Drammenselva
Paradis for pitbull-ørret
Selv om det er noen år siden folk ikke gadd å snakke om ørret under fire kilo, kan Drammenselva fortsatt by på heftig ørretfiske.
"Koljer", ørret over 1,5 kilo, er forholdsvis vanlig, og fisk over fem kilo, som vet å bite fra seg, er ingen umulighet.
Flere tips
Da vi snakket med venner og kollegaer om at vi hadde lyst til å lage en sak om brukbare ørretelver kun en kort kjøretur fra Oslo, var det flere som, helt uavhengig av hverandre, fortalte at de hadde hørt rykter om godt ørretfiske i de øvre delene av Drammenselva. Som de skarpskodde journalistene vi er, måtte vi naturligvis sjekke ut om det var noe hold i ryktene.
Nå er det jo ikke veldig uvanlig at det ofte er godt ørretfiske øverst i de store lakseelvene, noe Namsen kanskje er det mest kjente eksemplet på det. Men at Drammenselva skulle ha så mye å by på, var mildt sagt overraskende. De innledende undersøkelsene tydet nemlig på at den til og med var bedre enn sitt rykte.
- Drammenselva kan fortsatt by på godt ørretfiske når forholdene er gode, og det er mye stor fisk i elva. Men etter alle inngrepene, er den dessverre bare en skygge av seg selv. For en del år tilbake var det så mye stor fisk i elva, at ingen gadd å snakke om ørret under fire kilo. Sånn er det dessverre ikke lenger, forteller Pål Andersen.
Utrolig, men sant?
Pål Andersen er en av ildsjelene i Åmot og Omegn Fiskerforening (ÅOFF), som administrerer ørretfisket ovenfor Døvikfoss, endeholdeplassen for laksen i den gyroinfiserte buskerudelva. Pål har akkurat sikret seg en tredjeplass under EM i fluefiske når vi kommer på besøk. Han kjenner de øverste delene av elva bedre enn de fleste, og påtar seg villig oppgaven med å guide oss på strekningen Embretsfoss-Katfoss, som visstnok er den mest interessante.
Ifølge sekretær Terje Skalstad i foreningen var det et brukbart fiske på synkende vannstand rett etter flommen, og det skal ha blitt tatt en del kilosfisk. Han hadde imidlertid ikke fått rapport om noen kjemper. Den største så langt i sesongen skal ha veid beskjedne 2,2 kilo.
50 over fem kilo
Det er ikke spesielt stort til Drammenselva å være, påstår Andersen, som er overbevist om at det svømmer fisk, og da snakker vi ikke om gjedde, på rundt 10 kilo i elva. Fisk på rundt fem kilo skal det visstnok være mange av fortsatt. På slutten av samtalen lover han faktisk å ta oss med til en plass der han vedder bilen sin, en splitter ny Toyota Hi-Lux 4D4, på at det står minst 50 ørreter over fem kilo. Ja, du leser riktig.
- Men de er vriene å ha med å gjøre, iallfall på denne årstida, så jeg lover absolutt ingenting, gliser han i beste selgerstil.
Plutselig virker det uendelig lenge å vente nesten ei hel uke.
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/maps/ms?ie=UTF8&hl=no&t=p&msa=0&msid=114533899351271833236.00044f4b413057e22bca7&ll=59.911664,9.953957&spn=0.060242,0.160675&z=12&source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> </div>
Linnerudøra
Til tross for gode tips, blir det bare småfisk på Linnerudøra. Pål kommer til unnsetning.
Stor ørret og storørret
I de øvre delene av næringsrike Drammenselva er det en egen stamme med stedegen, storvokst ørret. I tillegg slipper det seg ned noe fisk fra Tyrifjorden, som har to store, dominerende storørretstammer: Randselvaørreten, som gyter oppstrøms Tyrifjorden i Randselva, og den utløpsgytende vikersundørreten, som gyter nedstrøms i Drammenselva ved Vikersund. På grunn av høy vanntemperatur skjer gytingen vanligvis ikke før i november. Etter at det ble bygd en ny dam i Vikersund, er imidlertid tyrifjordørretens adgang til å slippe seg ned i Drammenselva ytterligere begrenset.
Pål, som har tatt ørret på 4,25 kilo på tørrflue i Drammenselva, kan dessverre ikke møte oss før litt utpå ettermiddagen, så fra morgenen av må vi klare oss på egen hånd. Vi begynner på den mest kjente og opplagte plassen: Linnerudøra, som ifølge Pål er en fin formiddagsplass med riktig lysinnfall. Om ettermiddagen anbefaler han skyggefulle djuphøler, mens kvelden er tida for å søke storfisken litt grunnere, særlig hvis du fisker med flue.
Vi Menn-flua
Dessverre står det en døgenikt av en fluefisker på den antatt beste plassen, et veldig spennende brekk etter et langt stryk. Vi er derfor henvist til å vandre nedstrøms eller oppstrøms. Vi velger det siste, og finner fort en fin flue og dupp-strøm. Jeg begynner derfor med en nedtynget bobledupp med en Vi Menn-flua, som de lokale er begeistret for, drøye tre meter bak. Chris sverger til metall. Det fine været vi reiste i, er blåst bort. Det er kaldt og surt, og det blir ikke noe bedre da det begynner å striregne.
Mellom land og øya
Etter å ha fisket oss resultatløst oppover, kommer det en kar som er ute og lufter bikkja si. Vi håper han ikke skal be om å få se fiskekortene, for de ligger igjen i bilen. Men han spør bare om vi har fått noe, og vi svarer som sant er. Da peker han oppover elva, og forteller at en litt eldre kar han kjenner, får mye og stor ørret mellom land og øya. Så da tusler vi dit.
Bare småfisk
Elva deler seg ved øya, og der strømmene møtes ser det veldig giftig ut. Men heller ikke her blir det annet enn småfisk uansett hvilken metode vi prøver. Klokka 14 ringer jeg Pål som avtalt, og forteller hvor vi er. Svaret vi får er oppløftende:
- Møt meg om tjue minutter, så skal jeg ta dere med til noen plasser der det er atskillig større muligheter for å få stor fisk, gliser han over mobilnettet.
Embretsfoss
Dette er ifølge guiden vår en "enten-eller-plass".
Den første plassen han tar oss med til, er Embretsfoss. Vi får se dammen som ble tappet så kraftig ned etter en driftsfeil ved kraftverket at nesten hele årsproduksjonen av lakseyngel i settefiskanlegget døde av oksygenmangel. Nedenfor fossen er det en forholdsvis dyp høl, der strømmen kommer i flere retninger. Helt i ytterkant går hovedstrømmen, som treffes av en ny strøm fra utløpsvannet fra kraftverket. I svingen presses vannet bakover, slik at det skapes en kraftig motstrøm og ei bakevje.
Kraftig strøm
Motstrømmen viser seg faktisk å være nesten like kraftig som hovedstrømmen. Pål, som har vakradar, får raskt øye på en fisk som er oppe i skummet der de to strømmene fra kraftverket møtes. Fisken kan være diger, for dette er plassen Pål snakket om der det visstnok skal svømme minst 50 ørreter over 5 kg.
- Ørreten i Drammenselva tar hardt. Vi kaller dem bare pitbull-ørret, gliser Andersen, med klar referanse til det noe spinkle utstyret vi har tatt med oss.
Godsluken går tapt
Jeg kaster som besatt, mens jeg tenker i mitt stille sinn at jeg heller skulle tatt med utstyr for mellomlaks. Holdet er litt for langt, og sluken skylles for raskt bort. Stedet er mildt sagt vanskelig å fiske av, med strømmer på kryss og tvers. Pål anbefaler wobbler, men for å få litt lengde på kastene, velger jeg heller den sluken jeg har aller mest trua på til stor ørret, nemlig Møre-silda. For å komme ned til der fisken står, er det oppstrømskast som gjelder. Ifølge Pål er du nødt til å være villig til å ofre noen sluker for å få stor fisk. Jeg ofrer godsluken min, men til ingen nytte. Fisken er ikke på hogget på det Pål kaller en "enten-eller"-plass. Det er heller ikke fisk å få i svingen nedenfor, der strømforholdene er litt enklere å beherske.
Forbud
Den eneste ulempen med plassen er at det egentlig ikke er lov til å fiske der, noe de fleste gir blaffen i. Pål, som går oppsyn, har for lengst gitt opp å jage folk. Grunnen til fiskeforbudet (vi så ikke noe skilt) er lettfattelig: Når kraftverket åpner slusene, kommer vannveggen fort, så Pål ber oss om å raske på hvis vi hører noen rare lyder fra kraftverket.
Katfoss
Det tar ikke lang tid før Pål får øye på en "schwæring" ved Katfoss.
Fra Embretsfoss går turen videre nordover til en minst like spennende plass, nemlig Katfoss. Pål peker nedover mot jernbanebrua, og forteller at mange av de store fiskene blir spottet mens de nisevaker litt ovenfor det midterste brukaret. Og det tar ikke lang tid før vi, eller rettere sagt Pål, får øye på en.
- Den er nok ikke så stor, sier Pål. Men da han får se den gang nummer to, endrer han mening. - Jepp, det er en av de store gutta, ja. Ingen tvil.
Historisk sus
Drammenselva er faktisk en av de aller første norske elvene der det ble benyttet sportslige metoder for å fange fisk. Dette var nemlig paradiset til den skotske trelasthandleren Robert Dalton Hutchinson, som flyttet til Drammen i 1826 eller 1827. Hutchinson var en pasjonert fluefisker, og ville gjerne lære sine nye landsmenn den edle kunst å fiske med flue. Dette resulterte i boka "Fluefiskeriets Anvendelse i Norge", som ble utgitt på eget forlag i Drammen i 1839. Boka, som regnes som den første boka på norsk om sportsfiske, ble utgitt bare fire år før Hutchinson, som har blitt kalt "Sportsfiskets apostel i Norge", døde under en fisketur til Vikersund. Mon tro om det var den utløpsgytende vikersundørreten han jaktet på inntil det siste?
Fin ørret
Plassen består av ei lita vik, som ligger litt avsondret fra selve hovedløpet. Her kommer det vann ut fra fabrikken, som skaper motstrøm og en spennende bakevje. Det er dypt, og det lukter stor fisk. Det tar ikke lang tid før jeg får den første over minstemålet på wobbler. Ikke lenge etter er Dr. Appleby i gang med å kjøre en fin fisk på rundt seks-sju hekto. Fisken hans er godt over minstemålet på 30 cm, som ifølge Andersen er altfor lite.
- Hadde det vært opp til meg, hadde minstemålet vært 110 cm, gliser landslagsfluefiskeren.
Sik
På et stille parti i hovedløpet får vi øye på sik som plasker i overflata. Det er åpenbart at prikkemafiaen eller de grønnkledde er på krigsstien. Det vaker nok en gang litt nede i elva, mot jernbanebrua. Og jeg forsøker å seile en flytende wobbler ned til fisken. Dessverre presses wobbleren ut av strømmen før den kommer helt fram.
Skremt
Da vi flytter oss til motsatt bredd i vika, legger jeg et kast nesten innunder fabrikkgrunnmuren, i ei spennende bakevje. Men det skjer ingenting. Rett før wobbleren når bredden, snur jeg meg for å si noe til Pål. Da jeg snur meg tilbake for å gjøre klar til nytt kast, ser jeg plutselig at det står en ørret på rundt kiloen helt stille ved siden av wobbleren. Fisken flykter da jeg beveger armene, og følger dessverre ikke etter på neste kast.
Det er med tungt hjerte vi forlater Katfoss, men Pål har nok en plass i ermet som han håper vil levere nå når det begynner å bli mørkt og de store gutta trekker inn mot grunnere vann. Vi kjører sørover igjen.
Gravfoss
Gravfoss, der Snarumselva renner inn i Drammenselva, er en opplagt godplass.
I tillegg kommer det vann fra kraftverket. Plassen kan med andre ord by på en rekke fine strømmer og sømmer. Der elvene møtes, er det føre for sluk- og markfiske. Pål står litt lengre ned, og fisker av et spennende brekk med flua. Men det tar ikke lang tid før han gir opp og vrenger av seg vadebuksene.
Fisk fra Tyrifjorden og Snarumselva
Hvis vi ser bort fra en periode rett etter isløsningen om våren, da det ifølge Andersen nesten er for lett, er perioden fra midten av september og ut måneden vanligvis den beste tida for å komme i kontakt med stor ørret. Da slipper det seg nemlig ned en del fisk fra bl.a. Tyrifjorden og Snarumselva.
- Men på denne tida av året pleier det å være rundt 16 grader i vannet. Nå er det imidlertid mye kaldere, noe som hovedsakelig skyldes at det knapt har vært noe annet enn nordavær siden tidlig i august. Dessuten har snøværet tidligere i uka senket temperaturen i elva ytterligere. Jeg har ikke engang vært borti småfisk, og det tror jeg aldri før har skjedd på denne plassen, sier en lettere resignert fluefisker.
Gir opp - kommer tilbake
Da mørket har senket seg, gir også vi opp. Men vi er fast bestemte på en ny tur neste år. Ei mer spennende ørretelv skal du nemlig lete lenge etter sør for Trøndelag.
Fisketips for slukhalser
For fluefiskere er det mulig å komme i kontakt med stor ørret når det begynner å bli mørkt.
Da trekker ørreten nemlig inn på grunnene. Særlig gjelder dette på forholdsvis høy vannstand. Ellers blir mange av de store ørretene gjerne tatt på wobbler, selv om fluefiskeren Pål Andersen hater å innrømme det. Andersen understreker at agnet nesten ikke kan bli stort nok, og flirer litt da han ser de små wobblerne jeg vanligvis bruker til elvefiske etter ørret. Wobblere som imiterer sik, er sjelden feil, selv om det er langt færre av de feite byttefiskene nå enn tidligere. Det blir også tatt mye fisk på ørretfargede wobblere. Ellers sverger mange av de lokale fiskerne til kystwobbleren Vicke, som dunkes langs bunnen på laksevis. En rutinert fisker vi møtte, som hadde fisket i elva i over 20 år, sverget til en 15-grams Vicke i gull og svart. Vannet er overraskende klart, så litt avdempede farger er å foretrekke.
Andre aktuelle metoder
Oppstrømsfiske med store spinnere, Jensen Pirken (ikke miniutgaven!) kastet svakt oppstrøms og fisket på laksefiskevis, markfiske med ei real klyse dunket langs bunnen (mark har imidlertid en tendens til å fange mye småfisk om høsten) og spinnflue med streamere og små tubefluer, fortrinnsvis sorte. Andersen anbefaler også en sort opphengerflue over sluken.
Må ned til fisken
Fakta om fisket
"Ørretkortet" til ÅOFF, som administrerer fisket på vegne av Embretsfoss-Kaggefoss Elveeierlag, gjelder på strekningen Døvikfoss-Bergsjøen i Drammenselva. Det gjelder også på strekningen Gravfoss-Kaggefoss i Snarumselva. Prisen er 40 kr pr. døgn (300 kr for årskort). Kortet kan kjøpes en rekke steder, bl.a. på Statoil i Åmot, Hokksund camping og Andreas Bottolfs Sportsforretning i Vikersund. Sesongen er fra 1. april til 1. oktober.
På hjemmesiden til Åmot og Omegn Fiskerforening anslås det en årlig ørretfangst på ett til halvannet tonn årlig med innslag av noen store eksemplarer på 4-6 kg. Minstemålet er 30 cm. Ørret er den dominerende arten, men det finnes også sik, abbor og ål. Sistnevnte art var faktisk næringsgrunnlag for opptil flere yrkesfiskere i gamle dager, og Gravfoss var en viktig fiskeplass.
- Det viktigste, iallfall før det blir mørkt, er å komme ned til fisken. Fisker du med sluk, må du derfor være forberedt på å miste noen sluker, sier Andersen, som forteller at mange av de lokale gutta sverger til billige Biltema-sildesluker, som det blir tatt mye stor fisk på.
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.