Kvinnesykdommer
Kvinner merker ikke sykdommen slik menn gjør
Slik unngår du kvinnesykdommene.
God helse har mye å si for livskvalitet og en fin hverdag. Kvinnesykdommer og -plager er dessverre mye mer enn overgangsalder, brystkreft og underlivsplager.
Heldigvis er det mye du kan gjøre selv for å forebygge alvorlige kvinnesykdommer.
Vanlige plager
Ledd- og muskelplager er den hyppigste årsaken til legebesøk, og kvinner er mer disponert for disse tilstandene enn menn.
- Generell fysisk aktivitet ser ut til å være gunstig for leddbevegelsen, sier Doktor Onlines allmennlege, Kjell Vaage.
Kvinner har også økt risiko for benskjørhet, dels på grunn av østrogenbortfall i overgangsalderen, dels på grunn av aldring.
- Vi ser økt risiko ved arv, samt langvarig kortisonbehandling og spiseforstyrrelser. Det er også kjent at slanke, høye kvinner har økt risiko, sier Vaage.
Kreft og hjerte-kar
Det er mange skjulte, atypiske tegn og symptomer som kan peke mot mulig hjertesykdom.
- Ved uklare symptomer, som smerter eller unormal tretthet ved fysisk aktivitet, bør du snakke med lege, råder Mette Haase Moen, professor, dr.med. ved NTNU og overlege ved Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim.
Hun har i mange år svart på spørsmål om kvinnehelse på Doktor Online, og er opptatt av at kvinners symptomer på hjertesykdom kan være andre enn symptomene menn får.
- Overvekt, alkohol, lite mosjon og langvarig østrogen/gestagenbehandling i overgangsalderen øker også risikoen for brystkreft, sier Moen.
- Dersom du har en nær slektning som har utviklet brystkreft, kan det hende at du trenger særlig oppfølging, sier Vaage.
Den beste måten å forebygge risiko for blodpropp og slag på, er å passe på hjerte og kar.
Les også:
8 tegn på at du har et helseproblem
Slik finner du din biologiske alder
Styr unna de sju vanligste kvinnesykdommene, gi kroppen full service. Her er ekspertenes beste tips:
Hjerte- og karsykdommer
Ifølge Norsk Ukeblads egen allmennlege, Kjell Vaage, blir kvinner mer og mer lik menn både i aktivitet, kosthold og røykevaner.
- Som mangeårig lege har jeg erfart at det er mange skjulte, atypiske tegn og symptomer som kan peke mot mulig hjertesykdom. Slapphet, pustebesvær og smerter i bryst, mage eller rygg kan være grunnlag for videre hjerteundersøkelse, sier Vaage.
Legen, som også svarer på spørsmål på doktoronline.no, oppfordrer til å være snill med seg selv.
- Kutt røyken, reduser alkoholen, gå daglig minst 30 minutter og spis gjerne seks om dagen av frukt og grønt, sier han.
- Sørg for sunn kost av typen middelhavskost med mye grønnsaker og frukt, kylling, fisk, olje (for eksempel raps og olivenolje) i stedet for smør, og drikk gjerne ett glass rødvin daglig. Unngå for mye sukker og mettet fett, råder Mette Haase Moen, professor, dr.med. ved NTNU og overlege ved Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim.
Hun har i mange år svart på spørsmål om kvinnehelse på doktoronline.no, og er opptatt av at kvinners symptomer på hjertesykdom kan være andre enn symptomene menn får.
- Ved uklare symptomer, som smerter eller unormal tretthet ved fysisk aktivitet, bør du snakke med lege. Husk også at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning (preeklampsi), er mer utsatte, sier Moen.
FAKTA
1. Hjerte- og karsykdommene omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer.
2. Ca. 15 000 får et akutt hjerteinfarkt hvert år. Halvparten er under 74 år.
3. Ca. 13 000 får et akutt hjerneslag hvert år. Halvparten er under 76 år.
4. Behandling kan være livsstilsendring og medikamenter.
(Kilder: Folkehelseinstituttet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)
Les også:
Du kan ha kyssesyke uten å vite om det
8 tegn på at du har et helseproblem
Slik finner du din biologiske alder
Brystkreft
- Hos fem til ti prosent av dem som rammes av brystkreft, er det en familiær risiko. Ved flere tilfeller i nær familie, spesielt forekomst hos slektninger under 50 år, kan man få undersøkt sin risikoprofil, og eventuelt ta blodprøve, for å se om det foreligger et kreft-gen, sier Mette Haase Moen.
Videre vil sen, eller ingen barnefødsel, øke risikoen for brystkreft.
- Overvekt, alkohol, lite mosjon og langvarig østrogen/gestagenbehandling i overgangsalderen øker også risikoen, sier hun.
Effekten av mammografi diskuteres, men det er anbefalt for kvinner mellom 50 og 70 år.
Det er ni tegn du kan se etter for å oppdage brystkreft.
Ifølge allmennlege Vaage bør du oppsøke lege hvis:
1. Du oppdager en kul i brystet, i armhulen eller over kragebenet som ikke forsvinner i løpet av 1-2 uker.
2. Dersom brystvorten forandrer seg, eller du oppdager uregelmessigheter, hevelser og endringer i huden over brystene.
3. Du plutselig opplever utflod fra brystet.
- Dersom du har en nær slektning (mor, søster, datter) som har utviklet brystkreft, og særlig om det skjedde i ung alder, kan det hende at du trenger særlig oppfølging. Ta kontakt med legen din for å drøfte dette. Brystkreft i fars slekt er også av betydning, sier Vaage.
FAKTA
1. Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen i den vestlige verden.
2. Hvert år får ca. 2700 kvinner i Norge diagnosen.
3. Én av ti kvinner får brystkreft i løpet av livet.
4. Kirurgisk fjerning av svulsten er hovedbehandlingen. De fleste får deretter strålebehandling, ofte supplert med hormonbehandling eller cellegift.
(Kilder: Norsk Helseinformatikk og Kreftforeningen)
Les også:
Overgangsalderen kan begynne allerede i 30-årene
Ledd- og muskelplager
Ledd- og muskelplager er den hyppigste årsaken til legebesøk, og kvinner er mer disponert for disse tilstandene enn menn.
Ifølge Kjell Vaage er det godt dokumentert at fysisk aktivitet er viktig.
- Det samme kan vi si om det sunne kostholdet fra Middelhavet, hvor mat lages fra grunnen av, og man unngår ferdigmat og kunstige produkter, sier legen.
- Generell fysisk aktivitet ser ut til å være gunstig for leddbevegelsen, og på samme måte som hos friske mennesker, kan personer med ledd- og muskelplager forbedre oksygenopptaket, muskelfunksjonen, bentettheten, den daglige funksjon og livskvaliteten med fysisk trening, legger Vaage til.
Øvelser som tøyer og strekker muskler og ledd, kan være hjelpsomt for den som stivner i leddene under arbeid ved kontorpulten.
FAKTA
Vanlige ledd- og muskelplager hos kvinner:
1. Leddgikt: Kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom som rammer én-to prosent av befolkningen. Opptrer som regel i mange ledd, og angriper særlig små ledd i hender og føtter.
2. Leddbetennelse: I 80 prosent av tilfellene begynner det med psoriasis. Kan også komme etter infeksjon i urinveier eller i tarmen.
3. Urinsyregikt: Gjentatte leddbetennelser som i starten ofte er lokalisert til stortåens grunnledd. Det aktuelle leddet er hovent og rødt.
4. Polymyalgia revmatika: Den revmatiske tilstanden kjennetegnes av smerter og morgenstivhet i skuldre, nakken og/eller hoftepartiet. Mange opplever i tillegg trøtthet, slapphet, hodepine og feber.
5. Nakkemyalgi: En tilstand med kroniske smerter i nakken, hvor årsaken er spent og smertefull muskulatur.
6. Fibromyalgi: Norge har verdens høyeste forekomst av fibromyalgi. Symptomene er muskelsmerter, leddsmerter, tretthet, søvnproblemer og andre uspesifikke symptomer.
(Kilde: Allmennlege Kjell Vaage)
Les også:
Du kan ha kyssesyke uten å vite om det
8 tegn på at du har et helseproblem
Slik finner du din biologiske alder
Tarmkreft
Ved tykktarmskreft merker du ofte ingenting, spesielt i starten.
Noen får diagnosen først ved en rutineundersøkelse, mens andre oppdager at noe er feil når de får endringer i avføringsmønsteret over flere uker med diaré eller forstoppelse.
Blod i avføringen og anemi, blodmangel, som kan gjøre deg blek og slapp, kan også være tegn.
- Risikofaktorer, i tillegg til høy alder, er fysisk inaktivitet og overvekt, usunt kosthold med mye rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, høyt forbruk av alkohol, røyking, ubehandlede polypper og godartede, små svulster i tarmen, betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, tidligere strålebehandling mot bekken og tidligere tarmkreft, sier Kjell Vaage.
Faktorer som beskytter mot tarmkreft, er ifølge allmennlegen et fiberrikt kosthold med mye grove kornprodukter, grønnsaker og frukt, regelmessig fysisk aktivitet, minimum 30 minutter hver dag, lavt alkoholforbruk og å unngå overvekt.
- Går du på østrogen/gestagen, reduseres risikoen for tykktarmskreft, legger Mette Haase Moen til.
FAKTA
1. Den hyppigste kreftformen for begge kjønn.
2. I 2011 fikk 1941 kvinner og 1920 menn diagnosen kreft i tykktarm og endetarm.
3. Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg og pasientens alder og allmenntilstand. Operasjon er vanlig, og eventuell tilleggsbehandling er stråling og cellegift.
4. Dersom svulsten ved endetarmskreft ligger i det nederste området av endetarmen, slik at lukke - muskelen må fjernes, er utlagt tarm et resultat av behandlingen.
Les også:
Overgangsalderen kan begynne allerede i 30-årene
Du kan ha kyssesyke uten å vite om det
Blodpropp og slag
6000 nordmenn får blodpropp hvert år. Fra du er 20 til du er 70 år, blir risikoen din for å få blodpropp hele 50 ganger større hvis du er kvinne. Dette gjelder såkalt venøs blodpropp.
- Røyking, overvekt, diabetes og høyt blodtrykk er risikofaktorer, sier Mette Haase Moen.
Ifølge Moen vil p-pillebruk hos røykende kvinner over 35 øke risikoen sterkt. Østrogenbehandling i forbindelse med overgangsalderen gir også en økt risiko, men her kan muligens østrogenplaster være bedre enn tablettbehandling.
- Den beste måten å forebygge risiko for blodpropp og slag på, er å passe på hjerte og kar, sier Kjell Vaage.
Fra Doktor Online:
Det vil si å unngå sukkersyke, høyt blodtrykk og uregelmessig hjerteaktivitet.
Hjerneslag
En enkel test kan redde liv og begrense skadene etter et hjerneslag.
Rask identifikasjon av hjerneslag er viktig fordi rask behandling kan bidra til å redusere hjerneskaden som oppstår ved hjerneslag.
Hvis du mistenker at en person har fått hjerneslag, så gjør følgende:
- Be personen om å smile eller le
- Be personen om å løfte begge armene
- Be personen om å si en enkel, sammenhengende setning.
Om personen har problemer med noen av disse oppgavene, så ring 113 fortest mulig.
- Sekunder og minutter teller enormt, så slagpasienter må raskest mulig på sykehus, understreker allmennlegen.
FAKTA
- Det er ca. 15.000 tilfeller av hjerneslag i Norge. 11.000 av disse er førstegangsslag, mens 4000 er slag hos personer som har hatt hjerneslag før.
- Ca. 2/3 av dem som har hatt et slag, har en funksjonssvikt som følge av slaget.
- Årlig dør 5500 personer av hjerneslag i Norge, noe som utgjør 12 prosent av alle dødsfall.
- Gjenopptrening av tapte funksjoner er en viktig del av behandlingen. (Kilde: Norsk Helseinformatikk)
Les også:
Slik finner du din biologiske alder
Slik vet du at du er i overgangsalderen
Benskjørhet
Kvinner har økt risiko for benskjørhet, dels på grunn av østrogenbortfall i overgangsalderen, dels på grunn av aldring.
- Vi ser økt risiko ved arv, samt langvarig kortisonbehandling og spiseforstyrrelser. Det er også kjent at slanke, høye kvinner har økt risiko, sier Kjell Vaage.
Hans oppskrift for å redusere risikoen er fysisk aktivitet, nok kalk i kosten via melk, melkeprodukter og kalktabletter, nok vitamin D, som du får fra solen, tilskudd og tran.
Tar du i tillegg bort røyken og reduserer alkoholen, samt unngår å falle når du blir gammel, har du gjort en solid innsats for å unngå benskjørhet.
- Østrogen i overgangsalderen kan beskytte, men brukes ikke bare for å beskytte mot benskjørhet. Ved benmåling kan man få sjekket skjelettets tilstand, sier Mette Haase Moen.
Hun anbefaler vektbærende trening som for eksempel gange, skigåing og løping.
FAKTA
- Forekommer langt hyppigere hos kvinner enn menn, og sykdomsforekomsten er høyere i Skandinavia enn i de øvrige europeiske land.
- Bentettheten avtar jevnt fra 40-årsalderen.
- Det er beregnet at ca. én av to kvinner og ca. én av fem menn over 50 år vil oppleve et benbrudd på grunn av benskjørhet.
- Behandlingen består av både livsstilstiltak og medikamenter.
(Kilde: Norsk Helseinformatikk)
Les også:
Du kan ha kyssesyke uten å vite om det
8 tegn på at du har et helseproblem
Slik finner du din biologiske alder
Underlivsplager
De aller fleste kvinner opplever underlivsplager gjennom livet, men noen av plagene er det mulig å forebygge.
- For å forebygge plager fra bekkenbunn og skjede, som for eksempel inkontinens, er det bekkenbunnstrening som gjelder. Både før, under og etter graviditet, sier Mette Haase Moen.
Kvinner som har født, er mest utsatt, men det hjelper å unngå røyking og stor overvekt.
Det finnes også flere typer underlivskreft som rammer kvinner.
- For å redusere risikoen for livmorhalskreft, finnes det en vaksine som kan forebygge celleforandringer i livmorhalsen. Regelmessig celleprøve av livmorhalsen er svært viktig, og kvinner mellom 25 og 70 år anbefales en ny prøve hvert tredje år, sier Moen.
Det er også positivt å holde seg unna røykingen, mens fødsler kan øke risikoen. Det gjelder muligens også bruk av p-piller.
- For å redusere risikoen for livmorslimhinnekreft, er det viktig å unngå overvekt og sjekke eventuelle blødningsproblemer tidlig. Graviditeter og bruk av p-pille reduserer risikoen for kreft i livmorslimhinnen og eggstokkreft.
FAKTA
1. Ca. 1200 norske kvinner får diagnosene kreft i livmorhalsen, kreft i livmoren eller kreft i eggstokkene hvert år.
2. Over 10 000 norske kvinner får hvert år konstatert forstadier til kreft eller andre unormale celler i livmorhalsen.
3. Behandlingen ved disse kreftt ypene varierer, men stråling eller operasjon er vanlig. Cellegift kan være ak tuelt i noen tilfeller.
(Kilder: Kreftforeningen og Norsk Helseinformatikk)
Inkontinens
- Man skiller mellom stressinkontinens og urgeinkontinens, og en kombinasjon av disse to.
- Den vanligste formen er stressinkontinens, som opptrer når trykket i bukhulen øker som ved tyngre løft, latter, hoste, brå bevegelser, endringer i stilling og løping. Vanligvis er det bare små mengder urin som tømmes ut. Nattlig lekkasje er ikke vanlig.
- Ved urgeinkontinens opptrer en sterk vannlatingstrang med urinlekkasje.
- Behandling av stressinkontinens vil i særlig grad bestå av bekkenbunnstrening og hormonbehandling med østrogen. Sjeldnere er det aktuelt med kirurgi eller elektrostimulering. Ved urgeinkontinens kan medikamenter være aktuelt.
(Kilde: Store medisinske leksikon)