Prostatakreft
Tidlig test redder liv
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn. En liten blodtest kan være avgjørende.
Prostatakreft er den mest vanlige kreftformen hos menn i den vestlige verden. Sykdommen har lavest forekomst i Japan - og høyest i Norge.
Norge er også det land hvor dødelighet av sykdommen er høyest.
PSA-test
Hvorfor kreftformen er så hyppig blant norske menn har man ennå ingen forklaring på. Enkelte spekulerer i om det kan ha sammenheng med kosthold og klima, eller at man ikke screentester menn i risikogruppen.
En enkel blodprøve som avdekker nivået av eggehvitestoffet PSA i blodet, kan nemlig vise tegn på prostatakreft.
Fakta prostatakreft:
- Prostatakjertelen befinner seg rundt blærehalsen hos menn, like under blæren. Den er på størrelse med en sviske, og dens hovedfunksjon er å produsere sædvæske.
- Prostatakreft oppstår når cellene i prostatakjertelen begynner å dele seg ukontrollert.Dette fører til at prostata vokser og/eller blir hard og tett, og kreftcellene kan eventuelt vokse inn i blodårer, slik at de bringes med blodbanen og forårsaker spredning.
- 3500 norske menn rammes årlig av prostatakreft.
- Norge er det landet hvor flest menn prosentvis rammes av denne kreftformen.
- Det er viktig å oppdage prostatakreft før den gir symptomer.
- Kreft eller risiko for kreft påvises ved en blodprøve. Det tas også ultralyd av prostata,samt at legen kjenner på kjertelen via endetarmen.
- Blod i urinene, vannlatingsbesvær og ryggsmerter kan være symptomer på prostatakreft.
Dette er PSA
- PSA er et eggehvitestoff i blodet, et såkalt prostataspesifikt antigen.
- Ved måling av PSA finner man mengden av eggehvitestoffet som produseres i prostatavevet og som lekker ut i blodet.
- Siden midten av 1980-tallet har man brukt dette som et diagnoseverktøy, både for å påvise forstørret prostatakjertel (godartet protsatahyperplasi), prostatitt (betennelse i prostata) og prostatakreft.
- Hos en 60-åring bør verdien av PSA være under 4, det vil si fire mikrogram per liter.
- Ved forhøyede mengder PSA i blodet er det viktig å fastslå årsaken. En vevsprøve (biopsi) av prostatakjertelen gjennom endetarmen kan avdekke om denne inneholder kreftceller.
Testen kan derfor være avgjørende for at man oppdagersykdommen i tide. Jo tidligere i kreftutviklingen man kommer under behandling, desto bedre er prognosen og behandlingstilbudet.
Tidligst mulig behandling
Det er flere måter å behandle kreftformen på. Får man stilt diagnose raskt, er sjansene større for å finne effektiv behandling. Likevel kan det være problematisk å vite hvilken behandling man skal velge eller å vite hvor tidlig man skal starte behandlingen.
Velger man tidlig behandling av prostatakreft er mulighetene for å overleve størst, men man må kanskje leve flere år med store bivirkninger.
Utsetter man behandlingen lengst mulig forkorter man kanskje livet, men man slipper risiko for bivirkninger. De fleste urologer pleier imidlertid å råde pasientene til å starte behandling tidligst mulig, mens det ennå finnes ulike terapivalg.
«Ola» er kirurg og jobber til daglig ved ett av Norges største sykehus. Han velger å la seg intervjue anonymt. Historien hans er imidlertid ikke unik, og han er i en bedre posisjon enn de fleste når det gjelder å vurdere behandlingstilbudet han fikk.
En av Olas kollegaer i Sverige rådet ham for 10 år siden til å taen PSA-test. Selv hadde han ingen mistanker om at han hadde prostatakreft. Han var, tross alt, bare midt i 50-årene.
Forhøyet verdi
- Blodprøven viste at PSA var i overkant av 4. Ett år senere var det steget til 6, og jeg fikk sørget for at det ble tatt en biopsi av prostata. Vevsprøven viste at jeg hadde prostatakreft, forteller Ola som ikke er i tvil om at hans kollega indirekte reddet livet hans.
- Det var helt avgjørende at diagnosen ble stilt på et tidlig tidspunkt. Jeg hadde nemlig en hurtigvoksende kreftform, og hadde ikke sykdommen blitt oppdaget så tidlig, ville jeg sannsynligvis ikke levd i dag.
Valgte banebrytende kirurgi
En urolog ved sykehuset der Ola jobber anbefalte strålebehandling. Men selv var han i tvil. Han tok derfor kontakt med kollegaen i Sverige for å få en «second opinion», og denne kollegaen mente kirurgi var å foretrekke. Ola gjorde en del undersøkelser selv, også, og ble overbevist om det samme.
- Men jeg ønsket ikke å bli operert her hjemme, og én av årsakene er at operasjonsteknikken ikke er tilstrekkelig utviklet i Norge. I stedet valgte jeg kirurgisk ekspertise i Tyskland og ble operert på et sykehus der.
- Kirurgen som opererte meg, opererer mer enn 200 prostatatilfeller i året, hvilket innebærer at operasjonsteknikken han praktiserer er vel utviklet. Det viste seg nemlig at tumoren hadde vokst utenfor prostatakapselen, noe som øker fare for spredning.
Risikoen for impotens var også stor fordi nerver måtte fjernes. Den tyske kirurgen var kjent for å praktisere avansert mikrokirurgi, og under operasjonen ble det transplantert en nerve fra leggen i håp om at jeg skulle kunne bevare den seksuelle funksjonen.
Operasjonen var vellykket, og Ola ble ikke bare kvitt kreften, men har også fått et bra liv i etterkant, uten for store bivirkninger.
Skandaløst tilbud
Ola påpeker at det er flere menn som dør av prostatakreft enn kvinner av brystkreft, men at det er stor forskjell på sykehusenes satsning på sykdommen.
- Jeg har selv operert mye brystkreft, så jeg vet dette. Sammenligner man med brystkreftoperasjoner anser jeg at behandlingstilbudet for prostatakreft er en skandale, sier den erfarne kirurgen.
Ola har i årene etter operasjonen jevnlig testet PSA-nivået i blodet. Hittil har PSA vært 0, noe som tyder på at han er utenfor kreftfare.
I ettertid har han også fulgt andre pasienters kamp mot prostatakreft, men hvor utfallet dessverre ikke har vært like oppløftende som i hans tilfelle. Enkelte sliter med store bivirkninger som inkontinens og impotens, mens andre har tapt kampen mot sykdommen.
I dag er Ola glad for at han valgte kirurgisk behandling av prostatakreften sin. Han understreker viktigheten av at menn over 55 jevnlig tester PSA-verdien i blodet, siden slike målinger kan avdekke visse typer prostatakreft.
- Ikke aksepter at fastlegen nekter å ta prøvene, og be om å få et eksakt svar på målingen. Har du mistanke om kreft, be om biopsi. Du kan kreve henvisning til urolog ved forhøyet PSA! understreker Ola.
Denne saken ble første gang publisert 15/06 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.