Lynvisitt på Jostedalsbreen

Vi går fiskebein de siste bakkene opp til breplatået. Varm sol og stor påkjenning gjør at vi stadig må stoppe for å fjerne plagg på kroppen.

Det støkker i oss når vi rett som det er ser spor etter ferske skred. Men vinden stilner, solen varmer mer og mer - og til slutt glemmer vi rasfaren og koser oss på ski i shorts og intet annet.

Akkurat her hvor vi når toppen, heter Jostedalsbreen Supphellebreen. Langt under oss ser vi smellvakre Fjærland og Fjærlandsfjorden badet i sol.

Der nede er det grønn sommer - her er sommeren hvit og snøen flere hundre meter tykk.

Snart suser en av Vi Menns utsendte rundt som en ungkalv nettopp sluppet ut av fjøset om våren.

- Jeg vil trene til Birkebeiner'n 2008, hyler han og lager skispor i jomfrusnø på isbreen.

Skituren tilbake til basen vår blir litt mer komplisert; vi må ned de bratte bakkene til Flatbrehytta helt i kanten av breen.

En birkebeiner stiller ikke med fjellski selv på isbre - her er det racingskiene som gjelder. Og derfor minner utforkjøringene mer om aking på rumpebrett enn en Aksel Lund Svindal i utforløypa.

Men tilbake til hytta kommer vi. Til slutt.

Vi besøker Nils

Turten starter egentlig dagen før. Første stopp er hos Nils Paulsen på interessante Norsk Bremuseum på Fjærland. Her tar vi med oss gode råd og vink om hvordan to bygutter skal overleve 24 timer på Jostedalsbreen.

Så står vi ved gården Øygard innerst inne i Supphelledalen og kikker oppover den bratte fjellsiden. Langt der oppe stikker en hvit bretunge fram. Det er dit og enda litt til vi skal.

Stien oppover skal være grei å følge, likevel presterer vi å komme på avveie et par ganger. Da er mobiltelefon og et godt utbygd mobilnett kjekt å støtte seg til. Som best han kan guider Nils på bremuseet oss via telefon inn på rett spor igjen.

Turen opp er tøff. Det er 1000 høydemeter fra startpunktet innerst i dalen og til Flatbrehytta. Og den siste kilometeren går i en bratt skrent med tung og våt snø.

Belønningen er stor

Men belønningen er verdt slitet. Utsikten ut Fjærlandsfjorden og til fjellheimene omkring er formidabel, og Flatbrehytta er et eventyrhus å overnatte i.

Du trenger ikke ha med deg annet enn klær og litt vin - tørrmat, hermetikk og brus i alle varianter finnes allerede på hytta.

Og det til tross for at den er selvbetjent. Du betaler selv for mat, drikke og overnatting og putter pengene i en boks på veggen. Ærlighet må være et prinsipp som fungerer bedre på fjellet enn i storbyen.

Her er køyer til 18 personer. Vi priser oss likevel heldige som får den alene. Og snart sitter vi med hver vår flaske vin og skuer utover fjord og fjell, mens vi hører hvordan nattevinden etter hvert øker og river og rusker i vegger og tak. Temperaturen synker fra pluss 20 til minus 2 på ett par timer.

Breen på langs

Ny dag. Vi er tilbake på breen igjen på racingskiene våre. Etter natt og dag alene er det nesten så vi skvetter til da vi ser prikker i bevegelse langt der ute på snøen.

Snart ankommer tre unge menn og en ung kvinne på ski. De har gjort Jostedalsbreen som den skal gjøres. De har gått den på langs. Noe som regnes blant de store villmarksturene i Norge.

Det finnes to måter å gjøre det på. Med og uten guide. Denne fjellvante gjengen fra universitetsmiljøet i Bergen har gått på egen hånd.

Men med alle bresprekkene og det lumske været som skifter fra sommer til vinter, fra vindstille til storm hurtigere enn du rekker å skifte tøy, lønner det seg så absolutt å krysse Jostedalsbreen sammen med en guide. Du googler deg lett fram til guidete turer på nettet.

Men Vi Menn velger hurtigvarianten på 24 timer. Alene. Snart sklir vi ned fjellsiden igjen. Og etter bare et par timer blir vi servert kaffe og vafler hos Nils Paulsen på Norsk Bremuseum.

Denne saken ble første gang publisert 27/05 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.