Barfotløping og valg av joggesko
Trenger vi egentlig løpesko?
«Den andre joggebølgen» er underveis. Hvor mye støtdemping trenger dine føtter?
Er det bedre å løpe uten sko enn med? Er menneskefoten perfekt for langdistanseløping? Og er dyre, støtdempende joggesko et påfunn for at skoindustrien skal tjene penger?
Temaet er satt på dagsordenen særlig av Christopher McDougall, løpsentusiasten som pådro seg slitasjeskader og fikk beskjed av legen om å løpe mindre.
Da fikk han høre om tarahumara-indianerne i Mexico, som løp langt og lenger enn langt, kun ved hjelp av en tynn lærsåle for å beskytte foten mot steiner og kvister.
Født til å løpe
McDougall besøkte indianerne, studerte deres løpeteknikk - og ga sin egen løpetid en renessanse. Hans bok «Born to run» regnes i dag som bibelen for barfotløpere, og produsenter som Vibram og Feelmax har kastet seg på bølgen med «løpesokker», moderne varianter av tarahumara-indianernes lærsåler.
Debatten om barfotløping har vært frisk også her på Klikk.no.
- Boken «Born to run» er en åpenbaring for løpere. Vi får ofte høre at vi mennesker ikke er lagd for løping, men det er stikk motsatt. Det er nettopp på grunn av vår evne til å løpe at vi er blitt klodens dominerende art, sier Tor Fauske ved Löplabbet.
Til debatt
Han har selv vært aktiv løper siden 1980-tallet, og har jobbet for Löplabbet siden 1990. Löplabbet er kjent for sine avanserte tester som hjelper deg å finne riktig sko tilpasset din løpestil. Nå har nettopp Tor Fauske og Löplabbet tatt initativ til ny og frisk debatt omkring fenomenet barfotløping.
Et av spørsmålene i Löplabbets barfot-seminar, arrangert på Bislett stadion forrige uke, var om vi er lurt av skoindustrien til å tro at vi trenger avanserte og kostbare sko for å drive med løpetrening.
- Det beste argumentet så langt fikk jeg av sønnen min på seks. «Det er bra å løpe barfot, for da slipper jeg å snøre skoene», sier Fauske.
Belønning for å løpe feil
Artist, sosiolog og løpsentusiast Kjetil Rolness er en av dem som er skeptisk til sko med for mye demping. Problemet er at mye demping innbyr til et uheldig steg der løperen lander på hælen og påfører kroppen stor belastning.
- Det handler om å legge til rette for feil løping. Stadig flere løpere står frem med sine historier om hvordan de er blitt kvitt plager etter at de gikk over til å løpe barfot, sier Rolness, og legger til:
- Barnesko med dioder som lyser idet poden planter hælen i bakken, er å belønne barn for å løpe feil.
«Barfotsko»
Som et kompromiss mellom sko med mye demping og å løpe uten sko, er den såkalte «barfotskoen» lansert. Dette er en sko med tradisjonell overdel og mellomsåle, men lav hæl og lite demping tvinger løperen til å lande på forfoten, noe som gir et steg med mindre belastning på legger og knær.
Stor forskjell i belastning
Paleoantropolog og professor i menneskelig evolusjonsbiologi ved Harvard, Daniel Lieberman, har studert forskjellen på steg der løperen henholdsvis lander på hælen og forfoten.
Han fant at belastningen idet vi setter hælen i bakken er rundt 1,8 ganger kroppsvekten og at belastningen øker til 2,3 ganger kroppsvekten iløpet av steget.
Lander du på forfoten, lander du med en belastning på omkring 0,35 ganger kroppsvekten mens belastningen øker til 2,6 ganger kroppsvekten iløpet av steget.
Dette høye toppunktet på belastningskurven gjør at den barbeinte løperen må være bedre trent, det vil si både ha bedre leggmuskulatur og en bedre løpeteknikk, enn den som løper med sko.
Bruker andre muskler
Av dette følger det også at hvis du ikke er godt trent eller har tilstrekkelig teknikk, trenger du spesialtilpassede sko med mye støtdemping.
- Å løpe barbeint eller med minimale sko er morsomt, men du bruker andre muskler. Hvis du har landet på hælen hele livet, må du gradvis bygge opp ny styrke i foten og leggmusklene, sier Lieberman.
Se video der Daniel Lieberman blir intervjuet her:
Riktig å lande på forfoten
Maratondronning Ingrid Kristiansen (54) vant i sin tid 13 internasjonale maratoner, foruten VM-gull og EM-gull på lange distanser.
- Jeg hadde sansen for å løpe med tynne såler, men det kommer an på hver enkelt, sier Kristiansen.
- Det er måten vi løper på som er viktigst. Jeg prøvde sko med tykke såler, men fikk ikke til å løpe med dem fordi jeg mistet grepet. For det meste løp jeg med en sko fra Adidas kalt «Akilles». Den hadde en såle som var tynn og steinhard, og slike sko passer for oss som kan løpe, som lander på tærne. Men de aller fleste der ute gjør ikke det. Gå en tur i Frognerparken og se på alle de som jogger der, de lander på hælen alle sammen.
Tykke såler = flere joggere
Kristiansen mener man vil se færre skadetilfeller hvis folk lærer seg å lande på forfoten i stedet for på hælen eller hele foten.
- Det er mulig det er sunnere å løpe helt uten sko, men uten sko med mye demping tror jeg vi hadde fått veldig mange færre joggere, sier Kristiansen.
På denne siden kan du se en animasjon som viser forskjellen på et godt og dårlig steg. Bildet til høyre illustrerer forskjellen.
Som å fly med fuglene
Henri Henell (41) er fysioterapeut og trener utendørs året rundt. Han har som mål å løpe helt barbeint iløpet av året.
- Jeg elsker å trene ute, men sko har vært til hinder for mange øvelser, da jeg ikke får god nok kontroll på fotsålene, sier Henell.
Han har som en gradvis tilvenning til barfotløping, prøvd såkalte «løpehansker» fra Vibram og Feelmax.
- Første løpetur var grusom. Jeg hadde vondt i beina i flere dager etterpå. Men gradvis har jeg løpt mer og mer barbeint. Nå trener jeg hva som helst uten problem, og det er mye lettere å løpe uten sko. Det føles som å fly med fuglene, sier Henell.
Han bruker idag såler på 1-2,1 millimeter, for å beskytte foten mot steiner og kvister.
- Nå kaster jeg løpeskoene, og begynner å løpe barbeint, sier Henell.
En sko som føyer seg etter foten
For ti år siden satt tidligere langdistanseløper Hans Koelemann fra Nederland i et møte i Nikes europeiske hovedkvarter. Der ble en sko som tok utgangspunkt i fotens naturlige egenskaper presentert.
- Nike Free trener føttene mens du løper og lar deg løpe slik du ville uten sko. Likheten er ikke 100 prosent, men temmelig nær, sier Koelemann.
Han understreker at Nike ikke frykter skoindustriens fall, ved at folk begynner å løpe uten sko.
- Vi kan ikke endre markedet over natten. Det er fremdeles løpere som vil ha konvensjonelle sko, men på sikt tror jeg at vi vil bevege oss over på lettere sko som gir et steg mer likt barfotløping, sier Koelemann, som i dag jobber i Nike.
Vi veier i snitt 6 kg mer enn i 1970
Fysioterapeut og Löplabbet-ansatt Ronny Ingebrigtsen er opptatt av at folk flest trenger god støtdemping, nå som den såkalte «andre bølgen» av joggere kommer.
- Den første bølgen av joggeinteresserte kom på 70-tallet. Fra 1970 til 2010 er norske menn i gjennomsnitt blitt 9 kg tyngre, mens norske kvinner er i gjennomsnitt 3 kg tyngre. Gode, støtdempende sko blir enda viktigere nå enn på 70-tallet, sier Ingebrigtsen, og henviser til historikken bak støtdempende sko.
- Når en leser «Born to run» av McDougall, kan en nærmest få inntrykk av at Nike og Adidas er ute etter å lure folk til å kjøpe sko de ikke har bruk for. Dette blir historieløst. Da den første løpebølgen kom, var det mange utrente og overvektige mennesker som plutselig begynte å løpe, og hele 70-tallet ble en orgie i løpeskader. Derfor begynte man å utvikle sko som skulle hindre skader blant disse løperne, sier Ingebrigtsen.
Andre typer skader nå
Håvard Nordgård fra Nike mener det er en myte at moderne løpesko fører til feil pronasjon og dermed flere skader.
- Antall skader er i dag betydelig lavere enn på 70-tallet, men vi har fått en del andre typer skader nå, og det kan skyldes at det er noen som løper med for stabile sko, sier Nordgård.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Skotips fra løpedronning Grete Waitz
Denne saken ble første gang publisert 20/04 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.