Norske rovdyr
Her kan du møte på bjørn i Norge
Sjansen er størst på områder med snø om våren, hogstflater om sommeren og bærmarker om høsten.
Noen frykter mest av alt å møte en bjørn i naturen, mens det for andre er en stor drøm. Her er noen tips om du har lyst til å få se en vill, norsk bamse!
Perioden når bamsen går ut av hiet er en spennende tid for den som vil observere bjørn. Mange vil si at det er da vi har aller størst sjanse til å få et glimt av det skye dyret.
Akkurat det opplevde en gjeng av oss da vi var på isfisketur i grensetraktene ved Rogen nær Femundsmarka for to år siden. Dette kunne like gjerne ha skjedd på norsk side. Datoen var 16. april, og det var klart, fint vintervær og skare med litt løssnø oppå.
Plutselig så en av kompisene gjennom kikkerten en bjørn som kom gående i fjellet et par kilometer unna.
Den var lett synlig mot snøen der den labbet i vei helt øverst i bjørkebeltet.
Skremt av moskus
Det artige med denne bjørneobservasjonen, var at bjørnen plutselig ble skremt, og løp et par hundre meter skrått opp i fjellet. Grunnen var at den oppdaget en moskus som den var på vei rett imot. Moskusen lå litt nedføyket og hvilte i snøen.
Bjørnen ble ute av syne da den kom ned i noen dalsøkk, og jeg fant bare sporene da jeg tok skiene fatt for å prøve å møte den med kameraet klart. Seinere fikk vi bekreftelse på at bjørnen samme dag hadde gått ut av et hi i ei steinete li noen kilometer unna.
På jakt etter nytt hi
Bjørnen sover i sitt lune hi, i alle fall til slutten av mars. Hvis den ikke forstyrres eller vekkes av en liten vårbekk som har tatt veien om hiet, da ... Ser du spor etter en bjørn midt i mars, kan det hende at den bare har vært på vandring for å finne seg nytt hi, men de fleste bjørnene som er ute i mars kommer ikke til å gå i hi igjen.
Da har du en brukbar mulighet til å få et glimt av den. Det kan være lurt å ringe rundt området for å se om bjørnen fortsatt finnes der.
Flest enslige hanner
Overvåking
Bestanden av brunbjørn i Norge blir primært overvåket ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår. Overvåkingen skjer gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
De analyserte prøvene med DNA gjør det mulig å slå fast hvor mange brunbjørn som minimum har vært innom Norge i løpet av ett år, hvor de har oppholdt seg og fordelingen mellom hanner og hunner.
Siden brunbjørnen ligger i hi om vinteren er den mer krevende å overvåke enn de andre store rovdyrene i Norge; gaupe, jerv og ulv, som hovedsakelig blir sporet på snø. Overvåkinga av arten i Norge er derfor konsentrert om innsamling og analysering av biologisk materiale.
I 2005 ble det satt i gang en årlig innsamling og analysering av ekskrementer og hår fra utvalgte deler av landet gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I 2009 ble dette arbeidet utvidet til årlig innsamling og analysering over hele landet.
Kilde: Rovdata.no
Av de kanskje 3600 brunbjørnene som finnes i Sverige og Norge, har vi bare rundt et par hundre i Norge. De fleste i grensetraktene.
Stortinget har vedtatt at vi skal ha 13 ungekull av bjørn i Norge hvert år, mens forskerne oppgir at vi i dag ikke er mer enn halvveis mot det målet.
Noe som er litt spesielt med bjørnen i Norge, er at vi har 2,5 ganger så mange hannbjørner som binner.
Detts skyldes at mange vandrer inn fra Sverige, enten fordi de trenges vekk fra et område der det er overskudd av hannbjørner, eller ved at de følger sin medfødte trang til å vandre ut.
Å angi et sikkert tall for hvor mange bjørner vi har her i landet er ikke lett, ikke minst fordi vi har en stor felles stamme med Sverige.
Bjørneforskerne har i noen år registrert bjørnemøkk og hår for å identifisere individene, og oppgir tallet 166 for stammen i 2010. Hvor mange individer som ikke er registrert, kan vi bare gjette på.
Flaks om du får se den
Mange skogsfolk som har levd et langt liv i trakter med bjørn, har aldri sett bamsen. Så hvor vanskelig er det egentlig å få øye på en vill bjørn? Jeg stiller spørsmålet til rovdyrforsker og 1.-amanuensis i skogøkologi ved høyskolen i Steinkjer, Ole Jakob Sørensen.
Han har drevet med bjørneforskning og bjørnesporinger helt fra begynnelsen av 1970-tallet. Sørensen jobber for tiden med ei bok om et langt liv med bjørn i fokus.
- Selv om bjørnestammen i Norge har doblet seg mange steder de siste ti årene, er det svært sjelden at noen kommer nært innpå dyret. På 80-tallet gikk jeg 4000 kilometer på bjørnesporing og så bjørn bare tre ganger. I Finland og Russland har jeg gått ca 150 kilometer i samme hensikt, og så da bjørn en gang. I Lierne er det jo kjent for å være en del bjørn, men på de seks årene jeg har jaktet elg der, har bjørnen bare tatt elgrester fra oss én eneste gang, forteller Sørensen.
- Hvorfor ser vi bjørnen så sjelden?
Tips for bjørnekikkere
Ivareta noen sikkerhetsregler når du er i bjørnemarker. Unngå å overraske bjørnen ved hi eller kadaver. Husk at bjørnen kan angripe og følge etter en pågående, løs hund.
Unngå å komme nær årsunger. Hvis bjørnen kommer intetanende på vei mot deg, tilkjennegi deg ved prating og trekk deg sakte unna. Vis under møte med bjørn at du ikke er aggressiv ved å se litt ned eller bort.
- Husk grunnregler om kamuflasje, og at bjørnen har svært god luktesans og hørsel.
- Finner du et kadaver der bjørnen har vært bortpå, beveg deg minst mulig i området og finn en observasjonsplass høyt og godt unna.
- Følg med i notiser i lokalpresse om observert bjørn. Benytt tips om beitende bjørn på jorder om våren. Den holder seg gjerne der noen dager.
- Bruk kikkert fra gode utkikksplasser i åpne lavfjellsområder og se etter bjørn i bærliene.
- Bilen er en bra observasjonspost, både når du kjører langs aktuelle veier i grålysningen, og når du parkerer et sted der bjørn kan krysse veien.
- Bjørnen har gode sanser, og er taktisk for å unngå å bli oppdaget. Ofte ligger den helt i ro til vi har passert, sier Sørensen, som innrømmer at han mange ganger har vært nær bjørnen uten å få et glimt av den.
Hvor finner vi den?
Våren 2011 snakket jeg med folk med tilknytning til svenske samer i Altevann-området, og de fortalte at det på bare et par uker i april var observert åtte forskjellige bjørner i et lite område nord for Altevatn.
Dette har sammenheng med at tamreinen holder til i disse områdene om våren. Det er en kjent sak at bjørnen ofte følger etter reinflokkene for å sikre seg mat.
Noe å tenke på for den som vil se rovdyret.
En som vet mye om bjørnens utbredelse i Norge, er Professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap ved Norges landbrukshøgskole, Jon Swenson.
Han har noen tips på veien for den som lurer på hvor det er lettest å treffe på norsk bjørn.
- Pasvik, sier Swenson umiddelbart, og fortsetter:
- Her finnes Norges største antall bjørner, og du har dessuten relativt åpne skoger med gode observasjonsforhold.
- Hvordan ville du innrette deg for å få mest mulig ut av en tur etter bjørn?
- Det mest effektive ville være å overvåke et kadaver som er spist på av bjørn. Da ville jeg ha valgt et utsiktspunkt som ligger et godt stykke unna, for ikke å skremme bjørnen fra å komme tilbake. Jeg har sett bjørn ved åte i Finland, men det er ikke like spennende som å se dem uten å ha lokket dem inn. Et annet alternativ er å finne et utsiktspunkt med god oversikt over gode bærmarker. Om høsten spiser bjørnene masse bær for å bli feite.
- Når er det best å kikke etter bjørn, og i hva slags terreng?
- De er mest aktive rundt soloppgang og solnedgang. Bjørnen beveger seg mest om høsten etter at bærene er blitt modne, men er også ute på snø på våren og i hogstflater for å spise stokkmaur i stubber om sommeren. Du finner ofte bjørnene i tett vegetasjon og i ulendt terreng. De unngår helst veier og mennesker, selv om man av og til kan finne spesielt binner med årsunger og unge bjørner nær bebyggelse i brunsttida om våren, tipser Swenson.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost