Der storørreten vaker
Skjerja - Hardangerviddas perle
Dette sagnomsuste vannet kan fortsatt sette en sportsfiskers blod i kok!
Himmelen er blankskurt, og vinden har gått og lagt seg. Jeg står utenfor døra til Ivar Sygnabere, vaktmannen i Skjerja, og får de siste rapportene om bett og fiskefangster. Knapt noen kjenner fjellvannet slik som Ivar. Som ivrig sportsfisker hadde han mange turer til Skjerja allerede de første årene etter at Geilo jeger- og fiskeforening overtok som leietager i 1967. Etter hvert har han også fått flere år på baken som vaktmann for den lokale foreningen.
Den erfarne fjellmannen gestikulerer med armene, og forteller engasjert om fine ørreter som ivrig hogger etter oterfluene hans. Selv om jeg ikke et øyeblikk drar hans pålitelighet i tvil, kikker jeg nysgjerrig opp i plastposen som henger på skyggesiden av vakthytta. Innhentet av skjebnen ligger to trinne kiloørreter med stive blikk.
- Jeg tok dem på morran i dag, forteller Ivar.
En liten endring i været hadde fått ørreten i bevegelse i morgentimene, men bettet forsvant visst like fort som det kom. Ivar insisterer likevel på at det kan være mer i vente, og råder meg derfor til å låne oterfjøla hans med de velbrukte fluene. Blant imitasjonene henger et mønstergyldig firkløver som vaktmannen har klokkertro på, nemlig Mallard & Claret, Butcher, Heckham Peckham Green og Peter Ross.
Jeg takker likevel høflig nei til tilbudet; det blikkstille vannet tilsier at jeg bør prøve noe annet. Etter selv å ha fisket i dette legendariske ørretvannet i en mannsalder, er det naturlig å ha noe tiltro til egne refleksjoner¿
Uønsket ørekyte
Sugende vak dekorerer fjellvannets glatte hinne mens jeg står og kaster meg øm i skuldrene med en tolv fot haspelstang. Med det blotte øyet kan jeg se en håndfull fiskere. Én av båtene kommer så nær at jeg kan veksle noen ord med karene om bord. De har rodd markdrag i tre stive timer uten resultat, slik det ofte kan være i Skjerja.
Hardangerviddas perle
Da Oslo skifterett skulle selge fjelleiendommen med fiskevannet Skjerja i dødsboet etter L. Gjedde Dahl i 1964, benyttet Hol kommune sin forkjøpsrett og ble eier.
De tre første årene ble eiendommen leid ut til en privat aktør. Da denne kontrakten utløp, var det delte meninger i kommunestyret om eiendommen skulle selges eller ikke - en debatt som for øvrig også gjentok seg så seint som i 1998. Fra 1967 kom likevel Geilo jeger- og fiskeforening inn som leietager.
Etter noen magre år med liten søkning til vannet, ble driftsplan utarbeidet, rapportkort innført og båter innkjøpt for utleie. Dette ble starten på en epoke hvor sportsfiskerne alene fisket godt over 500 kg på stang i de beste sesongene. Da vannet i tillegg ble kjent for sine store fjellørreter, er det ikke til å undres over at Skjerja ble omtalt som Hardangerviddas perle.
Etter at den uønskede karpefisken ørekyte gjorde sitt inntog i Skjerja tidlig på 80-tallet, framstår ørretbestanden i dag langt tynnere enn før. Men med et stort innslag av stor ørret, utstrakt rusefiske (110 kg oppfisket ørekyte i 2007) og utsetting av ettårige ørreter, ligger ikke kvaliteten på fisken noe tilbake fra tidligere år.
Sist sommer ble det tatt flere fisker over 3 kilo, hvor den største var på over 4 kilo. Det totale antallet oppfiskede ørreter var 217, og snittvekten var på vel 1,3 kilo.
I den godt beskyttede vika vest for Arneodden piler stimer med ørekyte i sikksakk rundt i det stive sivet. Det kom som lyn fra klar himmel da denne næringskonkurrenten dukket opp i dette sportsfiskeparadiset tidlig på 80-tallet. Skjerja har de fleste egenskaper som skulle tilsi at ørekytas inntreden ville være en katastrofe.
Vi ser også at avkastningen ikke er i nærheten av hva det én gang var. Den lokale jeger- og fiskeforening har imidlertid gjort en del gode framstøt ved å drive et utstrakt rusefiske etter denne lille «ufisken», justert ned driftsplanen, og stadig satt ut småørret for å minske ørekytas negative påvirkning av Skjerja-ørretens rekruttering.
Utradisjonell redskap
Fortsatt finnes marflo og skjoldkreps i betydelige mengder i vannet, men jeg har også sett flere eksempler på at ørekyta inngår i Skjerja-ørretens meny. Jeg ønsker derfor å teste ut en myk gummijigg, som med sin roterende haletupp ikke er ulik ei fortumlet ørekyte i de frie vannmassene.
Ved hjelp av en tung ørretbomber er jeg i stand til å kaste lokkemiddelet relativt langt ut. I Skjerja, som de fleste andre fjellvann, later det til at fisken blir lei det samme agnet dersom det serveres for ofte. En fylles derfor lett av forventninger når nyinnkjøpt og utradisjonell redskap slenges ut.
Etter noen kast oppdager jeg plutselig en diger skygge i full fres mot meg. Jeg kjenner et svakt napp i samme øyeblikk som gummiagnet skal løftes opp. Et rabiat slag av en herlig spord ødelegger kveldsstillheten før monsteret forsvinner ned i dypet igjen. Jeg kvikner selvfølgelig til og nikaster i alle retninger fra mitt ståsted, oppå noen steiner som ligger ferdig som en kastebrygge.
Men trass i alle anstrengelsene, er det ikke mer å kjenne.
Skattkista åpner seg
I lyset mot himmelen finner jeg også ut at den ellers så vibrerende og forlokkende halen til jiggen er avklippet av skarpe tenner fra en rovkjeft. Jeg setter meg ned med stanga over knærne, og knyter på et fabrikknytt eksemplar fra slukboksen min. Hvorvidt en detalj som en defekt hale spiller noen rolle for å lokke den virkelig store ørreten på kroken, er uvisst, men jeg tar ingen sjanser.
De siste solrefleksene leker med nylonsnøret som løper ut fra stangtuppen. Jeg er vant til at Skjerja-ørreten selger seg dyrt. Men på kveldens siste kast smeller det! En kjempende og fantastisk ørret på 2,7 kilo snelles forsiktig inn mot land, mens den stadig springer over vannet og styrter tilbake til sitt rette element med voldsomme plask.
Skjerja har åpnet sin dyrebare skattkiste, og igjen oppfylt en av mine mange drømmer om den store, gullglinsende fjellørreten.
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/maps?f=q&hl=no&geocode=&q=skjerjavatnet&mrt=all&sll=60.421691,7.9741&sspn=0.02881,0.077248&ie=UTF8&t=p&ll=60.429782,7.978477&spn=0.038121,0.077248&z=13&iwloc=addr&source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> </div>
Denne saken ble første gang publisert 15/08 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.