Stor Test av terrengsko 2018
Fly gjennom skogen!
Eller trav av gårde i luntefart. Vi har funnet de beste skoene, uansett hvordan du vil løpe i terrenget.
Terrengsko kan grovt deles inn i to kategorier, rendyrkede terrengsko og hybdridsko.
De letteste skoene har gjerne en ganske tynn såle. De aller letteste er konkurransemodeller som gjerne er veldig gode å løpe med på både tekniske stier og i terreng utenfor stiene. Men lette sko har gjerne mindre beskyttelse i overdelen - du blir da mer utsatt for spisse steiner, kvister og annet som du lett kommer borti i terrenget. Samtidig gjør en lett og tett struktur at skoene blir mer stabile på ulendt underlag.
Hybridsko har et større bruksområde: For mange vil løpeturen i skogen bestå av en banding av grusvei og stier, kanskje med et lite asfaltstrekk på veien. Hybridene passer til denne typen bruk. De er ikke så lette og smidige som de rendyrkede terrengskoene, men har gjerne mer demping og beskyttelse. Trener du på skogsstier av og til, er dette gode alternativer.
De beste skoene
Terrenget bygger muskler!
Løping på sti er ganske ulikt løping på asfalt, og løping i terrenget er ganske ulikt løping på sti. Orienteringstrener Anders Nordberg forklarer:
- Siden underlaget er mykere, tar frasparket mot underlaget lenger tid. Man må bruke de større muskelgruppene, lår og rumpe, for å skape kraft. På asfalt kommer mye mer av kraften fra legg, fot og vrist. Steget i terreng blir ofte lengre og mer "sittende" for å skape denne kraften, poengterer treneren.
I terrenget blir steget enda tyngre:
- I terrenget trenger man enda mer styrke i ankler, mage og rygg for å være stabil - to steg blir aldri helt like. I tillegg kreves nok enda mer kroppsbeherskelse, spesielt utfor, i steinete ur eller skikkelig fort.
Da kreves det også mer av skoene, men demping blir ganske uvesentlig:
- Skoene trenger mer grep, og store knotter med relativt myk gummi sitter oftest best. Demping trengs ikke, siden underlaget allerede er så mykt. Men en litt robust såle hindrer at alle steiner og røtter smeller opp i foten. Skoen bør også sitte enda tightere i terrenget enn på sti - det er ubehagelig når foten "svømmer" rundt i skoen hver gang man setter den litt skjevt, som er nesten på hvert steg, sier Nordberg.
Av de rendyrkede terrengskoene, kommer VJ Irock aller best ut i denne testen, knepent foran den nye Inov-8-modellen X-Talon 210. Også Salming har meget gode sko i denne kategorien.
Av hybridskoene er Hoka Evo Jaws en lettvariant som heller mot konkurransekategorien, men også kan brukes med hell på grusveier. Saucony Peregrine 8 er god, litt tyngre hybridvariant, mens Salomon S-Lab Ultra er den aller mest anvendelige skoen i testen.
Stabilitet og grep
Når vi vurderer terrengsko, er vi ekstra opptatt av stabilitet og grep. Det er svært viktig at føttene ikke sklir i skoene, og at hælen har fast struktur rundt seg. Vingling i høy fart i terrenget gir økt skaderisiko, når underlaget vrimler av snubletråder.
Sålen skal gi godt grep, helst også på glatte røtter og svaberg. Men vi kan fastslå etter denne testen at selv ikke skoene med aller best grep sitter som spikret opp glatte svaberg.
Demping, passform og løpsfølelse
Dempede sko er fint og viktig for mange på asfalt. I skogen gir terrenget i seg selv mye demping. En tykk dempet sko med veldig tykk såle gir fort dårligere stabilitet i terrenget, enn en sko med fast og god støtte, men lavere såle. Til lengre turer er det likevel fordelaktig for de fleste med noe demping i sålen.
Passform er individuelt bestemt, siden vi alle har ulike føtter. Likevel er det en del objektive forskjeller. Materialet i terrengsko er viktigere enn i vanlige løpesko. Noen av de skoene her som er best å løpe i, er lite beskyttet i overdelen.
Når vi vurderer løpsfølelse, går det rett og slett på i hvilken grad skoene bidrar til en god løpsopplevelse. Smidige og lette sko gir typisk høyere karakter, men det er viktig å huske på bruksområdet: de myke superskoene som gjør den raske løpeturen på lette stier til en drøm, er kanskje ikke like velegnet til langturene på ymse underlag.
Terrenget bygger muskler!
Løping på sti er ganske ulikt løping på asfalt, og løping i terrenget er ganske ulikt løping på sti. Orienteringstrener Anders Nordberg forklarer:
- Siden underlaget er mykere, tar frasparket mot underlaget lenger tid. Man må bruke de større muskelgruppene, lår og rumpe, for å skape kraft. På asfalt kommer mye mer av kraften fra legg, fot og vrist. Steget i terreng blir ofte lengre og mer "sittende" for å skape denne kraften.
I terrenget blir steget enda tyngre:
- I terrenget trenger man enda mer styrke i ankler, mage og rygg for å være stabil, siden man hele tiden kommer "ut av posisjon" - to steg blir aldri helt like. I tillegg kreves nok enda mer kroppsbeherskelse i terrenget, spesielt når det går utfor, i steinete ur eller skikkelig fort.
Når det går fort, krever det også mer av skoene, men demping blir ganske uvesentlig:
- Skoene trenger naturlig nok enda mer grep, og store knotter med relativt myk gummi sitter oftest best. Demping trengs ikke, siden underlaget allerede er så mykt. Derimot er det bra med en litt robust såle, slik at ikke alle steiner og røtter smeller opp i foten. Skoen bør også sitte enda tightere i terrenget enn på sti, da det er veldig ubehagelig å føle at foten "svømmer" rundt i skoen hver gang man setter den litt skjevt - det gjør man nesten på hvert steg.
Om testen
Vi har testet åtte løpesko til terrengbruk. Noen av disse er spesialiserte konkurransesko, andre er hybridmodeller.
Testen er utført av et panel på fire erfarne løpere. Alle skoene er løpt minst 100 km med, på stier, i terreng og på grusveier.
I panelet:
Siri Ulvestad, aktiv orienteringsløper
Anders Nordberg, orienteringsløp-trener
Marit Karlsen, ultraløper
Morten Solli, tester, journalist og hobbyløper
Denne saken ble første gang publisert 22/08 2018, og sist oppdatert 23/08 2018.