Slik blir det lett å få fyr på bålet
Her får du tipsene om hvordan du får god bålvarme – uansett vær!
I fint og stille vær er bålfyring noe alle kan klare. Det er først i sterk vind, når det er nedbør eller dårlig med ved at vi har en utfordring.
Vi fyrer bål av flere grunner - for å holde varmen, tørke klær, tilberede mat, og sist, men ikke minst, for kosens og hyggens skyld. For mange villmarkinger er bålkosen turens høydepunkt.
Kokeapparater er selvsagt effektive , men bålkosen uteblir.
Det lønner seg alltid å innarbeide gode vaner når man skal slå leir ute i naturen.
Framme ved ny leirplass bør teltet settes opp aller først, uansett om det er vakende fisk eller andre fristelser i nærheten.
Deretter sankes du ved hvis det er meningen å ha bålvarme på stedet.
Tørr granved brenner lett, men gnistrer en del. Særlig gammel furu brenner veldig bra, men soter en del. Nesten alle lauvtresorter er bra bålved, men død bjørk kan lett være råtten og fuktig, så det er lurt å sjekke veden før den bæres til bålplassen.
Vanligvis foretrekker jeg å bruke ei sammenleggbar sag når jeg henter ved. Den er dessuten grei å putte i jakkelomma når jeg skal bære eller dra veden til leiren.
Ved bålplassen er det fint med ei øks, slik at den tykkeste av veden kan splittes.
Etter fuktig vær er øksa uvurderlig til å splitte stokker for å nå den tørre veden inni.
Pass ansiktet
Tørr ved av inntil underarmtykkelse kan som regel deles opp uten sag eller øks. Jeg finner gjerne en stor stein ved leiren. Steinen bør ha en skarp kant som står opp. Så slås vedstokken mot kanten med stor kraft, og knekker da gjerne på dette punktet.
Husk å snu ansiktet vekk i tilfelle vedbiten kommer fykende!
Skaff nok ved
Ofte går det med mer ved til et bål enn man tror, og behovet for ny forsyning melder seg naturlig nok utpå kvelden når det er mørkt. Derfor er det smart å benytte dagslys og godt vær til vedsanking.
Skulle det bli for mye ved, kommer den til nytte på neste tur - eller for andre villmarkinger.
Nyttig med plast
Biter av plastpresenning er nyttig til så mangt, og ikke minst ved bålplassen.
Når jeg skal ligge fast på samme sted over flere dager, samler jeg sammen ved som dels kløyves før den stables like ved bålet, og som dekkes med plast hvis det er den minste mulighet for regnvær.
Da kan det bare hølje ned - jeg har tørr bålved uansett.
Bygg et «hus» til bålet
I finvær på barmark er det koselig å lage bålplass i strandkanten ved ei elv eller et vann. Når det blåser, er slike plasser utsatt, så det kan være lurt å finne bedre beskyttelse ved noen store steiner, i ei grop i terrenget eller bak en knaus.
Selv om bålplassen tilsynelatende er i ly, kan det være altfor urolig i lufta til å lage et bål vi får nytte av. Da er løsningen å bygge «hus» til bålet.
Heldigvis er det så mye stein i naturen at det som regel går greit.
Firkantede steiner som er lette å plassere oppå hverandre, kan være mangelvare, men så får man heller legge flere i bredden, og slik at det dannes et rom i midten der vi kan ha bålet.
Noen ganger må jeg «mure» inn bålet med godt over en halv meter høy steinmur rundt.
Unntaket er selvsagt om du bor i lavvo som du kan fyre opp bål inni!
Det er viktig at ikke «hullet» der bålet skal være blir for stort. Nå vinden uler som verst, kan 30 cm i diameter være i meste laget.
Og det er ikke alltid mulig å få fyr på et bål i sterk vind, selv om det tilsynelatende er en tett steinvegg rundt.
En bålplass som skal brukes i virkelig sterk vind, må tilpasses ved at sprekker mellom steinene rundt tettes til. I likhet med steiner, byr naturen på utmerkede tetningsmidler i form av leirjord, fuktig torv eller mose. Mose med jord som du finner i vannkanten i bekker er utmerket.
En klinete jobb ...
Denne jobben er litt klinete, men når du har tettet alle sprekker mellom steinene fra utsiden, skal det være utrolig dårlig vær for at bålet ikke skal overleve, forutsatt at veden er god.
Bruk helst tørr never i bunnen av bålet.
Så kan du brekke sammen små kvister fra tørr vier, bjørk eller gran (finnes innerst ved stammen) til en mest mulig kompakt haug over neveren. Fliser spikket fra tørr ved er også bra ved opptenning.
Deretter legger du på fingertykke pinner, og til slutt ved av vanlig størrelse.
Et kritisk punkt under bålfyring oppstår når småveden nederst i midten har brent ut. Hulrommet som oppstår må tettes, enten ved du stikker inn ved, eller ved at bålet trykkes sammen.
I dårlig vær med regn eller sterk vind tar det lang tid å koke opp en kjele vann om den utsettes for blåst og henger for høyt over bålet.
Kjelen bør derimot senkes ned i åpningen mellom steinene, gjerne ved at skaftet træs innpå ei «kjerring» eller ved at en pinne legges tvers over byggverket.
Reis kjerringa!
Når du skal lage mat på bålet, er det lurt å lage bålet slik at panne og kjeler kan settes rett over det på steiner.
Her kommer flate, firkantede steiner til nytte, og det er nyttig å kunne improvisere litt. Bredden på bålet mellom steinene kan økes ved at hellene legges på skrå.
Ordet «kjerring» har minst to betydninger. I bålsammenheng er det ensbetydende med en stokk der du henger kaffekjelen.
Kjerringa lager du av ferskvare, gjerne en kjepp av rogn eller bjørk på en drøy meters lengde.
I toppen har kjerringa en bøy eller en avkuttet kvist der kjelehanken kan hvile.
Tjukkenden på kjerringa stikkes under en stor stein eller ned i bakken, og kjelehøyden over flammene reguleres med en annen stein som den ligger over. Du kan også støtte en kjepp mot en stor stein eller fjell som bålet er lagt inntil, eller henge kjelen i snor eller kjetting fra stokker i trekant over bålet.
Pølser på pinne
Først når et skikkelig bål begynner å dabbe av, er det tid for grilling eller steiking av mat! Det er mange som ikke har tid til å vente så lenge, men det er verdt ventetiden!
Bruk et dobbelt lag aluminiumsfolie, og pakk kjøtt eller fisk godt inn sammen med smør og grønnsaker.
Legg folien i kanten av glørne, og snu den forsiktig av og til.
Også når du skal steke pølser eller pinnebrød, bør du vente til bålet er i ferd med å bli en glohaug.
Da ryker det mindre, og varmen stråler fra både glørne og steiner rundt.
Knepet for å unngå å miste pølsa i glørne, er å lage en pinne med Y-form ytterst. De to (eller tre) spissene bør ikke være for tykke. Bøy dem litt sammen og stikk dem inn i pølsa.
Dermed spriker de litt ut og holder pølse eller annen mat så fast at du sjelden mister maten i bålet.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Vi testet seks fjelltelt i 20 dager for å kåre en vinner