Rago nasjonalpark
På tur i uberørt villmark
Drømmer du om å ta med telt og fiskestang og stikke inn i villmarka?
Rago byr på vakende fisk, moltemyrer, variert skogslandskap og nakne fjell. Terrenget er tøft å bevege seg i, men det er lett å finne naturens ro.
Vakkert og kronglete
Mil på mil med lokkende villmark ligger for våre føtter. Med telt og fiskestang på ryggen og en neve nyplukkede molter i hånda, beveger vi oss inn i nasjonalparken. Vi har allerede gått i halvannen time i et terreng som ikke innbyr til det store tempoet. Det er både fordi stien flere steder er så kronglete at hvert skritt må planlegges, og fordi naturen er så vakker at vi nesten mister pusten.
Variert natur
De første kilometerne fra parkeringsplassen gikk vi i villnis som noen steder rakk oss til brystet.
Vi nøt synet av den grønne, gjennomsiktige vannoverflata i Laksåga, elva som renner ned mot Lakshola, og vi gikk over, rundt og mellom kampesteiner dekket av mose. Etter å ha jobbet oss opp den bratte skråningen til Nordskaret og gjennom dalen som leder oss inn i nasjonalparken, åpner landskapet seg opp, og vi får god utsikt over området.
Rago er det perfekte sted for den som liker vakker natur, røft terreng, og den gode stillheten naturen kan by på. Vi startet fra Lakshola og gikk mot Storskogvatnet, men det finnes også en alternativ rute inn i parken via Litlverivatnet.
Nasjonalparken er på cirka 171 km², men man kan krysse grensa og fortsette inn i de svenske nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Store Sjøfallet. Sammen utgjør parkene det største vernede arealet i Europa, med 5700 km².
Ragotoppen
Grensa mellom Norge og Sverige går over Ragotoppen, det høyeste fjellet i Rago med sine majestetiske 1312 meter. Der er det forekomster av sølv og blyglans, og det ble fra 1916 til 1918 drevet gruvedrift der, men den viste seg ikke å være lønnsom i lengden. Det har også vært drevet tømmervirksomhet i Rago.
Det kan lønne seg å følge stiene, ettersom terrenget mange steder er vanskelig tilgjengelig, men man skal ikke dra langt av sted fra dem før man kan være ganske sikker på ikke å treffe folk.
Selv om sola skinner fra nesten skyfri himmel, er det knapt ett insekt å se. For det meste er det bare lyden av vakre fossefall som bryter stillheten, men også en og annen fugl.
Det frister å legge seg ned i lyngen og bare nyte tilværelsen, men jeg klarer ikke legge fra meg kamera. Fotomotivene er mange: flotte gule myrer dekket av (gift) liljen rome som lar seg speile i blikkstille vann, lyngdekte fjellsider som frister til bærplukking, og nakne fjell som ligger der oppe og lokker.
Idyllisk fiskevann
Få ting smaker bedre enn nyplukkede molter og fersk ørret til frokost.
Og når fisken kan fanges i omgivelser som i Rago, smaker den ekstra godt.
Vinden tar tak i teltet, og minner meg om at en ny dag er her. Klokka er nærmere åtte idet jeg titter ut og ned på vannet. Planen var å ha snøret uti med mark og dupp over natta, så jeg kunne få fersk fisk på brødskiva til frokost. Men den planen ble effektivt stoppet da yndlingsskjea satte seg fast langt ute i vannet sent kvelden før. Et kveldsbad fristet ikke, og dermed ble kvelden avsluttet med moltesanking på myra, heller enn fiske med makk og dupp.
Frisk dukkert
Etter et friskt morgenbad i Storskogvatnet og et heltemodig dykk etter en kobberfarget skjesluk, kan Line og jeg nyte årets første moltefangst og en nykokt kopp kaffe. Vi har hørt at det skal være bra med ørret og røye i Rago, og at den største fisken er å få i vannene lenger inn i nasjonalparken. Derfor bestemmer vi oss for en dagstur til Ragovatnan, og legger i vei oppover en skogkledd fjellside.
Vi har imidlertid ikke gått langt før vi innser at det er en grunn til at begrepet "ragomil" har oppstått. Turen til Ragovatnan blir i drøyeste laget hvis vi i tillegg skal rekke å fiske. Og vi ender med heller å vandre rundt og nyte utsynet over den varierte naturen, samt ta en avstikker til et idyllisk vann der vi slett ikke er sikker på at det er fisk å få. Fisken i Rago ble nemlig satt ut tidlig på 1900-tallet, og vi er ikke sikre på hvor det er satt ut fisk.
Men hva gjør det vel om fisken ikke biter når vi kan nyte en fantastisk ettermiddag og kveld mange timer fra sivilisasjonen - i strålende sol, og minst like strålende natur? Vi koser oss til lyden av et av nasjonalparkens mange fossefall, ser noen ender speile seg i vannflata, og undrer oss over at ikke flere har oppdaget Rago.
På tur tilbake til teltet møter vi et par ungdommer på kveldstur opp til Ragotoppen. For noen er det om å gjøre å ha fått med seg den høyeste toppen i ethvert område de besøker, men vi har ingen slike planer. Og etter å ha vært til topps, mente ungdommene at fjellet var vakrere å se på nedenfra, enn utsikten fra toppen.
Padler kano
Mens vi tilbereder middag den kvelden, ser vi to mennesker padle i en kano ute på Storskogvatnet. Det frister å gjøre det samme, men vi har ikke den muligheten. Vi nøyer oss med å kaste snøret uti mens vi nyter fargene fra solnedgangen og holder varmen med en kopp varm drikke. Fisk blir det heller dårlig med.
Hittil har fiskingen vært heller halvhjertet, men da jeg kryper inn i soveposen samme kveld, bestemmer jeg meg for at jeg heller vil ha fersk fisk enn kjip tubeost på brødskiva til frokost.
Mens jeg venter på at Line skal stå opp neste morgen, ser jeg vinden stilne litt, og jeg skynder meg å hive uti snøret med en megaklyse mark. Så langt har ørreten vist heller begrenset interesse for markene mine, men jeg bestemmer meg for å gi dem en ny sjanse mens jeg koker kaffe.
Duppen blir borte
Like etter ser jeg duppen bevege seg opp og ned i vannoverflata noen ganger, før jeg glad konstaterer at den forblir under vann. Dermed kan vi fornøyd fastslå at det blir selvfisket frokost.
Ørreten er ikke så stor som i drømmene, men smaker fortreffelig etter et kort opphold på stekepanna, og gir oss energi til å bevege oss tilbake til sivilisasjonen. Der ankommer vi bilen med blå tunger, poser med blåbær og molter, og med fulladede batterier.
Jakt og fiske
Du trenger Statskogs kort for å fiske eller jakte i Rago.
Det kan kjøpes via internett, sms, eller ved å kontakte lokale forhandlere. Se www.statskog.no eller ring Statskog Nordland på 75 64 77 80 for mer informasjon.
Ifølge informasjonsbrosjyren for Rago, som kan fås ved henvendelse Sørfold kommune (75 68 50 00), er det røye i Litlverivatnet, ørret i Storskogvatnet, og både røye og ørret i Sølvskard-vassdraget. Siden 60-tallet skal den lokale fiskerforeningen ha satt ut fisk i flere av de små vannene i midtre og nordlige deler av nasjonalparken. Ifølge lokale vi snakket med, er det rimelig lett å få steikefisk i Rago, men det er ikke stedet for å ta de største fiskene.
Det finnes både elg og orrfugl i Rago, men disse er ikke jaktbare. Man kan imidlertid jakte lirype, fjellrype, hare, rødrev og mink. Jegere i Rago kan ikke vente å få de store fangstene, men får til gjengjeld god trening og flotte opplevelser i vill natur.
Les mer:
Slik kler du deg riktig til turen
