Landslaget i paragliding
- Tidsspørsmål før du må bruke nødskjermen
Klarer du å ta pusten fra folk på bakken, er du en god paragliderakrobat. Vi fikk være med landslaget på trening over Voss.
Løp-løp-løp! Stemmen til pilot Kenneth Klette stiger plutselig et par oktaver over normalen. Over hodene våre har et pust av sidevind fått fallskjermvingen til å dreie sidelengs mens vi springer ut fra toppen av Hanguren over Voss.
Bare én ting å gjøre - løpe enda mer intenst mot avgrunnen selv om hodet stritter imot. Sekundet etter bærer skjermen, og vi seiler mykt og fint ut fra kanten. Snart er det 400 meter fra skotuppene ned til Vossevangen der vi dingler i seletøyet.
Jobben min er egentlig ganske behagelig der jeg henger i tandemskjermen for å ta bilder. Verre er det for Ove Tillung (25), Christian Hagen (26) og lillebroder Alexander Hagen (23). De utgjør halvparten av det norske landslaget i acroparagliding. Dette er siste treningsdagen hjemme på Voss før de drar av gårde på konkurranse.
Dinglo og Danglo
Paragliding
Paragliding er den enkleste, billigste og frieste formen for flyging. Paraglideren utviklet seg fra fallskjermer på midten av 1980-tallet. Hovedforskjellen på de to sportene er at fallskjermen i hovedsak er laget for å stoppe fallet til hopperen, mens paraglideren er et verktøy for selve flygingen.
En paragliderpilot kan ta av fra fjelltopper eller bli vinsjet opp i lufta. Piloten kan benytte seg av termikk (oppadstigende varmluft) til å fly lengre distanser eller bare holde seg i lufta for å utøve akrobatikk! Den gjeldende verdensrekorden i distanseflyging med paraglider er 461 km og satt i Brasil i 2007!
Det blir konkurrert innen to hovedgrener: Akrobatikk og distanseflyging. I acro blir det konkurrert i spektakulære akrobatiske triks over vann med landing på en flåte, både individuelt og synkront. Pilotene får poeng både for vanskelighetsgrad, utføring og variasjon i programmet, foruten selve landingen.
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/?ie=UTF8&t=p&ll=60.626734,6.409492&spn=0.0421,0.068665&z=12&source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> </div>
Tilsynelatende utrustet med total dødsforakt løper de ut i løse lufta. På veien ned skal de gjøre flest mulige "u mulige" manøvre med paragliderne. Looper, spinn og annet snask har fått kule navn som "helikopter", "McTwist" og "t umbling".
Formålet er å imponere dommerne på bakken mest mulig. Får du noen gisp fra publikum, er heller ikke det noen ulempe. Poeng deles ut både etter vanskelighetsgrad og utførelse.
- Noen av øvelsene er nok mest for dommernes skyld. De er faktisk vanskeligere å utføre enn de ser ut som, forteller Ove under en av pausene på gressplenen nede ved vannet som brukes til fast landingsplass.
Skjermer og seletøy blir pakket sammen. Hele sekken veier ikke mer enn at det går greit å ta med seg hele flygeredskapen på ryggen. Turen opp igjen på fjelltoppen tar ikke mange minuttene med gondolbanen, så stedet er helt perfekt for å flest mulig treningsturer på en dag.
De to gondolene på Hangurbanen heter "Dinglo" og "Danglo". Navn som også er en paragliderpilot verdig. Med kroppen som lodd snurrer gutta rundt og rundt både horisontalt og vertikalt.
Konstant G-belastning
Den mest slitsomme øvelsen er tumblingen der man utfører sammenhengende looper mens kroppen blir utsatt for konstant G-belastning på 2-5 G avhengig av hvor aggressivt man flyr. Verdensrekorden er på 198 sammenhengende looper, så fysisk utholdenhet er en forutsetning for topplassering i konkurranser.
- Acroskjermene er sydd for å være mest mulig manøvrerbare. Det betyr at de ikke tilgir pilotfeil, forklarer Ove.
- I denne sporten er det bare et tidsspørsmål før du får bruk for nødskjermen, legger han til.
Selv har han fem nødskjermutløsninger på samvittigheten. Man får som regel et halvt sekunds forvarsel på at paraglideren er i ferd med å trase seg, så det kan være greit å ha tenkt igjennom nødprosedyrene på forhånd.
- Jeg er aldri blitt skadet, men du blir litt shaky noen ganger. Mer opphausa enn redd, egentlig, sier Tillung, som nettopp har avsluttet et friår fra studiene for å trene på fulltid.
Gledesfølelse
Merkelig at noen piloter kjedet seg såpass at de fant opp acrosporten, tenker jeg mens vi seiler nedover i luftige sirkler mot Vossevangen. Alexander, som startet sist, har allerede tatt oss igjen. Han suser forbi med en hale av røyk etter seg, bygger opp fart og tumbler baklengs over hustakene uten at trafikken stopper opp av den grunn. Vossingene er for lengst godt vant med luftig underholdning.
Så er det vår tur til å lande. Vi er nære nok til å høre lydene fra bakken, ser ned i ansiktene som kikker opp, tar en siste sving over trekronene og aker oss ut av setet slik at vi henger i stroppene med beina klare. En kjapp løpetur idet vi får bakkekontakt og dermed er alt vanlig igjen, bortsett fra gledesfølelsen som sitter igjen i kroppen.
Kenneth pakker sammen utstyret og fleiper med at han har hatt tre flere take-offs enn landinger.
- Tre av turene har vært så bra at jeg ikke har kommet ned ennå!
Denne saken ble første gang publisert 24/09 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.