PCOS og slankeoperasjon
Allerede i barnehagen kom de ufine kommentarene. Da Astrid Sofie ble 17 år, kom vendepunktet
Astrid Sofie har vært overvektig så lenge hun kan huske. Lite visste den lille jenta hva fremtiden hadde i vente.
– Å vokse opp overvektig er tyngre enn det mange tror. Jeg har vært overvektig så lenge jeg og foreldrene mine kan huske, forteller Astrid Sofie (21) som bor i Aurskog-Høland kommune.
Astrid Sofie merket allerede i barnehagen at hun var annerledes enn de andre barna.
– Barna begynte allerede da å kommentere på størrelsen min og si ufine ting, sier Astrid Sofie.
Kun fire år gammel, fikk foreldrene hennes beskjed fra helsestasjonen om at hun var overvektig og burde gå ned i vekt.
Den lille jenta hadde en oppvekst preget av dietter og mye søkelys på mat og aktiviteter.
– De la drastisk om på kostholdet mitt og la inn masse aktivitet. Jeg prøvde flere forskjellige dietter da jeg var rundt 8-9 år gammel, noe som faktisk fungerte, men jeg syns det var veldig kjedelig som barn.
Astrid Sofie spiste mye annerledes mat enn de andre barna på hennes alder, noe som førte til at hun kjente på en sterk urettferdighet.
– Jeg hatet at jeg måtte spise såpass sunt når de andre barna ikke måtte tenke på det. De kunne være normale barn uten å tenke på kalorier og fedme.
– Vi prøvde blant annet lavkarbo, Herbalife og 1200 kalori-diett, men vekten gikk litt ned, også stoppa den helt. Jeg ble til og med henvist til en overvektsklinikk i Trondheim. Vi gikk på ett kurs med andre familier som hadde overvektige barn, men det var lite hjelpsomt ettersom vi allerede hadde prøvd alt.
Forsøk etter forsøk, men ingen resultater, fikk Astrid Sofie til å kjenne på en sterk frustrasjon. Hun minnes den ubehagelige følelsen det gav henne.
– Det føltes helt jævlig. Jeg gikk med denne følelsen i flere år. Vi prøvde alt, og jeg jobbet ræva av meg for å gå ned i vekt, men vekten gikk bare oppover. Det føltes ut som hele verden gikk under. Jeg husker at jeg ofte tenkte «Hva er vitsen når det ikke fungerer?»
– Foreldrene mine har kjempedårlig samvittighet for at de fikk meg til å gå på dietter så ung. De visste at overvekten kom til å påvirke meg psykisk, og var redd for at jeg kom til å bli mobbet. De ønsket ikke at jeg skulle få livsstilssykdommer av overvekt som voksen, så de gjorde alt de kunne, sier Astrid Sofie.
Les også: – Dette er en versting når det gjelder fettforbrenning
Spiseforstyrrelse
Det var først i 5.klasse Astrid Sofie kjente at størrelsen hennes gikk hardt innpå henne.
Da hun begynte å nærme seg tenårene, ble hun oftere mobbet for størrelsen sin, og kommentarene var ikke lenger lett å prelle av. Bekreftelsen på at hun var større enn andre barn på sin alder, ble også sterkere.
I flere år gikk hun i klær hun ikke likte fordi klærne hun ønsket ikke passet. Hun kunne beundre klærne til andre, og kjenne på en sorg og skuffelse over at hun selv ikke kunne gå med de fine klærne på grunn av vekten sin.
– Jeg utviklet en spiseforstyrrelse like før jeg begynte på ungdomsskolen. Den varte i flere år, og kroppsbildet mitt var helt ødelagt. Jeg hatet kroppen min og ville gjøre alt for å bli tynn.
PCOS
Det var først i 17-årsalderen vendepunktet kom.
– Da jeg var 17 år gammel, skrollet jeg en dag på TikTok og fikk opp en video om PCOS. Jenta på videoen fortalte om symptomene på sykdommen, og jeg kjente meg igjen i mye av det. Jeg hadde uregelmessig syklus, sterke menssmerter, overvekt, høyt insulinnivå, mye hårvekst og stor sultfølelse.
Etter at hun så videoen, bestemte hun seg for å gå til legen og fortelle om alle symptomene hun hadde. Astrid Sofie ønsket en utredning og et svar på om overvekten kunne skyldes PCOS.
Kort tid etter legebesøket, ble hun henvist videre til gynekolog for utredning. På det tidspunktet hadde ikke Astrid Sofie veid seg på lenge fordi hun var redd for å se tallet på vekten.
– Ett av symptomene er overvekt, så jeg var sikker på at de kom til å spørre om vekten min. Jeg bestemte meg for å veie meg hjemme før timen fordi jeg ville være alene. Da jeg så tallet på vekten, fikk jeg vondt i hjertet. Jeg var ikke klar over at den hadde blitt så høy.
Astrid Sofie kunne kjenne nervene florere gjennom kroppen da timen med gynekologen nærmet seg. Å si vekten sin høyt, satt langt inne for tenåringen.
Under utredningen klarte hun ikke å si tallet som lyste opp mot henne på vekten. Det var da gynekologen kom med et godt forslag: Hva med å skrive ned vekten på en post-it-lapp?
– Da kunne hun se vekten, og deretter kaste lappen. Det var lettere for meg å skrive den ned enn å si den høyt. Da hun så tallet på lappen, reagerte hun ikke, og det kjentes så godt.
Astrid Sofie hadde videre utredning og etter flere undersøkelser, kom beskjeden som endret alt for henne:
«Du har PCOS».
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kjennetegnes av at hormonene er i ubalanse. Halvparten av kvinnene med PCOS er overvektige.
– Jeg fikk høre at overvekten ikke er min feil, men at det skyldes en sykdom. Det var godt å endelig få en forklaring på hvorfor vekten min stadig økte på kort tid.
- Har du fått diagnosen polycystisk ovariesyndrom (PCOS), betyr det at hormonene i kroppen er i ubalanse.
- Kvinner med PCOS har ofte små, væskefylte hulrom på eggstokkene, såkalte cyster.
- Det vanligste symptomet på polycystisk ovariesyndrom er uregelmessige menstruasjoner eller at menstruasjonen uteblir.
- Kvinner med PCOS har oftere uønsket hårvekst på kroppen og i ansiktet. De kan også være plaget med fet hud og kviser, også kalt akne.
- Halvparten av kvinnene med PCOS er overvektige.
Kilde: Helsenorge.no
De neste årene prøvde Astrid Sofie å akseptere seg selv for den hun er. Hun ga slipp på skyldfølelsen hun hadde båret på i flere år for å være overvektig, og fant endelig sin egen stil.
De neste årene prøvde Astrid Sofie å gå ned i vekt med lavkarbo og kaloriunderskudd.
– Som vanlig rørte vekten seg litt, før det stoppet helt opp, sier hun.
Da hun var rundt 19 år gammel, var det nok. Hun sprakk etter alle årene med slanking, og begynte å spise akkurat det hun ville uten å tenke på vekten lenger.
– Jeg la på meg MASSE, men jeg hadde faktisk det beste selvbilde jeg noen gang hadde hatt. Men etter hvert passet ikke klærne mine lenger, og da var jeg størrelse 4XL. Da skjønte jeg at det var lurt å gjøre noe med vekten, forteller Astrid Sofie.
Saxenda
Lenge trodde Astrid Sofie at slankeoperasjon var juks. Hun hadde aldri tenkt på det som et alternativ, inntil en spesiell person vekket interessen i henne.
– Da broren min gjennomførte det, ble jeg nysgjerrig og gjorde research om det. Da fant jeg ut at det faktisk fungerer for de med PCOS.
Astrid Sofie gikk til fastlegen og fortalte om operasjonsønsket sitt. Hun ble henvist videre til overvektsklinikken på AHUS, der de ble enige om å prøve slankesprøyte først.
– De fortalte meg at jeg ikke blir sunnvektig uten operasjon, så jeg visste allerede da at jeg ønsket operasjonen, men først var jeg nødt til å gå ned i vekt. Da ble vi enige om at jeg skulle prøve slankesprøyten Saxenda.
Saxenda er injeksjonsvæske som tas i sprøyteform som supplement til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll.
Les også (+): Dette er de revolusjonerende slankemedisinene
Slankeoperasjon
Astrid Sofie tok et fagbrev under denne perioden, og ønsket å fullføre dette før hun tok operasjonen. I mellomtiden prøvde hun seg på kaloriunderskudd med Saxenda for å holde vekten i sjakk frem til operasjonen. Hun gikk ned totalt 13 kg på litt under to år.
Etter at hun besto fagbrevet, gikk hun til legen og ble henvist videre til Oslo Universitetssykehus.
– For å kunne ta slankeoperasjon på offentlig sykehus må du gjennom et kurs der du får all nødvendig informasjon. Du er også nødt til å ta flere tester og evalueringer slik at legene kan vurdere om du er fysisk og psykisk frisk nok til å gjennomføre et slikt inngrep.
Videre måtte Astrid Sofie til en sykepleier for å fortelle hvorfor hun vil ha en operasjon.
– «Jeg vil være sunnvektig. Jeg vet at jeg ikke kommer til å leve lenge og godt med denne kroppen. Jeg vil ikke at livet mitt skal slutte når jeg er så ung», svarte jeg, forteller Astrid Sofie.
– Du får ikke slankeoperasjon offentlig hvis du ikke har prøvd å gå ned i vekt selv og kan bevise det. En slankeoperasjon er en siste utvei og et hjelpemiddel for å hjelpe dem som ikke klarer å gå ned i vekt selv.
Under prosessen møtte Astrid Sofie andre som satt i samme båt som henne.
– Det var en rar følelse å ikke være den eneste overvektige i rommet. Jeg følte meg mindre alene.
Da operasjonsdatoen endelig ble satt, ble Astrid Sofie veldig glad og nervøs.
– Jeg fikk endelig operasjonsdato 15.januar 2024, og da var jeg 20 år gammel og skulle gjennomføre Gastric Bypass, sier Astrid Sofie.
Ved operasjonen gastrisk bypass gjøres magesekken mindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 20 - 30 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler om tynntarmen ca. 1,5 meter lenger ned slik at fordøyelsen endres.
Minst tre uker før operasjonen var Astrid Sofie nødt til å gå på en enda strengere diett slik at hun var klar for inngrepet.
– Du er nødt til å gå på en pre-op-diett for å minske leveren og gå ned litt ekstra i vekt før operasjonen. Den ene dietten går ut på å spise 1000 kalorier om dagen i minst tre uker, men sykehusene gjør dette forskjellig. Jeg kunne spise det jeg ville så lenge jeg spiste maks 1000 kalorier om dagen.
– Denne dietten var ren tortur. Jeg følte meg utmattet, kvalm og fikk ofte blodsukkerfall. Jeg spiste masse grønt og magert kjøtt, i tillegg anbefalte de meg ekstra multivitaminer og Omega 3, noe som hjalp masse. Til sammen gikk jeg ned syv kilo på denne dietten. Men det er absolutt ikke noe jeg anbefaler, sier Astrid Sofie.
Les også (+): Gro hadde forsøkt «alt» for å bli slank. Så kom fastlegen med et forslag
Kontroll på metthetsfølelsen
Astrid Sofie fullførte operasjonen, og kan med glede fortelle at den gikk bra.
– Operasjonen gikk bra, og de på sykehuset var veldig hyggelige og hjalp meg gjennom prosessen.
Hun påpeker videre at en slik operasjon også påvirker psyken, noe hun selv erfarte.
– Det er en operasjon som kan være belastende for psyken, og det tilbys derfor ikke til de som sliter for mye psykisk. Jeg skulle ønske jeg var mer ærlig om min psyke før operasjonen. Jeg synes det var ganske tøft i etterkant, men jeg får heldigvis god hjelp.
– Jeg synes det er tøft å se kroppen min etter operasjon fordi jeg legger ikke merke til kiloene jeg har mistet. Jeg ser på kroppen min hver dag, men ser ikke noe forskjell. I mine øyne er jeg større enn noen gang. Jeg ser forskjell når jeg sammenligner meg selv med bilder av meg for 40 kg siden, sier Astrid Sofie.
Hun har gått ned cirka 22 kg siden januar, og totalt 41 kg siden hun begynte på Saxenda.
– Jeg er veldig fornøyd med vektnedgangen og antall kilo jeg har mistet. Nå kan jeg endelig stole på min egen metthetsfølelse, sier Astrid Sofie og fortsetter:
– Jeg endret livsstilen min før operasjonen, så det var ikke mye som ble forandret etter operasjonen. Etter en slankeoperasjon har ikke magen mye plass, så man må prioritere protein framfor alt, resten får man gjennom vitaminer.
For Astrid Sofie er det viktig å være åpen om livet som overvektig og fullført slankeoperasjon. Hun deler mye om denne tematikken på sin TikTok profil @astridsofiesinreise og Instagram @astrid_sofieba.
– Jeg er åpen om dette fordi jeg vil lære folk hva en slankeoperasjon faktisk er. Mange tror at slankeoperasjon er en lett utvei, og at det er fettsuging, noe som ikke stemmer. Jeg vet at flere er flau over å ta en slankeoperasjon da det er mye negativt prat om det. Det er ikke galt å trenge litt ekstra hjelp. Det er ikke meningen at du skal sulte deg selv for å gå ned i vekt, fastslår Astrid Sofie.
Astrid Sofie deler sine beste tips til de som skal gjennom en slankeoperasjon eller går gjennom prosessen nå:
- Hvis du er usikker på om du skal ta operasjonen, gå gjennom kurset uansett. Ventetiden er lang, samtidig får du vite alt du trenger om operasjonen gjennom kurset. Du kan trekke deg fra operasjonen når du vil.
- Fiks forholdet ditt med mat før operasjonen, eller hvert fall start. Jeg er takknemlig for at jeg fikset det før operasjonen. Det har gjort livet etterpå mye lettere.
- Ta tak i psyken din. Psyken har mye å si for kroppen din.
- Alle må ikke vite at du ønsker å opereres eller at du har tatt en slankeoperasjon. Hvem du velger eller ikke velger å fortelle det til, er ditt valg. Ikke hør på hva andre sier og ikke tenk på hva andre kommer til å tro om deg hvis du tar operasjonen. Sett deg selv først!
Les også (+): Dette koster de mest populære slankemedisinene
Slankeoperasjon: Gastric Bypass
– Sykelig overvekt er en kronisk livslang sykdom som krever tverrfaglig utredning, behandling og oppfølgning, sier koordinerende sykepleier ved seksjon for sykelig overvekt i Sykehuset Innlandet, Janne Dahlby Rostad.
Gastric bypass er en av flere typer inngrep som kan utføres som kirurgisk behandling av sykelig overvekt.
Ved seksjon for sykelig overvekt i Sykehuset Innlandet får pasientene først en tverrfaglig vurdering, før de må gjennomføre et 6-ukers forberedende kurs. I etterkant av kurset tar de selv et informativt valg om videre behandling.
– Det betyr at de får god informasjon om fordeler og ulemper knyttet til et kirurgisk inngrep. Dersom de selv ønsker operasjon som videre behandling, blir de henvist videre til kirurg for vurdering.
Gastric Bypass utføres som en kikkhullsoperasjon der magesekken reduseres med om lag 95 prosent og tynntarmen kobles om, slik at fordøyelsen endres.
– Hovedårsaken til at operasjonen virker er at den medfører reduserer sultfølelse og gir raskere metthetsfølelse, sier Rostad.
Pasienter som velger operasjon må gjøre livsvarige endringer knyttet til kosthold og aktivitet, i tillegg til at de må ta kosttilskudd livet ut. Pasientene følges også opp jevnlig i 15 år etter utført operasjon.
– Inngrepet kan gi en reduksjon på rundt 30 prosent av egen vekt, eller om lag 13 BMI-poeng. De fleste oppnår den effekten fra mellom 6 måneder til halvannet år etter behandlingen. Om lag 7 av 10 oppnår livsvarig effekt av behandlingen og kan også oppnå bedring av andre plager/sykdommer, forteller Rostad.
– De fleste pasientene har slitt med overvekt store deler av livet og har hatt gjentatte egne forsøk på vektnedgang, også i konservativ behandling, legger hun til.
I det offentlige helsevesenet må pasienter som er aktuelle for operasjon ha henvisning fra fastlege eller annen behandler som følger dem opp som følge av tilleggslidelser.
– Det er nasjonale retningslinjer for hvem som er aktuelle for å få slik henvisning, sier Rostad og fortsetter:
– Pasienter som henvises spesialisthelsetjenesten skal ha en BMI over 40 eller en BMI over 35 med vektrelatert følgesykdom (diabetes, hypertensjon, søvnapné, respirasjonssvikt eller belastningsrelaterte skjelettsmerter). Pasientene kan ikke ha et pågående misbruk av alkohol eller medikamenter. De får også en vurdering av psykisk helse.
Pasientene må følge opp råd som gis og møte til fastsatte kontroller. I tillegg er det krav om egen vektnedgang på forhånd, med god støtte og oppfølging fra poliklinikk.
– Pasientene som henvises til behandling har ofte slitt med overvekt og det stigma som er knyttet til sykdommen i mange år og fortjener god og trygg behandling. Det er viktig å avklare individuelt hva som er riktig behandling for den enkelte. Våre pasienter får tett oppfølging både i konservativ og kirurgisk behandlingslinje, sier Rostad.
