Delfinmannen

Det er en tidlig høstdag ved Lutvann i Oslo. Tanken på et bad i det kalde vannet får ethvert normalt menneske til å grøsse. Men det finnes unntak. Det eksisterer nemlig mennesker som er skapt litt annerledes enn de fleste. En av dem er Bjarte Nygaard.

Lik en fisk boltrer han seg i det kalde vannet. Trekker pusten og dykker uanstrengt ned til bunnen eller sklir vannrett gjennom det grønne dypet med armene foran seg. Mest ligner han på en blanding av en delfin og en havfrue.

199 meter og fire minutter under vann

Men Bjarte Nygaard er ingen av delene. Hovedsakelig er han tre ting: Brannmann, fridykker og verdensmester.

Hvert annet år avholdes verdensmesterskap i fridykking. Nå sist ble det avviklet i Danmark, hvor Bjarte halte i land en gullmedalje. I finalen svømte han 199 meter under vann, uten svømmeføtter - og uten å puste inn en eneste blås vann. Det finens seks disipliner innen fridykking, forteller han. To av øvelsene går ut på å svømme lengst mulig under vann med og uten svømmeføtter.

I over fire minutter holdt Bjarte pusten, og han svømte hele 17 meter lengre enn mannen som ble nummer to.

LES OGSÅ:

Dykker til 102 meter på 62 sekunder

Jakter torsk med harpun

- Jeg lå godt an til å vinne øvelsen med svømmeføtter også, forteller han. Faktisk svømte Bjarte lengre enn han som vant, men da Bjarte stakk hodet opp fra vannet, svimte han av.

- Dermed ble jeg diskvalifisert, beklager han.

Ingen ekstremsport

Dette er med andre ord ikke en sport for folk som ikke liker å presse seg. For når du anstrenger deg så hardt at du faktisk svimer av, lukter det litt ekstremsport av det hele.

Men det er ikke Bjarte enig i.

- I alle konkurranser er det to sikkerhetsdykkere som følger hver utøver, forteller han og legger til at det aldri har forekommet et eneste dødsfall i konkurransesammenheng.

- Problemet er at mange forbinder vår sport med dem som bruker såkalte sleder for å dykke så dypt som mulig i rom sjø (såkalte No Limits-dykk). Disse menneskene tar enorme sjanser, og alle husker vel filmen "The Big Blue", som handler om to av verdens fremste fridykkere og deres kniving om verdensrekorden?

45 meters dyp uten svømmeføtter

Bjarte synes slike filmer er motiverende, men han mener det blir for høy risiko. Likevel, hva Bjarte gjør er nok synonymt med selvmord for oss vanlige dødelige. Jeg prøver bare å forestille meg hvordan det er å dykke ned til Bjartes dybde­rekord - 45 meter uten svømmeføtter!

Problemet, slik jeg ser det, er kanskje ikke å komme ned - men opp igjen. Når vet du at du må snu for å rekke tilbake til overflaten igjen før du drukner?

De viktige faktorene

På verdensbasis finnes det flere hundre fridykkere, som konkurrerer jevn­lig. Bare i Frankrike finnes det rundt 250 registrerte fridykkere, og i de fleste land må utøverne kvalifisere seg for å være med i et VM.

- Der har vi nordmenn en fordel, påpeker Bjarte.

- Hvert land har kvoter for hvor mange de kan ha med i et VM, men i og med at det norske fridykkermiljøet er så lite, kan vi jo bli med alle sammen.

I øvelsen hvor Bjarte ble verdensmester, var det 65 utøvere fra en rekke land som deltok. Så hvordan har det seg at en mann fra det kalde nord, vinner over folk som for eksempel bor langs Middelhavskysten, og som året rundt fridykker og trener i langt varmere forhold enn vi er vant til?

Bjarte forklarer at det er mange faktorer som spiller inn når kroppen ikke får luft på så lang tid. Svømmeteknikk er en viktig faktor. Når Bjarte svømmer lengde i basseng uten svømmeføtter bruker han bare to tak med armer og bein på 25 meter.

- Jeg glir mest mulig i vannet for å spare energi, forteller han. Et annet poeng er er vektforholdet mellom våtdrakt og blyloddet utøverne har rundt hodet.

- Det er viktig å finne riktig forhold, slik at du ikek bruker energi på å flyte opp eller synke ned, forklarer han.

"Lungepakking" og dykkerefleks

Den viktigste faktioren er det Bjarte kaller "dykkerefleksen". Han forklarer at pulsen hans under trening er på rundt 90 slag i mnuttet før han hopper ut i vannet. Etter å ha svømt rundt 50 meter, er pulsen redusert til 52-52 slag i minuttet.

- "Dykkerrefleksen" fungerer slik at kroppen går inn i en slags alarmberedskap blant annet under denne typen påkjenning, sier Bjarte.

Når vi holder pusten over en lengre periode, trekker blodet seg tilbake fra kroppens ytre punkter, som ben og føtter, for å prioritere vitale funksjoner. Dermed bruker kroppen langt mindre energi. Alle mennesker har dykkerefleksen, men hos Bjarte trer den inn langt raskere og kraftigere enn hos folk flest. Dermde sparer han mer energi og kan svømme lengre enn andre.

"Lungepakking" er en annen viktig faktor. Med munnhulen og tunga kan Bjarte pakke, eller presse, hele 1,7 liter ekstra luft ned i lungene før han dykker.

Går for norgesrekorder i alle disipliner

Den mentale faktoren er selvsagt også viktig.

- Å holde pusten så lenge er vondt, innrømmer verdensmesteren - og forteller at smerteterskelen MÅ legges høyt hvis man skal ha noen sjanse i Vm i fridykking.

Under siset mesterskap besvimte 18 av utøverne i kvalifiseringen alene.

Men Bjarte lar seg ikke skremme, planen er å sette norgesrekord i alle fridykkerdisiplinene samtidig!