Wenche har fått tilbakefall gang på gang
Syv ganger har Wenche fått sjokkbeskjeden vi alle frykter
– Jeg kjenner igjen nummeret fra sykehuset og fikk sjokk da legen ringte meg igjen. Jeg trodde ikke jeg skulle høre de ordene for syvende gang, sier Wenche Stensvold.
Wenche Stensvold elsker å være i aktivitet – gå tur i nærmiljøet eller på fjellet, sykle eller løpe.
På den måten holder hun kropp og psyke i orden. For det må til.
Wenche er opprinnelig nordmøring, fra Frei i Kristiansund. Hun er virkelig en sjeldenhet. Ikke mange mennesker har fått kreftbeskjed, blitt frisk og deretter fått seks tilbakefall.
Et sjokk å bli rammet av kreft
– Å få så mange kreftbeskjeder er et sjokk hver gang. Da legen på Rikshospitalet ringte siste gang, trodde jeg det nesten ikke. Jeg følte at jeg hadde fått min dose, sier Wenche.
Hun jobber som avdelingsleder på Nordberghjemmet i Oslo og har travle dager. Hun er utdannet sykepleier, men har i mange år hatt fulltidsjobb i en administrativ rolle.
– Jeg er glad i jobben min, sier hun.
Den er i passe avstand til der hun bor, omtrent syv kilometer. Det betyr at Wenche kan sykle dit, noe hun elsker.
Wenche var i yngre år på landslaget i sykling og er innehaver av to NM-gull og en nordisk tittel, deltager i fem VM og til slutt yrkesrytter. I 2002 la hun opp.
Les også (+): Jeg er livredd. Kan jeg kreve at jordmor er med meg under hele fødselen?
Skyldte på stress
Halvannet år senere, da Wenche var 29 år, rammet sykdommen henne for første gang. Det var mens hun utdannet seg til sykepleier.
Wenche kjente at hun var sliten, men skyldte på studier, vakter på sykehjem og mye trening. Da hun sto foran speilet for å barbere seg under armene, fikk hun øye på en kul på utsiden av venstre bryst.
Studenten skvatt til, og to dager senere fikk hun biopsi.
Mens hun ventet på svaret, reiste hun på hytta med familien i påsken. Mens familien gikk på skitur, valgte hun å bli igjen på hytta og hvile. Men hun kjente seg bare dårligere og dårligere, og hun hadde fryktelig vondt i halsen. Faktisk hadde hun aldri følt seg så dårlig.
Faren kjørte henne til legevakten på Oppdal, som rekvirerte ambulanse. På sykehuset i Trondheim fikk hun beskjed om at hun hadde strupehodebetennelse. Antibiotika er et botemiddel.
Sannheten var at det var kreften som ulmet.
Les også: Eli Strand lever med uhelbredelig kreft
Leukemi som 29-åring
En uke senere måtte en venninne ringe 113. Hun kom på besøk og fant Wenche i svært dårlig forfatning. Wenche ble fraktet med ambulanse til Rikshospitalet.
Dagen etter kom beskjeden som knapt var til å fatte: Hun hadde fått leukemi.
Akutt myelogen leukemi er ikke å spøke med, men legene ga Wenche håp. Selv var hun motivert til å gjøre alt som var mulig for å bli frisk.
– Jeg, som hadde syklet de hardeste etappene i Tour de France, tenkte at jeg jammen måtte klare dette, sier Wenche. Men hun innrømmer at hun var livredd.
Mistet håret etter cellegift
– Behandlingen var tøff. Den første cellegiftkuren varte i syv dager, men det verste var å miste håret, mener hun.
Wenche forteller om sitt sorte, lange hår som kjennetegnet henne før hun fikk et skallet hode og deretter parykk.
Alt så ut til å ha gått fint, legene var fornøyd etter cellegiftbehandlingen, men så skjedde det noe som førte til en mye tøffere behandling:
– Jeg oppdaget noen blå flekker på bena etter å ha stått på skøyter og falt på isen. «Det var da veldig så blå jeg ble, men det kan ikke være kreft», tenkte jeg.
Les også: Disse vaksinene må du ta om igjen som voksen
Fikk tilbakefall
Allerede dagen etter ringte legen og fortalte at det var oppdaget noe mistenkelig i prøvene hennes. Hun måtte komme til Rikshospitalet.
– Der fikk jeg beskjed om tilbakefall. Nå var det et lite håp i et hengende snøre, men da måtte jeg gjennom benmargstransplantasjon. Det viste seg at broren min kunne være donor, og han stilte opp. Det ble redningen for meg, sier hun.
Wenche er den mellomste av tre søsken. Hun er glad i både Bjørnar og Johnny, men det er storebror Johnny som ga henne det hun trengte for å bli kvitt kreften, nemlig friske stamceller.
En slik behandling tapper en pasient for alt av krefter og immunforsvar. Den tidligere toppidrettsutøveren svevde mellom liv og død etter dødelige doser med cellegift som skal drepe alle kreftcellene.
Hun lå på isolat. Sakte, men sikkert kom hun til hektene og ble frisk.
Kort og brutalt
I 2006 spanderte foreldrene sydentur på Wenche og den yngste broren hennes. Da de kom hjem, fortalte moren at hun var så glad for at datteren var blitt frisk etter to så tøffe omganger.
Men Wenche hadde dessverre fått en ny beskjed i løpet av ferien i Spania. Hun hadde fått kreft igjen, men orket ikke å fortelle det.
– Meldingene fra legene var ikke gode. Jeg fikk høre at livet mitt kunne bli kort og brutalt.
Og slik gjentok det seg stort sett hvert år. Tilbakefall. Nye opphold på sykehuset. Ny behandling med cellegift, stråling, tap av hår, immunforsvar på null, sopp, lungebetennelse, herpessår, tørre og såre øyne. Hennes motto ble: «Jeg skal leve – jeg er sterk.»
Alt det hun hadde vært gjennom ville bli en fin erfaring å ha med seg som sykepleier.
I 2009, etter at hun hadde hatt kreft seks ganger, skulle det gå mange år før det skjedde noe igjen. Hun engasjerte seg blant annet som trener for unge i Kreftforeningen og gruppen «Sjukt sprek».
Les også: Ren rutine, forsikret sykepleieren som tok prøven noen dager etter fødselen. Så ringte sykehuset
Er det mulig?
Et telefonnummer lyste opp på mobilen i april 2022. Wenche vet så godt at 2307 er fra Rikshospitalet: Nå hadde hun fått kreft for syvende gang. En ny type kreft, lymfekreft. Eller Hodgin Lymfom, som det heter på fagspråket.
Overlege Tobias Gedde-Dahl var selv overrasket. Han hadde fulgt henne opp tett og til og med syklet tandem med henne i sykkelrittet Birken, fra Rena til Lillehammer. Det skjedde for stiftelsen Aktiv mot kreft. Men det var før han igjen måtte ta telefonen til henne med den vonde beskjeden, etter at Wenche hadde vært fri for kreft i 13 år. Av alle ting skulle hun dagen etter holde foredrag for Brystkreftforeningen i Bærum. Hun gjennomførte, men orket ikke fortelle om det som hadde skjedd.
Nå var det Radiumhospitalet som overtok behandlingen, og heldigvis var den mye mildere enn det hun var vant til. Det handlet om å få antistoffer inn i blodet hver mandag i fire uker.
– Nå er jeg kreftfri, sier Wenche og tar en god slurk av tekoppen.
Livet er godt. Hun er fortsatt i full jobb, glad i å trene og å være sammen med venner.
❤ Du kan registrere deg som blodgiver på nettsiden giblod.no.
Der finner du også en oversikt over alle blodbankene i Norge.
❤ Hovedregelen for å gi blod er at man er mellom 18 og 60 år, kjenner seg frisk og veier over 50 kg.
❤ Man må ikke være i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod.
Berører mange
Hun tenker likevel på alle rundt henne som også er blitt preget av det som har skjedd, ikke minst familie og kolleger.
– De ville gjerne oppmuntre meg, men jeg skjønte også at de tenkte at det ikke så bra ut. Indirekte sa de: «Du kommer til å dø snart.» Jeg var opptatt av å skåne dem rundt meg mer enn meg selv, sier hun.
– Jeg har lært mye fra idretten om å sette meg mål og fokusere på det positive. Det er egentlig det jeg har gjort, fordi jeg er en positiv og målbevisst person. Jeg har en del senvirkninger og skader, som nerveskader i bekkenet, og høyrefoten fungerer ikke optimalt. Og noen utfordringer i kroppen som ikke vises. Men fysisk trening betyr utrolig mye for meg og gir meg mye energi.
Wenche Stensvold er takknemlig. 375 ganger har hun trengt blodoverføring. Andre mennesker har bidratt til å holde liv i henne.
– Jeg vet at jeg kan få tilbakefall igjen, men prøver å fortrenge det. Det viktigste er å leve her og nå.
3 av 4 overlever kreft
Wenche Stensvolds historie som kreftrammet hele syv ganger, er noe helt for seg selv, men generelt er kreft-overlevere mer utsatt enn andre for ny kreftsykdom senere i livet. Det forteller generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.
– Det kan skyldes at man har en arvelig disposisjon eller at man utsettes for de samme miljøfaktorene som var med på å forårsake den første kreftsykdommen. Vi vet også at kreftbehandling i seg selv, som for eksempel cellegift og strålebehandling, øker risikoen for å utvikle ny kreft andre steder i kroppen, selv om den er liten, sier hun.
Immunterapi
De siste 10–15 årene har det skjedd enormt mye innen kreftbehandling. Generalsekretæren nevner immunterapi, som har gitt gode resultater ved føflekkreft med spredning. Mer en dobbelt så mange med denne diagnosen lever fortsatt etter fem år, sammenlignet med for 10 år siden. Også for pasienter med lungekreft har immunterapi vært en revolusjon. Lungekreftpasienter med spredning hadde tidligere svært kort forventet levetid, men i dag er utsiktene langt bedre. Enkelte pasienter har nå vært kreftfrie i mange år.
Hun trekker også frem testikkelkreft som en skikkelig suksesshistorie. Etter at cellegiften Cisplatin kom på markedet, er fem års relativ overlevelse nå på 98,8%.
– Det vil si at så godt som alle overlever denne kreftformen, og det er utrolig bra, siden den ofte rammer unge menn, sier hun.
Vil ha massevaksinasjon
Til slutt nevner hun en kreftform som det skal være mulig å utrydde, nemlig livmorhalskreft. Nesten alle tilfeller av denne kreftformen skyldes HPV-viruset, og Kreftforeningen tar til orde for vaksinering og testing av alle under 30 år her til lands, slik man har gjort i Sverige.
– I dag kan vi si at 3 av 4 overlever kreft, og det vil si at den fryktelige beskjeden «du har kreft», for stadig flere snur om til å bli et berettiget håp om å få leve et langt liv likevel. Mange snakker om at kreft som ikke kan kureres, blir mer som en kronisk sykdom. Man dør ikke av den, men med den, sier Ingrid Stendstadvoll Ross.
Les også (+): Ingebjørg Bratland holder samboeren hemmelig: – Han er litt eldre enn meg, og jeg tror det er en fordel
