Tips til sjøørretfiske om vinteren
Stress ned med sjøørretfiske
Koble av med sjøørretfiske langs kysten. For den biter ikke bare om våren, slik mange åpenbart tror.
Lover og regler
Det er lov å fiske sjøørret (og laks) i sjøen året rundt, og du trenger ikke løse fiskekort. Fisker du fra land (eller på isen) kan du bare bruke ei stang, men denne kan til gjengjeld være utstyrt med to agn. Det vil f.eks. si at du kan fiske med en sluk og en opphengerflue - noe som kan være effektivt. Fra båt er regelen maksimalt to stenger per båt, men da kan hver stang bare være utstyrt med ett agn.
Hovedregelen er at det ikke er lov å fiske nærmere elveos enn 100 meter. I mange områder kan det imidlertid være lokale regler, særlig når det gjelder båtfiske (slik som i Indre Oslofjord). Disse må du gjøre deg kjent med.
Minstemålet på sjøørret og laks er 35 cm til og med Nord-Trøndelag, mens det i våre tre nordligste fylker er 30 cm. Fisk som er mindre enn dette skal alltid slippes ut igjen. Du bør også sette tilbake brun, gytemoden sjøørret, eller svært slank sjøørret som nylig har gytt. Denne fisken har uansett lav matverdi. I vintermånedene kan det være mye slik fisk.
Desember er kanskje ikke akkurat den hotteste fiskemåneden: Isfisket er generelt tregt, og de fleste fluefiskerne har gått i hi og venter på de første insektklekkingene. Sjøørretfiskerne, derimot, kan alltid glede seg over at det er fiskesesong.
Desember, januar og februar kan være ganske seige måneder, men sjøørreten trenger mat året rundt, og selv midtvinters kan du fange den fra kysten.
Sjøørretfiske i sjøen har for lengst blitt en folkesport, men fremdeles er det mange som blir overrasket når de får høre at man kan fange sjøørret i saltvann. Fisket etter sjøørret langs kysten tok for alvor av for 15-20 år siden. Det skyldes nok først og fremst at sjøørreten var fredet i sjøen mesteparten av året fram til 1990, men også bedre viten om hvor sjøørreten oppholder seg i saltvann, og en rivende utvikling på utstyrsfronten.
Nær land
I motsetning til laksen, går sjøørreten nesten aldri ut av fjordsystemene, og oppholder seg ganske nær den elva den er klekket ut i. Det meste av ørreten fanges på grunnere vann enn tre meter, og den går som regel svært nær land der den mesker seg med småfisk, krepsdyr og børstemark. Ofte går den langt inn på svært grunne sand- og mudderflater der næringstilgangen er god. Dette er områder som er så grunne at gamle dagers kystfiskere ikke fant det bryet verd å fiske der. De var for det meste ute etter torsk og sei o.l.
Ikke minst har de siste årenes utvikling på utstyrsfronten gjort det mulig å fange mer sjøørret i sjøen. Kystfiske i "gamle dager" var ensbetydende med lange, kraftige tohåndsstenger, digre sneller med 0,45 mm sene og kastepilker på 40-50 gram. Dette er ikke utstyr egnet for å fiske sky sjøørret på grunna! Jeg treffer fremdeles på dem som bruker slikt utstyr i dag, men de kan ikke regne med å få noe særlig sjøørret.
Lett slukfiske
Utstyret som brukes til sjøørretfiske er ikke mye kraftigere enn det du ville brukt til ørret i ferskvann. Stengene bør være noe lengre, typisk fra 8 til 10 fot, og kunne kaste sluker mellom ca 7 og 25 gram. Velg en haspelsnelle av kjent merke med jevn og god brems. Den kan lastes med supertynt og sterkt multifilamentsnøre som gir god kontakt med fisken og gjør det lettere å kroke den, eller vanlig nylonsene. Det er ingen grunn til å bruke sene som er tykkere enn 0,25 mm. Det er nok i de aller fleste situasjoner - også om det skulle bite på en stor torsk eller sprek sei. Husk bare at du ikke stiller bremsen for hardt.
Slukfiske etter sjøørret er utvilsomt det mest utbredte, og det enkleste å begynne med. Hva skal du så velge i enden av snøret? Det finnes sikkert 50-60 ulike merker av sjøørretsluker, og når du innen hvert merke har utallige fargekombinasjoner å velge blant, blir det fort uoversiktlig. Det viktigste er at du velger noen få typer og farger du føler deg komfortabel med, eller har trua på. Selv drar jeg aldri uten sluker i klassiske og nøytrale fargekombinasjoner som blå/blank og sort/blank. Nå i den kalde årstida kan ørreten være litt treg, og da kan glorete farger (oransje, rødt, knallgrønt) være det som skal til for å få den til å hogge.
Hvilken sluk?
Prøv gjerne en helt hvit sluk, eller en svart en hvis det er overskyet eller mørkt. Jeg foretrekker sluker av typen Toby eller Møresilda. De kaster langt og har en god bevegelse i vannet. Andre kjente merker er Sea Trout Spoon, Viking Herring, Filur, Morild, Buch, Krocodile, Ripper og Diamantsilda. Klassiske slanke sildesluker som Jensen eller Sølvsilda har også mange tilhengere. Men disse er litt dødere i vannet, og du bør gi dem mer liv med litt rykk og napp i stanga. Sjøørretsluker med fjær og hår på trippelkroken kan være det som skal til ved mange anledninger. Disse har gjerne en roligere bevegelse i vannet, og kan kanskje minne om en børstemark?
Den utradisjonelle Tasmanian Devil bør også forsøkes. Dens urytmiske og rykkvise bevegelser kan være det som skal til for å trigge en treg sjøørret. Wobblere er også sjøørretkillere, men mange av dem er vriene å kaste med, og egner seg bedre til dorging. En morsom form for spinnfiske er fiske med kastedupp. Med en litt lengre stang kan du fint kaste 50 meter med lette agn som små wobblere, fluer, jigger eller naturlig agn som sild, makrellstrimler eller meitemark.
Varier teknikken
Teorien sier at når det er kaldt i vannet, vil et vekselvarmt dyr som en fisk, være tregere og ikke bruke mer energi på å fange et bytte enn den vil få ut av arbeidet. Terskelen for å starte jakten på et hurtigsvømmende bytte vil derfor være høyere om vinteren. Det tradisjonelle rådet er derfor at du ikke skal sveive like fort om vinteren som om sommeren. Dette kan ofte stemme, men jeg har også fått sjøørret vinterstid ved å sveive for fullt. Og tro meg: det er ikke mulig å sveive for fort når du fisker etter sjøørret. Men stikkordet under alt slukfiske er variasjon: Funker det ikke med sakte innsveiving, prøv raskere. Og ikke glem små vipp og rykk med stangtuppen og små stopp i innsveivingen. Husk også at sluker med ulik form gjerne fisker best ved en bestemt innsveivingshastighet. Prøv deg fram, og bytt sluk hvis ingenting skjer. Fisker du med flue eller kastedupp og jigg/flue, kan du dra inn agnet ultrasakte, og ofte er det den riktige resepten.
Sjøørreten er ganske hard i kjeften, og om du er så heldig å få napp, er det surt å miste fisken fordi den ikke er skikkelig kroket. Sjøørreten tar ofte brutalt slik at mothogget gjerne kommer instinktivt - eller den kroker seg selv. Men sørg for å ha sylskarpe kroker! Etter en tid i saltvann vil de fleste krokene fra slukleverandørene bli rustne og sløve. Da må du bytte ut dem og splittringene med nye kroker fra velrenommerte produsenter. Det er mange som foretrekker å montere på en enkeltkrok i stedet. Den kroker like bra, hvis ikke bedre, og det blir lettere å slippe ut fisken igjen hvis du ønsker det eller det er påbudt.
Gode fiskeplasser
Sjøørreten kan i teorien dukke opp hvor som helst langs kysten, men det er utvilsomt enkelte plasser som tiltrekker mest fisk. Mesteparten av fisken tas fra ca 3 meters dyp, og svært nær land. Du bør faktisk liste deg ned til sjøen, og foreta de første kastene et stykke fra vannet for ikke å skremme fisk som kan stå helt inne i fjæresteinene. Klassiske fiskeplasser finner du der det er sand/leirebunn ispedd større steiner, tang og skjellbanker - såkalt leopardbunn. Rundt nes, odder og skjær samler det seg som regel sjøørret, og ved utløpet av elver og bekker (men se lover og regler). Når tidevannet skaper litt bevegelse i vannet blir det gjerne ekstra liv i sjøørret og annen fisk.
Finn det "varme" vannet
I den kalde årstida er det ofte riktig å lete etter sjøørreten i brakkvann. Det er fordi sjøørreten ikke er optimalt tilpasset saltvann, og kulda gjør at den får problemer med saltbalansen. Sjøørreten er jo egentlig en ferskvannsfisk. Den oppholder seg derfor gjerne langt inne i fjordene, og sjeldent langt fra en elvemunning eller bekk. Unntaket er de store fiskene - de over 2 kg. Slike fisker tåler saltvann bedre, og er ofte å finne lenger utaskjærs. De er imidlertid vanskeligere å finne enn de mindre fiskene som oppsøker brakkvannet, så for en nybegynner vi det være best å satse på de mer tallrike "småfiskene" i brakkvannet.
Om vinteren vil sjøørreten gjerne oppsøke det varmeste vannet. Overflatevannet kan være rundt 0 grader om vinteren, men litt lenger ned kan det være en grad eller to mer. Det kan være nok til at sjøørreten heller vil være der. Prøv å lete opp steder der varmere bunnvann strømmer opp til overflata nær odder og skjær etc. En sørvendt vik der sola har varmet opp overflatevannet en smule, kan også være en bra plass. Et termometer kan faktisk være et nyttig hjelpemiddel for en sjøørretfisker.
Vær og vind spiller selvsagt også inn under sjøørretfiske. Litt vind, helst pålandsvind, er optimalt. Hvis vinden samtidig trekker varmere bunnvann til overflata kan det være duket for kanonfiske.
Flytt deg!
Ellers blir jeg aldri klok på sjøørreten. Jeg tror tidevannet er viktigere for dens hoggaktivitet enn om det er sol, regn, mørkt, lyst, kaldt eller mildt. Men det er bred enighet om at soloppgang/solnedgang er gode perioder, selv om du i den kalde årstida også kan oppleve hoggperioder hele dagen. Er det perioder med mildvær i en ellers kald årstid, bør du også finne fram stanga.
Sjøørreten beveger seg mye, og det bør du også gjøre. Ikke bli stående på en plass for lenge. Om du ikke har fått noe etter 20-30 minutter, bør du konkludere med at sjøørreten foretrekker å jakte et annet sted. Prøv en ny plass med annerledes bunnforhold, eller et sted der sola eller vinden kommer fra en annen retning. Får du ikke fisk høyt i vannet, prøv dypere, og saktere.
Les mer:
10 sleipe slukknep for treg ørret
Denne saken ble første gang publisert 19/12 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.