Rogen på svensk side i Femund:
Femundsmarka frister ørretfiskere
Lyst på noen dager a la Monsen i "Monsenland"? Da kan vi anbefale å pakke sekk, kano og fiskestang og kjøre mot nord-øst.
Svensk side av Femundsmarka er minst like flott som norsk side. Innsjøen Rogen strekker seg så vidt inn i furet værbitt i nordvestre hjørne, men er hovedsakelig beliggende i du gamla du fria. Her er det dessuten fjellhøyt; 800 - 850 meter og rett under tregrensen ligger urskogen i svensk Lappland, Jamtland Län.
Spreke karer
Det er seriøse gutter med alvorlige hensikter fiskemessig som har bedt oss med på kanotur. Urovekkende rake i ryggen og sporty sett med en lett sedat Vi Menn-repoerters øyne.
Vel skal vi ha med god mat og godt drikke inn i villmarka, så langt er alt ved det normale. Men; det uvante er at alt må fraktes uten motorisert hjelp. Vi skal bære og padle, bære og padle. Det gir seg mange fordeler, selvsagt: Vi kommer dit ikke så mange andre kommer. Fordi det ikke går vei dit, og fordi ikke alle gidder, orker eller klarer denne formen for ekspesisjon. Det er det det er; en kanoekspedisjon med stor fisk som formål.
Les også: Lars Monsen og Trond Strømdahl, kompiser på tur i Femund
Ikke noe tull
Gutta har vært i området før, gjort grundige forberedelser og kan vise til storfangst fra tidligere. Årets utflukt er timet og tilrettelagt ned til minste detalj: tiden, stedet og ikke minst redskapstyper er fintunet mot å få storørreten opp i kanoene. Og gutta har MYE fiskeutstyr med seg. Som også skal bæres og transporteres, mil etter mil.
- Ingen må regne med mye fisk, men det er godt håp om skikkelig stor fisk, sier reiseleder Per Lauvdal, tannlege i Arendal og studiekompis med den andre tannlegen på tur: Ole Johan Føske Johnsen fra Tønsberg. Ole er den med minst fiskeutstyr og mest uttalt behov for å slappe av og nye leirlivet. De øvrige er ihuga sportsfiskere, ingen tvil om det!
Vi Menns utsendte ligger et sted midt imellom; medbringende middels mye fiskeutstyr i denne forsamlingen, og bare måtelig glad i å stå opp om morran for å fiske ekstra mye.
Les mer i Alt om Fiske: Sleipe sluktriks
Hvor er fisken?
Normaldagen blir slik: Per er først oppe og har fisket et par timer når Jørgen, Glenn, Robert og Ivar samles rundt pannekake-panna mens Ole og undertegnede sliter med å dra oss ut av soveposene. Men bevares, alle er på fisketur, og vi fisker mange timer hver dag. Noen ørreter, som i dette sagnomsuste området må omtales som småfisk, blir det. Glenn får to på halvkiloen første fiskedag, alstå andre dag på tur. Første dagen var ren transport. Fiskedag to får Ivar en tilsvarende i et fjellvann, og dagen etter lurer Robert ei gjedde på 4,7. Men det var ørret på den størrelsen vi kom for¿ Gutta har vært her før og bildene fra forgangne turer er voldsomme: ørret på 3,7, drøyt fire...
Naturen er fantastisk, værgudene gir oss oppholdsvær deler av dagene, og vi fanges av Femundsmarka. Dette er ekte villmark for ekte villmarkinger.
Les mer: Her kan du bli fiskekonge
Fisker oss hjem
Familie og forpliktelser tvinger Jørgen, Ole og undertegnede til å sette kursen tilbake til Vestfold, og kanskje Nogres eldste by; Tønsberg dag fem. De fire Arendalskarene pakker og begir seg lenger innover i Villmarka.
- Skitt fiske ønske vi hverandre. "Tønsberg-gjengen" skal - selvsagt - fiske seg hjem. Det blir en nervepirrende start på hjemturen. Rogen er et stort vann, og kanoer er små, spinkle farkoster. Vi venter på været, og sniker oss langs land og over på det smaleste. Vi Menn-reportere kan brukes til så mangt; denne gangen blir det som ballast i kanoen!
Vel over skal det fiskes, frem til første bæring på hjemveien - som i korteste rette linje er 2,5 mil og en hel dagsreise. Mye av bagasjen er spist opp, og de som ble igjen har brorparten av fellesutstyret, så vi har tross alt en lettere oppgave foran oss.
Les mer: Stor ørret fra land
Store, blanke sluker er det vi tror skal overliste storørreten. Vi har prøvd mange ulike wobblere også, og en del annet "lurium". Det går en stund og vi nærmer oss stedet vi skal begynne å bære. Faktisk er vi så nærme at vi begynner å sveive inn - vi er strengt tatt innforstått med at vi blir fiskeløse alle tre etter fem dager. Men, så rykker det til i stanga og jeg tror først det er bunn. Men det flytter på seg, og drar ut snøre - det er fisk! På egen stang, med Oles sluk.
Fast fisk, på overtid
Kampen blir ikke voldsom, men moro er det. Når fisken kommer til syne blir det enda mer moro: - Det er pen fisk, utbryter Jørgen. Håving i kano i sidevind går til slutt, og minutter etter er vi på land og finner frem fiskevekta.
Ganske nøyaktig 2 kilo. Ny ørret-pers! og en flott fisk er det. Turen er reddet.
Resten kan oppsummeres slik: padling, bæring og mer av det samme. Blodfersk ørret til kvelds.
Gutta som ble igjen på tur melder seg etter noen dager: De fikk en del ørret, men ingen skikkelige store denne gangen.
En ting er vi alle enige om: Vi kommer tilbake!
Les mer: Spektakulære Jotunheimen