Test av regntøy
Her er det beste regntøyet
Vi har testet regntøy med indre og ytre belegg.
Slik gjennomførte vi testen
De fleste dressene er testet i fem-seks måneder. Vi har testet to sett av flere dresser, i tillegg har vi rotert innad i testteamet, som består av fem erfarne fjellfolk. Jakker og bukser i str. herre L eller tilsvarende er veid av oss, og vekta kan avvike noe fra det produsenten oppgir.
Innenfor sine kategorier er stoffet på alle disse dressene vanntette nok om en følger produsentens anbefalinger med tanke på vask og vedlikehold.
Vi har derfor ikke tatt med dette i vurderingene, da det ikke slår ut på testresultatene. Det momentet vi har erfart har hatt størst innvirkning med tanke på vanntetthet i testperioden, er f.eks. slitasje av stoffet og at enkelte modeller sliter med at tapen løsner. Dette er vurdert under «slitasje» i tabellen.
Når du kjøper regntøy
God passform er viktig om du skal bruke regnklærne til aktiviteter som gir store armutslag eller høye kneløft. Hetta må dekke godt, ha gode justeringsmuligheter og gjerne ha en skjerm. Glidelåser bør ha en skikkelig stormklaff, eller være vanntette/vannavvisende. Buksene bør kunne trekkes på/av uten at du trenger å ta av fjellsko eller støvler.
Regntøyet bør kunne vaskes på minimum 40 grader maskinvask. Vekt og pakkevolum er viktig om regntøyet skal med i sekken på lengre turer. Luftemuligheter hjelper selvsagt med tanke på å få ut varm luft fra innsiden.
I dag er det stort fokus på vanntette, pustende skalldresser eller membranklær, og mange vil nok spørre om det fortsatt er behov for tradisjonelt regntøy. Men regntøy er både vanntett og billig, og mange av dressene er lette; de tar liten plass i sekken og er greie å ha med på tur.
I denne testen har vi tatt for oss sett som går under betegnelsen regnklær. Vi har ikke tatt med såkalt oljehyre, som utvilsomt er både solid og regntett, men for tungt til vanlig friluftsliv.
Se noen testresultater:
Indre og ytre belegg
Dressene vi har testet, kan grovt sett deles inn i to grupper: dresser med et vanntett belegg på innsiden og dresser med et vanntett belegg på utsiden. Flere av disse regndressene er såkalte pustende, men kan ikke sammenlignes med pusteegenskapene til membranplagg.
Fordelen er meget god vanntetthet over tid, god soliditet og at dressene ofte er relativt rimelige i innkjøp sammenlignet med en membrandress. I tillegg er ytterstoffet lett å holde rent, et ikke uvesentlig poeng. En ulempe er dog at flere av disse dressene ikke tåler maskinvask. Vi mener at denne typen klær bør tåle maskinvask på minst 40 grader.
Ytelse
Membranklær med f.eks. 10.000 mm vannsøyle (sier noe om hvor vanntett stoffet er) og 10 000 g/m2/24t (sier noe om hvor pustende stoffet er), har den laveste ytelsen vi anbefaler.
Dyrere klær gir selvsagt bedre ytelse. De beste produktene har gjerne 20 000-28 000 mm vannsøyle og rundt 20 000 g/m2/24t. Fordelen med membranklær av god kvalitet er at de har lang levetid; de har et godt snitt, og de er behagelige i bruk. Ulempene er høy pris og at ytterstoffet kan treffe vann ved f.eks. dårlig vedlikehold, noe som kan gi innvendig kondens og i tillegg gi en avkjølende effekt i vind.
Regntøy kan grovt deles inn i tre grupper
1) Regntøy med pustende belegg (coating) på innsiden. De kan gjerne ha en ytelse på 3000 mm vannsøyle og 3000 g/m2/24t, altså en lavere ytelse enn membranklær. Fordelen er lav pris , og at det er greit å bruke slike plagg ved rolige aktiviteter. Ulempene er at en del belegg taper seg over tid og ved vask.
2) Ikke pustende regntøy med belegg på innsiden og tapede sømmer. Her er prisen lav sammenlignet med de beste membranklærne. Klærne er helt vanntette, og levetida er ofte lang. Ulempen er at plaggene ikke puster. Som med membranklær kan ytterstoffet trekke vann og gi en avkjølende effekt i vind.
3) Ikke pustende regntøy med belegg på både utside og innside. Her er også prisen lav sammenlignet med de beste membranklærne. Plaggene er helt vanntette, levetida er ofte lang, og de er enkle å holde rene. Ytterstoffet trekker ikke vann. Men plaggene puster ikke; de er ofte tunge og komforten er generelt dårlig.
Denne saken ble første gang publisert 26/05 2010, og sist oppdatert 29/06 2017.