Trene seg opp etter blodpropp
Liv Reidun (66) tar 300 kilo i benpress
Sjekk denne spreke bestemoren!
Tenker du at det er for sent å begynne å trene, nå når du er godt voksen, så ta en titt på denne dama: For åtte år siden fikk Liv Reidun blodpropp, men nå, i en alder av 66 år, er hun i sitt livs beste form.
Artikkelen er hentet fra Norsk Ukeblad nr. 33/16.
Sprek pensjonist
- Kom igjen nå! Legg på rundt 250–300 kilo. Vis de hvor sterk du er, sier Jørn Rud, Liv Reidun Elgvins (66) personlige trener.
Gutta som pumper jern ved siden av henne, trekker litt på smilebåndet. De fortsetter å løfte tungt, men har Liv Reidun i øyekroken. For 300 kilo kan vel ikke denne damen klare sånn helt på egen hånd – eller kan hun virkelig det?
Liv Reidun lesser på 100 kilo, 200 kilo og til slutt; 300 kilo, før hun tar plass i benpress-apparatet og målrettet utfører fire repetisjoner mens ungdommen blir stående rundt og måpe. En av dem gir tommelen opp til den spreke pensjonisten, som svarer med å smile beskjedent.
- Jeg kjenner ingen som tar seg så til de grader ut på trening som Liv Reidun. Hun er bare helt rå, sier treneren.
Han har fulgt Liv Reidun i tre år nå. Fra hun var en usikker og middels trent 64-åring, til hun ble en superbestemor med rak rygg og struttende muskler av stål.
Ble alvorlig syk
- Jeg har aldri vært så sterk, hverken fysisk eller psykisk, som det jeg er nå. Jeg har virkelig fått livet i gave igjen, takket være tung trening, forteller hovedpersonen selv.
For syv år siden ble Liv Reidun nemlig alvorlig syk. Det hele begynte med en dundrende hodepine på jobben, hvorpå hun sporenstreks dro hjem for å legge seg. Morgenen etter gikk alt rundt for henne, og hun følte seg svimmel og kvalm.
«Sannsynligvis virus på balansenerven», mente legen. «Krystallsyken», mente øre-, nese-, halsspesialisten. Liv Reidun ble sykmeldt, og det ble tatt MR av hodet hennes. Hos nevrologen ble det funnet en liten blodpropp på selve hjernestammen, og hun ble gitt blodfortynnende medisin.
Proppen løsnet heldigvis opp av seg selv, men i lange tider etterpå slet Liv Reidun med svekket taleevne, dårlig hukommelse og dårlig balanse.
Isolerte seg
- Jeg kunne glemme dagligdagse ting, så jeg måtte skrive opp alt og lage huskelapper. I tillegg kunne jeg si så mye rart. Jeg hadde de riktige ordene inni hodet mitt, men de kom ofte feil ut. Som følge av dette valgte jeg å isolere meg fra omverdenen. Jeg holdt meg mye innendørs av frykt for å snakke uforståelig til folk, forklarer hun.
Det tøffeste av alt var likevel det å bli uføretrygdet. Liv Reidun har arbeidet som sykepleier hele sitt yrkesliv, men hun klarte ikke å fortsette i jobben sin etter at hun ble syk. Venstre hånd virket ikke som den skulle, og hun ble fort sliten i hodet.
- Jeg elsker å hjelpe folk og stelle for dem. Jobben min og kollegene mine ga meg så mye, derfor var det tungt det at jeg nå skulle bli gående hjemme. Jeg gråt mye for meg selv i den tiden der.
Meldte seg inn i treningsstudio
Liv Reidun var langt nede, og hun innså at hun måtte ta tak, skulle hun klare å komme seg ovenpå igjen. Hun ønsket blant annet å bli sterkere i alt som nå var blitt svakt. Derfor meldte hun seg inn på et treningsstudio.
- Jeg har alltid vært aktiv, selv om jeg aldri har vært medlem av noe idrettslag eller treningssenter. Jeg vokste opp på en gård i Øvrebø, og var i vigør stort sett hele tiden. I tillegg har lange, gode turer, enten på ski eller til fots, vært sjelebot i yngre dager, forteller Liv Reidun.
Som helt nytt medlem ved Elixia i Kristiansand følte hun seg usikker og bare til bry. Dersom det var mange mennesker i salen, trakk hun seg unna fordi hun var redd for å gå i veien. Treningsapparatene var fremmede og uvante, derfor valgte hun å holde på for seg selv, trengt opp i et lite hjørne.
- Det ble aldri noe ordentlig futt over treningen. Jeg gikk egentlig mest rundt og kjedet meg, kikket på de andre som var så flinke, og dagdrømte samtidig om å bli ei tøffere og langt sterkere dame, sier Liv Reidun.
Hun bestemte seg til slutt for å gi en av de personlige trenerne ved senteret en sjanse. Slik kom Jørn Rud inn i hennes liv.
Dårlig selvtillit
- Da jeg traff Liv Reidun for første gang, hadde hun veldig dårlig selvtillit. Hun unnskyldte seg hele tiden og snakket seg selv ned, forteller Jørn.
- Siden den gang har hun brukt mange økter på å øve inn positive ord om egen innsats og egen fremgang, og på å si til seg selv at hun faktisk er utrolig flink, sier han.
De to fant fort tonen, og Liv Reidun følte seg trygg. Hun begynte med enkle øvelser for å bedre balansen. Øvelser som riktignok var krevende, men som hun mestret og syntes var gøy.
Hver uke i tre år nå har hun pliktoppfyllende trent mandag, onsdag og fredag, noen ganger med personlig trener, andre ganger på egen hånd. Det har virkelig gitt resultater.
- Jeg kjenner ingen på Liv Reiduns alder som faktisk klarer å utføre tre godkjente pullups uten å blunke. Dette er en knalltøff øvelse hvor man hengende etter armene løfter sin egen kroppsvekt opp til haken, sier Jørn.
Dropper aldri en treningsøkt
Han har følgende forklaring på Liv Reiduns imponerende styrke:
- Hun har aldri droppet en eneste treningsøkt. Hun har holdt på jevnt og trutt tre ganger i uken, og de gangene hun har unt seg ferie, har hun alltid forsikret seg om at det er et treningsstudio på hotellet eller i nærheten, forteller Jørn.
Med den kunnskapen Liv Reidun nå har opparbeidet seg om teknisk vanskelige øvelser, kan hun trene når som helst og hvor som helst, ja selv hjemme på stuegulvet. Dermed sørger hun for en kontinuitet i treningen som er gull verdt, ifølge treneren. Bare sånn blir du virkelig god, mener han.
- Det er ikke så komplisert, det er bare å gjøre det! La treningen bli en rutine, en fast ting i hverdagen. Sett av tre timer i uken, det er ikke mye. Det har de aller fleste tid til, sier Jørn, mens Liv Reidun nikker anerkjennende.
Inspirasjon for andre
Balansen hennes er helt fin igjen. Hun hopper og spretter rundt i treningsstudioet som en liten fjellgeit.
- Det hender at Jørn må holde meg litt igjen fordi jeg blir for ivrig, innrømmer hun.
- Jeg har det så gøy på trening! Derfor har jeg aldri opplevd at motivasjonen er dalende, eller at treningen er et ork. I tillegg er det sosialt å komme hit, for jeg har fått så mange gode treningsvenner som fyller tomrommet etter kollegene jeg hadde før. Vi slår av en prat mellom øktene, eller tar en kaffe sammen. Det er utrolig hyggelig, sier Liv Reidun.
Hun håper at hun med historien sin kan inspirere andre damer på egen alder til å begynne å trene, og synes selv hun er et godt eksempel på at det aldri er for sent å bygge opp en sunn og sterk kropp.
- Jørn pleier å si at alder bare er et tall. Der er jeg enig! sier Liv Reidun og smiler.
Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.
Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!
Denne saken ble første gang publisert 03/11 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.