Test av snøspader til turen
Her er de beste og verste snøspadene
Se hvilke som duger til snømoro og hvilke som redder liv i fjellet. Vi har testet 20 snøspader.
Kjente merker vi hadde ønsket, men som ikke er med i testen:
- Stubai og Dakine - importen av disse spadene var akkurat avsluttet, og vi klarte ikke å skaffe testeksemplarer fra andre land i tide til testen.
- Ortovox - Spadene til testen ble ikke levert. Får vi mulighet til å teste spader fra Ortovox i etterkant, vil de i så fall bli vurdert opp mot de andre i testen.
Sammen med tykk genser, sitteunderlag, sjokolade og termos har snøspaden sin naturlige plass i oppakningen nå på vinteren. Spaden er til hygge når du bygger sittegrop til deg og dine slik at dere kan sitte i le og nyte vintersola. Den er til nytte når du graver kuldegrop i teltet. Den er kritisk materiell når ulykken er et faktum og du må grave kompisen ut fra et snøskred.
Gå rett til testvinnerne:
Forskjellig bruk
Svært få spader dekker alle bruksområdene. Derfor bør du se på hva du trenger.
Noen går korte turer i flatt terreng. De vil mest sannsynlig aldri bruke spaden til annet enn å lage sittegrop - og kanskje kun i solvarmet påskesnø. For dem vil vekt og soliditet på spaden egentlig ikke ha så mye å si.
Andre er ute på varierte turer i vinterfjellet gjennom hele sesongen og trenger en spade til nødbruk som er enkel å pakke ned i sekken - hvor den ligger 95 prosent av tiden. For disse vil vekt, størrelse og soliditet være helt avgjørende.
Disse ble ødelagt under testingen:
Noen tips
- Graver du mye snøhule bør skaftet ikke være for langt (evt. telskopskaft) og bladet kan gjerne ha litt bøy (kuv) slik at det er enklere å få det til bra oppe i taket. Snøhulegraving medfører som regel graving i både hardpakket snø og hakking i is - et solid blad i metall vil nok være å foretrekke.
- En spade som skal ligge i sekken og kun brukes i nødstilfeller, bør være liten og lett. Vi vil nok også her anbefale blad av metall.
- Bruker du spaden mye, vil du verdsette ekstra lengde på skaftet - selv om det veier litt mer.
- Teleskopskaft med rundt tverrsnitt på skaftet glir lettere enn skaft med trapes/oval form, men en bruker gjerne litt lengre tid på å få disse til å gå i lås da de kan rotere slik at en ikke treffer med låseknappene med en gang.
- Skaftet bør være tett i enden slik at det ikke legger seg snø i skaftet under bruk. Ellers risikerer du at låsemekanismen svikter, skaftet fryser og at snøen smelter ut i sekken.
Størrelsen på bladet
Et stort blad flytter mye snø, men gjør også at spaden utsettes for store krefter. Dette krever solide løsninger i spaden og mer muskelkraft av deg for å kunne nyttiggjøre seg den store bladet.
Blad i ulike plasttyper fungerer generelt dårlig i veldig hard snø og til å hakke i is, men du får et stort blad med lav vekt. Det er også enkelte plastmodeller med metallkant helt ytterst på bladet som fungerer bedre på veldig hardt underlag.
Les mer:
Skaftet og grepet
En allroundspade som hovedsakelig skal brukes til graving av sittegrop, lage skihopp til barna kanskje en og annen telttur kan gjerne ha teleskopskaft, ha relativt stort blad og gjerne hull/festepunkt i bladet slik at dette kan brukes som snøanker til telt. Til slik bruk kan en som regel velge selv hvor en vil grave og om skaftet skal være av metall eller plast blir litt smak og behag.
Etter våre erfaringer er et D-håndgrep det som fungerer best ergometrisk, etter dette kommer de ulike T-håndgrepene og til slutt de med kulegrep. På de med kulegrep kreves mye styrke for å unngå at spaden roterer om det blir skjevt lastet.
Spader til redning
Til bruk i ettersøk og redningstjeneste må soliditet og utforming som gir sikker og effektiv jobbing vektlegges fremfor lav vekt og at spaden skal bruke så liten plass i sekken som mulig.
Bladet må være av metall og bør helst ha rett kant på toppen slik at det er mulig å bruke foten til å skyve spaden ned i snøen.
Skaftet bør ha en viss lengde slik at en kan ha en god arbeidsstilling over tid og spaden bør ha enkle/solide løsninger som tåler mye bruk. En slik spade vil naturlig nok veie litt mer enn gjennomsnittet.
Denne saken ble første gang publisert 18/02 2009, og sist oppdatert 29/06 2017.