Her er Norges beste kart

Hvis du først har begynt å bruke digitale kart når du beveger deg ute i terrenget, blir du fort avhengig. Ikke bare gir det deg ekstra sikkerhet, men det er et flott verktøy for bokstavelig talt å oppdage nye stier.

Men det har til nå ligget en begrensning i selve kartene. Den beste oppløsningen å få tak i til nå har vært tradisjonelle kart med målestokken 1 til 50.000. Dessverre er det mange koller, stier og myrer som ikke er merket av på dette kartet.

I sommer har kartprodusenten GeoInsight lansert nye superkart som langt på vei løser problemet.

Kartene Garmin Topo Premium har en oppløsning på 1:20.000. Vi har testet kartene og ble positivt overrasket.

Les også: Stor test av pulsklokker med GPS

Stier du ikke visste om

Det første som skjedde da jeg skrudde på GPS'en med de nye kartene var at jeg oppdaget en rekke stier og stedsnavn rundt hytta som jeg aldri har hørt om tidligere.

Det finnes jo ikke papirkart i så stor oppløsning i vanlig salg. Tre kilometer unna hytta fant jeg stedet "Helleramshula".

Fett. En hule like ved hytta. Det må sjekkes ut.

En liten utflukt senere hadde jeg utforsket en svært godt gjemt hule stor nok til å stå fullt oppreist naturlig uthulet i en fjellskrent. Nyoppdaget takket være superkartet.

En bra start, altså.

Nye tur-ruter

For øvrig har kartet blitt testet mest på stisykling rundt omkring i Oslo Nordmark. Utallige ganger har jeg funnet stier som tidligere ikke har eksistert på kartet merket inn.

Ta for eksempel en titt på stikartet rundt området Kamphaug som er lagt ved denne artikkelen. Et villniss av stier og muligheter åpenbarer seg. På standardkartet er det en eller to blåstier opp til Ullevålsteder. På dette er det er edderkoppnett.

Noe av det viktige med turplanlegging med kart er jo å sørge for at man ikke går (eller sykler) seg inn i en blindsti. Siden utallige nye stier er tegnet inn på det nye kartet, åpenbarer deg seg store muligheter for nye løkker, ruter og kombinasjoner som det ville tatt mange år og utallige bomturer å få oversikt over manuelt.

Som en liten bonus får du også eiendomsgrenser tegnet inn når du går i tettbygde strøk, slik at du slipper å krangle med naboen om hvor grensa går.

Krever Garmin med fargeskjerm

Du må som navnet antyder ha en GPS fra Garmin med fargeskjerm for å kunne bruke kartene.

Vi har testet både med en eldre Garmin eTrex Vista cx og en splitter ny Garmin Oregon 550. Sistnevnte fikk terningkast fem i vår test.

Kartene fungerte fint bå begge enhetene, selv om inntrykket selvsagt blir bedre med større skjerm. Du kan velge hvor mye informasjon du vil vise på skjermen, og begge enhetene ble ganske trege når vi slo på all informasjon. Men til å leve med.

En stor svakhet med kartene er at de ikke ser ut til å fungere i MapSource, programmet som du allerede bruker til å planlegge og logge ruter med en Garmin GPS.

Du må isteden bruke programmet BaseCamp, som virker litt unødvendig. Kartet er levert ferdig på SD-kort, og dukker opp i programmet på PC'en når du kobler enheten til med ledning. Dermed går det smertefritt å komme i gang.

Dessverre for dyrt

Dessverre er kartene for dyre - opp mot 1675 kroner for ett kartblad.

Og hele Norge er delt opp likt som de andre kartene, altså i 20 deler. Det blir fryktelig dyrt om du skal dekke store deler av Norge.

Heldigvis er det fullt ut lovlig å gå sammen flere å kjøpe ett kart hver og bytte på. Det er til og med å lov å lage enkelte kopier til hverandre (Se utførlig utredning om dette her). [Oppdatert: Det viser seg at kartene er kopisperret og at det dermed kan bli vanskelig å lage kopi. Se mer informasjon i kommentarfeltet nedenfor]

Når det er sagt, er det faktisk verd det. De dårligere kartene koster også opp mot tusen kroner per kartblad, og om du legger på noen hundrelapper får du noe som er svært mye bedre for navigasjon, tur og trening i terrenget. Bruker du dette prissøket kan du også finne kartene noen hundre kroner under veiledende pris på billigste nettbutikk.

Vi kan ikke annet enn å anbefale kartene. Vi skal ut og finne stier.

Denne saken ble første gang publisert 23/08 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.