influensasesongen:
Ti myter om influensa og influensavaksine
Får du influensa av å ta influensavaksinen, og smitter du kun når du hoster og nyser? Her får du svarene på de mest utbredte mytene.
Influensasesongen er i gang og FHI skriver i sin ukerapport (uke 47 og 48, 2023) at de venter en betydelig influensaaktivitet i løpet av desember og at det kan komme en influensatopp mot slutten av desember 2023 eller tidlig i januar 2024.
Men selv om influensa er noe de aller fleste har vært borti, hersker det mange myter rundt både den og selve influensavaksinen.
Vi har derfor fått eksperter til å rydde opp i ti vanlige myter:
Myte 1: Influensa er bare en hard omgang med forkjølelse
Overlege i Helseetaten, Randi Ofstad, forteller at influensa og forkjølelse er to helt forskjellige virus med to ulike sykdomsforløp.
– Influensa gir mye kraftigere symptomer med nedsatt allmenntilstand. Får man influensa blir man raskere dårlig enn ved en forkjølelse, og kan også oppleve oppkast og diaré, sier hun.
Influensasykdom gir også oftere feber, tørrhoste og vondt i kroppen og hodet enn klassisk forkjølelse.
– Varigheten på influensasykdom er også ofte noen dager lengre og influensa kan, i motsetning til forkjølelsesvirus, medføre alvorlig sykdom og dødsfall, forteller Trine Hessevik Paulsen, lege ved Avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet.
Hun legger til at det imidlertid også hender at influensa gir mildere sykdom med bare forkjølelsessymptomer, eller ingen symptomer i det hele tatt, såkalt «asymptomatisk infeksjon».
Les også: Her er faktorene som kan bety at du får langvarig covid
Myte 2: Man kan få influensa av å ta influensavaksinen
– Du kan ikke få influensa av vaksinen da den kun inneholder inaktiverte deler av influensavirus. Virusbitene som er i vaksinen er derfor ikke i stand til å formere seg i kroppen, som er en forutsetning for å bli syk, forteller Hessevik Paulsen.
Ettersom det tar 10-14 dager fra du får influensavaksinen til den virker, kan du imidlertid rekke å bli smittet og syk av influensavirus før vaksinen virker.
– I tillegg er det noen som får bivirkninger som feber og lett sykdomsfølelse etter vaksinering. Det er altså ikke influensa, men immunforsvaret som reagerer på vaksinen og øver på å forsvare seg mot influensa, sier legen.
Myte 3: Man overfører kun smitte så lenge man hoster eller nyser
Influensa smitter ved dråpe-, luft- eller kontaktsmitte. Når dråpene "lander", forurenses overflater i rommet, hvorpå man kan smittes ved kontaktsmitte. Det skriver FHI på sine sider.
Inkubasjonstiden fra smitte til man får symptomer er vanligvis to dager, men kan variere fra en til fire dager.
Ofstad forteller at man kan overføre smitte både før man blir syk, og selvsagt under selve utbruddet mens man hoster eller nyser.
– Men noen ganger kan man også hoste og nyse etter at viruset er ute av kroppen, så disse symptomene er altså ikke ensbetydende med det å være smittsom, sier hun.
Myte 4: Hvis jeg akkurat har hatt influensa, behøver jeg ikke å ta vaksine før om et år
– Dersom du nettopp har hatt influensa vil du trolig ha god beskyttelse mot det viruset du nettopp har hatt i kroppen, sier Hessevik Paulsen.
Legen forklarer at det imidlertid finnes hele fire ulike typer influensa som sirkulerer blant mennesker nå, i tillegg til at de ulike influensavirusene utvikler seg hele tiden. På toppen av dette har vi fremdeles mye koronavirus i samfunnet, også denne i flere varianter.
– Du kan derfor få influensa mer enn én gang per vintersesong, eller flere år på rad, og personer i målgruppene anbefales derfor influensavaksine hver høst for å være best mulig beskyttet, sier hun.
Les også(+): Hva skal jeg gjøre for å få barnet mitt til å sovne om kvelden?
Myte 5: Antibiotika og C-vitamin kan forebygge eller behandle forkjølelse og influensa
Det er lett å tenke at antibiotika er svaret på problemet hvis du har blitt syk, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle.
– Antibiotika virker mot bakterier, men har ingen effekt mot virus, og har derfor ingen plass i behandlingen av influensa som sådan, sier Hessevik Paulsen.
Det å bøtte nedpå med C-vitamin har heller ikke noe for seg, skal vi tro ekspertene.
– Man kan ikke forebygge eller behandle med C-vitamin. Man har sett en liten effekt ved ekstremt stort inntak, men da vitamin C er en syre, vil høye doser kunne føre til irritasjon for mage og tarm. Høyt inntak anbefales derfor ikke, sier Ofstad i Helseetaten.
Myte 6: Vaksinen kan være farlig
– Alle vaksiner kan gi kraftige allergiske reaksjoner, men dette er veldig sjeldent. Influensavaksinen er grundig utprøvd, er satt i millioner av doser og har lite farlige bivirkninger, forteller Ofstad.
Hessevik Paulsen legger til at vaksinen overvåkes gjennom studier og bivirkningsmeldinger.
– Vaksinen har en meget god sikkerhetsprofil og gir få bivirkninger. De vanligste bivirkningene er lokale i form av rødme, hevelse og smerter i armen der vaksinen settes. I tillegg kan man oppleve feber og lett sykdomsfølelse, men dette går fort over, sier hun.
Les også: Utbrenthet: Dette bør få varsellampene til å blinke
Myte 7: Influensa er ikke alvorlig
– Dette stemmer ikke. Det dør opptil 900 mennesker av influensa i Norge per år, og selv om det er sjeldent kan også unge mennesker bli alvorlig syke, sier lege Ofstad.
For de i risikogrupper kan influensa være spesielt alvorlig.
– Disse risikogruppene er omtrent de samme som også har spesiell risiko for alvorlig forløp av Covid-19-sykdom, forteller Ofstad.
Derfor kan det være lurt å ta vaksinen for å forhindre et mer alvorlig sykdomsforløp.
Myte 8: Influensavaksine er kun for eldre og folk med svakt immunsystem
Hessevik Paulsen i FHI forteller at det er riktig at anbefalingen om influensavaksine først og fremst er rettet mot grupper som har vist seg å ha økt risiko for alvorlig forløp.
– Disse risikogruppene omfatter beboere i omsorgsbolig og sykehjem, alle over 65 år, gravide i 2. og 3. trimester samt premature født før uke 32, i alderen 6 mnd til 5 år, forteller hun.
Ofstad forteller at gravide anbefales vaksinen fordi de har et noe redusert immunsystem så lenge de er gravide.
– Jo mer fosteret vokser i buken, jo mindre plass blir det for lungene, noe som kan gjøre at en virusunfeksjon kan få et mer alvorlig forløp, forklarer legen.
Også barn og voksne med kronisk lungesykdom, hjerte-/karsykdom, lever- eller nyresvikt, immunsvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, diabetes og svært alvorlig fedme, anbefales vaksinen.
– Det er også ønskelig at de som jobber i helsetjenesten og har pasientkontakt tar vaksinen, både for å beskytte pasientene og seg selv. Ut over dette er det ingen grupper som frarådes influensavaksine, og dersom du ønsker å ta den for å unngå å bli syk kan du snakke med legen din, eller høre på apoteket, sier Hessevik Paulsen.
Les også: Kroppstemperaturen hos mennesker synker
Myte 9: Det er kun i vinterhalvåret at man blir forkjølet og får influensa
– Det er sant at influensautbruddene på nordlige og sørlige halvkule tradisjonelt inntreffer om vinteren. Bor man i Norge, er det derfor langt større sannsynlighet for å bli syk med influensa på vinteren, bekrefter FHI-legen.
Hun forteller at man i tropiske deler av verden derimot ikke har det samme utbruddsmønsteret, og at man der i større grad kan bli syk hele året.
– Forkjølelse har også en større tendens enn influensa til å smitte hele året, men har oftest en utbruddsbølge på høsten og en utbruddsbølge på våren, legger Hessevik Paulsen til.
Myte 10: Man blir ikke lettere forkjølet av å fryse
Fikk du høre fra foreldrene dine å kle på deg bedre om vinteren for å ikke bli syk?
Dette er et utsagn de aller fleste har fått servert, og er en slags sannhet med modifikasjoner skal vi tro eksperten.
– For å bli syk med forkjølelse eller influensa så må det være virus tilstede. Det som imidlertid skjer når man fryser er at blodkarene i neseslimhinnen trekker seg mer sammen, og man vil derfor være dårligere beskyttet mot infeksjon, sier Ofstad.
– Men vil det da si at man kunne unngått utbruddet hvis man hadde holdt seg varm?
– Mengden av virus du er utsatt for vil ha noe å si om du blir syk, uansett om du fryser eller ikke, men det er nok riktig å si at sjansen øker for å bli syk hvis det er virus tilstede og man utsettes for kulde og frysing, slår legen fast.
