Trolske Sunnmøre

I sunnmørsalpene kan du i løpet av få timer bevege deg fra havnivå og opp på fjelltopper som er over halvannen kilometer høye. Det er også verdt å teste ut friluftslivet i Norangsdalen innerst i Hjørundfjorden.

Majestetiske Slogen

Tåka har pakket de sunnmørske toppene inn i et tykt teppe. Sakte, men sikkert beveger vi oss oppover mot tåkelandskapet. Under oss ligger den vakre Norangsfjorden, en arm av Hjørundfjorden. Dagens mål ligger over halvannen kilometer i luftlinje lenger opp, og da er det kanskje like greit at vi ikke ser toppen for bare tåke?

Vi er på tur mot majestetiske Slogen, den kanskje mest kjente toppen i Sunnmørsalpene. På avstand ser det ut som om det spisse fjellet er nesten umulig å bestige, der det stuper rett ned i havet innerst i fjorden. Fjellet er imidlertid kjent for å være favorittfjellet til både dronning Sonja og Drillo, og er en overkommelig oppgave for alle med brukbar kondisjon. Fra Øye bør turen ta om lag tre-fire timer opp, og litt kortere tid ned.

Dansende tåke

Starten av turen opp fra Øye går i tett skog, men vegetasjonen blir gradvis lavere ettersom vi spiser nye høydemeter. Da høydemåleren passerer 700 meter, forstyrrer ikke lenger vegetasjonen for utsikten. Men til gjengjeld har det kalde gufset fra tåka pakket oss inn. Den danser rundt oss i trolske bevegelser, og er det ene øyeblikket ett sted, det neste øyeblikket hundre meter lenger bort. Vi aner, mer enn ser, den bratte skråningen på vår venstre side der vi går oppover fjellryggen.

Da vi har gått vel en kilometer, deler stien seg i to. Den ene stien fører mot Patchellhytta. Den ligger på 818 meters høyde i Habostaddalen, og er et yndet stoppested for dem som ønsker å dele turen mot toppen i to dagsetapper. Den opprinnelige steinhytta ble bygget av den ivrige fjellklatreren og norgesvennen Cecil Watson Patchell på 1920-tallet. I 1964 ble det bygget en ny hytte like ved, og den er eid av Turistforeningen. Fra hytta er det også mulig å ta dagsturer til andre topper i området, men de fleste toppene er vanskelig tilgjengelige uten klatreutstyr.

Opprinnelig var planen å ta med telt og fiskestang og ta veien om Isvatnet 872 meter over havet, men tåka gjør at vi velger å holde oss til fottur mot toppen av fjellet.

På turen mot toppen kan vi flere steder velge mellom å gå på steinur eller snø, og det snødekte landskapet minner oss om at sunnmørsalpene også er et fint utfartssted for dem som foretrekker å bestige topper med ski på beina.

Høydeskrekk

De siste hundre høydemeterne mot toppen er ikke å anbefale for dem som sliter med høydeskrekk, eller misliker enkel klatring i fjell. Men hvis man planlegger hvor man skal sette beina, går det greit å komme seg opp. Av boka ved varden på toppen kan vi lese at barn nede i 6-årsalderen har klart turen.

Vi får heldigvis Slogen for oss selv, for det er ikke mange sitteplassene å finne på toppen. Uansett hvor vi snur oss, er det mer eller mindre rett ned, og ettersom tåka flytter seg rundt oss, får vi glimtvis sett den fantastiske utsikten i alle retninger. Fjorden langt der nede minner oss om at vi bare er halvveis, og det frister nesten å begynne med paragliding, så vi kommer oss raskere ned.

Sjøveien til Øye

Siden 1800-tallet har mange kongelige og innflytelsesrike personer fra inn- og utland tatt sjøveien til Øye for å nyte naturen innerst i Hjørundfjorden. Enten du liker aktiviteter til lands eller vanns, har området mye å by på.

Padleårene jobber seg taktfast gjennom det lett gyngende sjøvannet. Bak oss ligger utløpet av Norangsdalselva, og på vår venstre side bruser en foss som starter høyt oppe i fjellsiden. Vi har lånt en kano på Hotel Union i Øye, og nyter en stille stund på fjorden. På kaia i Øye står en mann med to barn og fisker, men vi har bestemt oss for å droppe sjøfiske til fordel for en ørretmiddag ved et av vannene litt lenger opp i Norangsdalen.

Nettopp Norangsdalen er et av Norges smaleste dalfører, og her ble turistene fraktet med hest og vogn allerede på 1800-tallet. De kom i land med skip i Øye, og dro gjennom Norangsdalen på tur til Hellesylt og Geirangerfjorden knappe to mil unna. I dag er veien gjennom dalen asfaltert, men det er fremdeles mulig å ferdes opp dalen med hest og vogn, eller man kan leie sykkel.

Små mennesker

På ferden opp Norangsdalen slår det meg hvor små vi mennesker er ved foten av slike enorme fjellmassiver. Fjellene er både vakre og trolske, og flere steder ser det ut som om de kunne tenke seg å sluke oss.

Menneskenes kamp mot naturen har vart så lenge det har vært liv på jorda, og vår maktesløshet kommer tydelig til syne da vi ankommer Lyngstølsvatnet. Der det en gang var ei seter og en elv, er det i dag et vann. I 1908 demmet et stort ras opp elva i dalen, og la setra under vann. I dag kan man se restene av hustufter gjennom vannspeilet, og stedet er populært blant dykkere. Ifølge dykkere vi møtte, kan man blant annet se den gamle seterveien og restene av gamle trær, i tillegg til hustuftene.

Vi drar videre til Stavbergsvatnet. Der ligger det ei flott, gammel seter som fremdeles holder tømmeret over vann, men husene er bygget vegg i vegg og inn i terrenget for at de skal være mer beskyttet mot ras.

Fiskelykke

Omgitt av store flokker beitende sau og kyr tester vi fiskelykken, og det tar ikke mange minuttene før fisken biter. Vi prøver både mark, skjesluk og spinner, og fisket er særdeles morsomt for dem som er opptatt av mengde fisk. Både røya og ørreten biter til, men størrelsen er mer barnevennlig enn den er fiskevennlig.

Det blir én fisk av brukbar størrelse til slutt, og mens flertallet av de andre gjestene på Hotel Union i Øye nyter en fireretters middag i omgivelser fra 1800-tallet, finner vi fram stekepanna og nyter selvfisket ørret fra panna.

Lenger opp i dalen ser vi bålrøyken til en gjeng som har slått seg ned i telt ved Lyngstølsvatnet, og på et jorde litt lenger ned ser vi tolv hjort nyte kveldsmaten i skumringen. Jeg forsøker å snike meg innpå med kameraet, men hjortene er vel forberedt før jakta starter, og lar meg verken komme på foto- eller skuddavstand.

Tips: Jakt og fiske i Norangsdalen

Det er ikke først og fremst matauk som trekker folk til de vakre fjellene i Sunnmørsalpene eller til Norangsdalen. Det er imidlertid muligheter for både jakt og fiske der.

Fiske

Det finnes et eget fiskekort for vannene i Norangsdalen, og det kan kjøpes for 20 kroner pr. døgn i en kasse ved Lyngstølsvatnet. Men den som ønsker litt størrelse på fisken, bør nok heller prøve lykken andre steder.

Hotel Union i Øye selger kort for fiske etter laks og sjøørret i Norangsdalselva, men fisket har vært dårlig her de siste årene. Det kan være verdt å kjøre knappe to mil fra Øye til Hellesylt for å fiske i Korsbrekkelva. Der er det ifølge de lokale bra med fisk, og det er tatt laks på 25 kilo. Sesongen varer fra 15. juni til 31. august, og kort til 200 kroner døgnet kan blant annet bestilles via Stadheimfossen Camping. Kontakt Jørn Stadheim på tlf. 995 03 547.

De som tilbyr overnatting i Norangsdalen, kan være behjelpelig med å skaffe båt dersom du heller ønsker å teste ut sjøfisket i Hjørundfjorden.

Jakt

Når det gjelder jaktbart vilt, både så og hørte vi rype så høyt som 1300 meter over havet. Vi hørte også andre kommentere at det var mye rype å se, så det er mulig å slå to fluer i ett smekk: fottur i Sunnmørsalpene og rypejakt. Grensen mellom Ørsta og Stranda kommuner ligger i Norangsdalen, og i Ørsta-delen av dalen er det så vidt vi har fått vite, intet organisert salg av jaktkort.

Forhør deg med lokalbefolkningen før du legger ut på jakt. I delene av dalen som tilhører Stranda, selges det kort for småviltjakt. For nærmere opplysninger om kjøp av jaktkort i de ulike områdene, kan du kontakte Sunnylven vilt- og fiskelag ved leder Olav Lade på telefon 918 93 177.

Det en økende stamme av hjort i Norangsdalen, men det er ikke lett å få tilgang til slik jakt. På Villa Norangdal fikk vi opplyst at de kan skaffe hjortejakt, men de har åpent fra 1. oktober til 1. mai kun ved forhåndsbestillinger for minimum seks personer.

Denne saken ble første gang publisert 08/09 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.