Test av skredsøker

Dingser som kan redde liv

Fem av disse kan redde livet ditt i påsken. Den siste stoler vi ikke helt på.

SKREDFARE: I områder som dette i Horrungane i Jotunheimen, med mellom 30 og 50 graders helling, er skredfaren størst. Hold stor avstand for å unngå at flere blir tatt.
SKREDFARE: I områder som dette i Horrungane i Jotunheimen, med mellom 30 og 50 graders helling, er skredfaren størst. Hold stor avstand for å unngå at flere blir tatt. Foto: Foto: Jan Thoresen
Sist oppdatert
SIKKERHET PÅ FJELLET: Bruker alle på turen skredsøker, kan dere finne hverandre under snøen. Vi oppfordrer deg til å øve hjemme før du drar til fjells.
SIKKERHET PÅ FJELLET: Bruker alle på turen skredsøker, kan dere finne hverandre under snøen. Vi oppfordrer deg til å øve hjemme før du drar til fjells. Foto: FOTO: Åka Skidor

Snøskredregler

  • De fleste skred som er farlige for skiløpere, det vil si flatskred, utløses vanligvis under eller like etter perioder med sterkt snøfall, vind eller temperaturstigning.
  • Skredfaren øker når det er kraftige snøfall på omtrent 20 centimeter eller mer per døgn. Når det blåser slik at snøen driver. Når temperaturen i snøen stiger raskt, samt ved solstråling, regn eller innsig av varmluft.
  • Faren er som regel størst når snøfall og vind opptrer samtidig.
  • Selv om overflaten virker hard og fast, kan løse lag lenger ned i snødekket medføre skredfare.
  • Hvis du hører "drønn" i snødekket, er dette tegn på skredfare.
  • Vær ekstra varsom når du ser at det har gått skred ellers i terrenget.
  • Fjellsider og skråninger som ligger i le for vinden samler mest snø. Her er skredfaren størst. Unngå derfor skråninger hvor det ser ut til å ligge mer snø enn ellers i fjellsiden.
  • De fleste skred løsner i terreng som har helning mellom 30 og 50 grader. Vær også oppmerksom i mindre heng dersom "skredsignalene" er til stede.
  • Legg ruten i nærheten av oppstikkende fjellknauser, steinblokker og lignende. Her er snødekket tynnere, og holdes bedre på plass.
  • De fleste skred som medfører ulykker, utløses av skiløperne selv. Blir du tatt av skred, prøv å kvitte deg med ski og staver. Forsøk deretter å "svømme" på overflaten av skredet.
  • Blir du begravd i snømassene, prøv å skaffe luftrom foran ansiktet. Vent med å rope til du hører at letemannskapene er like ved, slik at du sparer mest mulig luft. Lyden dempes kraftig av snøen.
  • Skiløpere som ser at noen blir tatt av skred, må sette i gang leting øyeblikkelig. Gå over skredet og se om noe stikker fram. Ta av stavtrinsen og stikk så langt som mulig ned i snøen der det er mest sannsynlig å finne noen.
  • Er det flere ifølge, må en person øyeblikkelig gå for å hente hjelp. Lavinehunder finner neste alltid de som blir tatt av skred. Andre hunder kan også brukes til leting.
  • Lytt til værmelding og skredvarsler hver dag.

Kilde: Norges geotekniske institutt og Villmarksliv

En skredsøker, også kalt lavinesøker eller transceiver, kan redde livet ditt i fjellet.

Selvfølgelig er kunnskap det viktigste for å unngå å havne i et snøskred. Men er du først begravd under skredet, kan disse redde livet ditt.

Testet av Åka Skidor

Det svenske skimagasinet Åka Skidor har testet seks modeller som også er aktuelle på det norske markedet. De har fått med seg skredekspert Mårten Johansson til å gjennomføre testen.

Recco-brikker krever søkemannskap

Har du en reccobrikke sydd inn i jakken, er det vel og bra. Det går raskt å finne en begravet person med recco. Men det forutsetter at det finnes søkemannskap i nærheten som kan søke etter reccobrikker. Du må altså ha hell i uhell.

Les mer: Test av skalljakker

Kritiske 30 minutter

Er du begravet i et snøskred, kjemper du mot tiden. Etter 18 minutter lever 91 prosent av de begravede. Etter 35 minutter lever bare 34 prosent. Ofte kommer søkemannskapet for sent.

Derfor bør skikjørere ha egne skredsøkere og en god spade. I tillegg trenger du en venn med samme utrustning.

Les mer: Test av snøspader

Sender og mottar signaler

Søkeren blir ofte kalt transceiver, som er en sammenblanding av ordene transmit og receive. Send og motta radiosignaler.

Tren før turen

Havner du eller turkameraten i et skred, vil du bli stresset. Derfor må du trene på hvordan du bruker skredsøkeren før turen.

Denne bør du unngå

Konklusjonen i testen er at alle utenom Pieps Freeride oppfyller kravene til et godt kjøp. Skredsøkeren har kort rekkevidde og er vanskelig å søke med.

Les også: Test av GPS til turbruk

Se hvilken du trenger

Blant de andre modellene er det ikke alle som passer til all bruk. Ortovox S1 er den teknisk mest avanserte, men den regner sakte og passer ikke til en proff som skal søke fort. Den fungerer bra for en som er lite vant til skredsøk, fordi du kan søke sakte og riktig.

Skal du bruke Ortovox Patroller bør du ha litt peiling. På lang avstand slår den over på analog søking. Det betyr at du må tolke posisjonen til offeret ut ifra lydsignaler fra skredsøkeren. Men Patroller er helt overlegen på rekkevidde, og er et bra valg for de proffe brukerne.

De andre skredsøkerne i testen er alle gode kjøp for både middels gode og proffe brukere.

Les mer: Test av fjellski

Slik er testen gjennomført:

  • Rekkevidde: Skredsøkerne graves ned i snøen, og vi søker etter dem. Ortovox Patroller kommer best ut, med en rekkevidde på 105 meter. Verst er Pieps Freeride som har rekkevidde på 22 meter. Analog søking krever trening, mens digital søking er enkelt.
  • Grovsøk: Vi testet hvor lett det er å finne fram til den nedgravde skredsøkeren. Vi startet på 30 meters hold for å sjekke at skredsøkerne viser riktig retning.
  • Finsøk: Her avgjør vi mer presist hvor vi skal grave. Vi testet på en halv og to meters dyp. Jo mer presis skredsøkeren er, desto mindre blir gravejobben.
  • Søk etter flere samtidig: Vi gravde ned fire skredsøkere innen en radius på seks meter. Når den første var funnet, fortsatte vi å grave etter neste. De gode skredsøkerne merker forskjell på de nedgravde skredsøkerne, slik at de kan "flagges av" etter hvert som vi får dem opp fra snøen. Ingen av modellene fungerte helt optimalt her, og på eldre modeller finnes det ingen "avflaggingsfunksjon".

Denne saken ble første gang publisert 20/03 2009, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også