrene du ønsker.

Mageøvelsene vil imidlertid føre til at du får en sunnere rygg og mer kontroll over musklene slik at du ikke "s lipper" magen ut.

2. Jeg må trene minst en time før fettforbrenningen begynner

FAKTA: Stemmer ikke. Du bruker fett som energikilde uansett hva du gjør; enten du sover, sitter, går eller løper. Det er stort sett bare hvis du jobber med maksimal intensitet i kort tid, for eksempel en kort spurt så fort du kan, at ikke fett bidrar som energikilde. Ellers vil både fett og karbohydrater bidra som energi til muskelcellene.

3. Å trene lenge med lav intensitet gir best utholdenhet

FAKTA: Den svært rolige langkjøringen har mange tilhengere, og trening med lav intensitet over lang tid er fortsatt en viktig del av et treningsprogram, spesielt hvis du trener mye.

Nyere forskning og praksis viser imidlertid at trening med høy intensitet over kortere tid (intervalltrening) er den mest effektive treningen i forhold til å øke utholdenheten og fettforbrenningsevnen din.

4. Treningen har ingen effekt hvis du ikke er skikkelig sliten

Dette er ikke riktig. Hvor sliten du er og skal være, avhenger av hva formålet med treningsøkten er. Skal du trene tøffe intervaller, kommer du garantert til å være sliten, men skal du ut på en langkjøringstrening, skal du hverken ha "blodsmak" i munnen eller segne om etter at du er ferdig.

5. Kaloriforbruket er likt enten du går eller jogger samme distanse

FAKTA: Høres fornuftig ut, men er ikke riktig. Det er forskjell på gange og jogg/løp. Undersøkelser viser at energiforbruket øker med opptil 40-50% når du jogger istedenfor å gå samme distanse. Når du går, flyttes kroppen bare "bortover", mens ved jogging flyttes den også opp og ned. I joggesteget sparker du fra slik at kroppen beveges frem- og oppover. I "landingen" til hvert steg dempes kroppstyngden før du tar ny sats og sparker fra. Dette krever større muskelarbeid og høyere energiforbruk.

6. Jeg bruker mindre energi på tredemølle enn utendørs

FAKTA: Det er minimale forskjeller i kaloriforbruket ved løp på tredemølle og på flatt underlag utendørs. Så lenge løypeprofilen og farten er den samme, er det i praksis ingen forskjell i energiforbruket. Løp i terreng vil gi høyere energiforbruk enn på tredemølle hvis farten er den samme; dels på grunn av kupert løypeprofil og dels fordi underlaget i terrengløping er mykere (grusveier, stier, gjørme) slik at det kalorimessig "koster" mer å flytte på bena.

7. Sykling gir store lår

FAKTA: Når du sykler, bruker du musklene i sete, lår og legger. Muskulaturen blir mer utholdende, og hos noen øker muskelstørrelsen litt. Men du blir ikke stor av å sykle, da utholdende muskulatur er relativt tynn. Selv om syklistene på TV ser ut til å ha store lår er ikke dette et reelt bilde. De fleste syklister er ganske små, men i forhold til kroppsstørrelsen ser lårene ofte ganske store ut. Dessuten sykler de enormt mye mer enn oss mosjonister.

8. Styrketrening gir digre muskler

FAKTA: Det skal mye trening til før du blir diger og muskuløs. Kvinner har i utgangspunktet begrensede muligheter til å bli "digre" på grunn av kjønnshormoner som i større grad finnes hos menn. Skulle du likevel være redd, så vit at du sannsynligvis må trene TUNG og langvarig styrketrening fire til seks ganger i uka i mange år samt spise tilpasset kost for å oppnå store muskler. Ingen umiddelbar fare, med andre ord.

9. Trange bukser etter trening, har musklene vokst?

FAKTA: Du må nok trene mer enn én treningsøkt før musklene hindrer at buksa passer. Det som har skjedd, er at når du bruker bena i treningen, øker blodtilstrømningen til sete, lår og legger. Blodtilstrømningen er ofte forhøyet også en stund etter treningen, så de trange buksene skyldes blod som sirkulerer. Dette går raskt over.

10. «Jeg har så tung benbygning»

FAKTA: Ja, det er forskjell på menneskers benmasse og ikke minst tetthet/kompakthet i benmassen. Men ved sammenligning av to normalt relativt slanke kvinner vil benmassen/knoklene bare stå for ca. 12 % av deres kroppsvekt. Selv om den ene kanskje har noe kraftigere benbygning vil det maksimalt utgjøre et par kilo kroppsvekt, men trolig er det langt mindre.

11. Muskler veier mer enn fett

FAKTA: Ja, det gjør de! Derfor bør du måle fettprosent eller livvidde. Om ikke vekta raser ned, kan det være fordi fettmengden og livvidden reduseres samtidig som muskelmassen øker (du «strammer opp»).

Fett veier ca. 0,9 gram per kubikkcentimeter, mens muskulatur veier 1,1 gram. Muskulatur er nesten 20 % tyngre enn fett!

12. Jeg kan ha høy BMI og likevel være i god form

FAKTA: Definitivt! BMI-tallet sier bare noe om forholdet mellom høyde og vekt. Er du veltrent med mye muskelmasse, kan BMI'en din være opp mot 30 og høyere. Du blir da definert som overvektig selv om du er i kjempeform.