Klærne passer ikke lenger!
- Jeg vet om flere som har en motivasjonsbukse, eller noe i den duren.
(SIDE2): Jeg har jo nevnt i en tidligere artikkel at en av bivirkningene med å gå ned i vekt er at klærne mine ikke passer så godt lengre. Det fikk jeg virkelig merke denne uken. Jeg går jo som regel kun rundt i treningsklær, eller daffeklær når jeg er hjemme. Her om dagen skulle jeg altså kle på meg noe annet, siden jeg hadde mye å gjøre i byen. En stor kleskrise oppsto! Klærne mine passet ikke lengre. Jeg prøvde flere bukser, men de holdt på å falle av. Og overdelene jeg prøvde ble som store posete sekker på meg.
Jeg vet om flere som har en motivasjonsbukse, eller noe i den duren. Altså et klesplagg en har for å bli mer motivert til å gå ned i vekt, slik at plagget kommer til å passe. Men selv de klærne jeg hadde som motivasjonsklær var for store, kroppen min har endret seg mye på grunn av livsstilsendringen. Det hadde jeg aldri trodd, i alle fall ikke at det skulle skje så fort.
Til slutt klarte jeg å finne noe å ta på meg som jeg ikke følte at jeg druknet i, men det tok over en halvtime. Jeg har aldri brukt så lang tid på å kle meg på morgenen før. Tidligere når jeg har hatt kleskriser, så er det jo fordi at klærne plutselig hadde blitt for små for meg, og ikke passet mer. Så det var virkelig en ny opplevelse for meg. Derfor må jeg handle klær denne uken, som ikke er treningsklær. Jeg skal i alle fall ikke kjøpe meg mer motivasjonsklær, for om jeg fortsetter på denne måten, er det jo bare bortkastet. Nå har jeg motivasjonsklær hengende i klesskapet med prislappen på, som er for store.
For moro skyld prøvde jeg vinterjakken min i går. I vinter satt den ganske stramt på meg (les: pølseskinn), mens i går så jeg mer ut som en tynnpølse med tykkpølseskinn. Jeg måtte flire lenge da jeg så meg i speilet. I høst blir det ny vinterjakke på meg.
De to forrige ukene føler jeg egentlig at jeg har stagnert litt med tanke på treningen. Jeg har ikke klart å øke vektene på styrketreningen, og kondisjonstreningen har vært et ork. Denne uken løsnet det heldigvis, og formen min har bare blitt bedre. Intervalltreningen jeg har gjort har ikke vært helt grusom, så det er kanskje et tegn på at jeg må øke intensiteten ytterligere? Har ikke turt å nevne det til Frank enda, siden det har vært så greit å ha intervalltreninger denne uken som ikke gjorde at jeg følte at jeg var døden nær. Etter denne ukens artikkel er sikkert det over, og intervalltreningene blir pyton igjen.
Her om dagen kom jeg til å tenke på de aller første treningsøktene jeg hadde med Frank. Jeg måtte le litt da jeg husket på hva jeg gjorde den første treningsøkten. Omtrent midtveis i økten, spurte jeg Frank om jeg kunne gå og vaske hendene mine. Jeg følte meg så klam og skitten i hendene, siden jeg hadde vært borti så mange kontaktpunkter på treningssenteret. Treningssenteret er et veldig rent og pent senter, det er ikke det. Men jeg var ikke vant med ikke å vaske hendene, siden vi lærte mye om det på sykepleieutdanningen. Frank må ha blitt enormt overgitt og skeptisk med tanke på eventuelle flere håndvaskepauser underveis i treningen. Heldigvis har jeg lagt meg av den vanen nå, og klarer å gjennomføre en treningsøkt uten å måtte stoppe for å vaske hendene mine. Nå sparer jeg det til rett etter treningen.
For tre uker siden fikk jeg ny kostholdsplan, hvor jeg blant annet skulle øke karbohydratinntaket mitt. De fire første ukene spiste jeg kun grønnsaker og et stykke magert kjøtt til middag, mens nå kan jeg ha ris, pasta, quinoa og lignende i tillegg. Likevel har jeg en tendens til å kun spise kjøtt og grønnsaker til middag. Kun to ganger har jeg hatt fullkornsris ved siden av grønnsakene. Det som var så kjedelig å spise tidligere, har nå blitt favorittmaten min. Jeg har aldri vært så glad i grønnsaker som jeg er nå. Siden jeg alltid begynner dagen min med å spise havregrynsgrøt til frokost, spiser jeg nå to varme måltider om dagen. For en luksus! Før denne livsstilsendringen spiste jeg kanskje to måltider totalt om dagen, hvor begge gjerne kunne være kalde. Slik som brødskiver og kald restemiddag fra dagen før.
Før var mat noe jeg spise for å døyve sultfølelsen, det var sjeldent at jeg virkelig koset meg med maten. Nå spiser jeg mye saktere, og har lært meg å nyte maten, i stedet for å kappspise med meg selv. Noe av det viktigste jeg føler jeg har lært er hvor stor en porsjon er. Kjøkkenvekta har vært min beste venn de siste ukene. Jeg har begynt å veie maten, slik at jeg etter hvert lærer meg hva en normal porsjon er, ut ifra å bare se på mengden. Så slipper jeg å falle tilbake til de enorme porsjonene jeg spiste tidligere.
Så nå ser jeg som vanlig frem til en ny uke, bestående av mye trening og god mat. Og denne uken nye klær.
Relaterte artikler fra trening.no
Myter om magetrening
Gode øvelser for rumpa
Proteinrike og hyppige måltider fjerner magefettet
Denne saken ble første gang publisert 20/08 2013.