Migrene
Anfallene kan vare i flere dager
Det er ikke uvanlig å oppleve kvalme og oppkast.
Migrene er en type hodeverk.
Den utløsende årsaken kjenner man ikke, men man vet at blodgjennomstrømningen til hjernen endrer seg ved anfall.
- Migrene er en kraftig hodepine, som typisk er ensidig og mer intens enn den vanlige hodepinen alle kjenner til, forteller Nicolai Klem, lege og medisinsk ansvarlig i Hjemmelegene.
Hodepinen er ofte pulserende, og det er ikke uvanlig å oppleve kvalme og oppkast.
Det er også vanlig at man blir overfølsom for lys og lyd. Hos noen vil den forverres ved fysisk aktivitet.
- Disse anfallene varer typisk i timer, og kan vare opp til dager, sier Klem.
FAKTA OM MIGRENE
- Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet.
- Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen setter inn.
- Disse symptomene kan forekomme: Sløret syn, tett nese, anoreksi, sult, diare, magesmerter, økt vannlating, ansiktsblekhet, varme- eller kuldefølelse, svetting.
- Vanlige følgesymptomer er depresjon, slitenhet, angst, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjonsevne.
- En rekke ytre faktorer kan utløse migreneanfall, og disse kan være: Stress, tretthet, psykisk belastning, hormonelle forandringer (p-piller, menstruasjonssyklus, graviditet), matvarer og nytelsesmidler (for eksempel sjokolade, alkohol, nitrittholdige matvarer).
- Starter vanligvis i ungdommen, bedres under graviditet, blir verre i overgangsalderen for så ofte å gå gradvis over med alderen.
- Omtrent 15 prosent av alle kvinner og syv prosent av alle menn i Norge har migrene. Nesten 20 prosent opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Forekomsten er høyest blant kvinner ved 40 års alder.
- De klassiske symptomene er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnosen.
Kilder: Norsk Helseinformatikk og Helsebiblioteket
Les også: Laila (48) testet ny migrenemedisin
Med og uten «aura»
Ifølge Sol Malm Hagen, lege i Eyr – legene på mobil, kan man ha migrene både med og uten det som kalles «aura» – et typisk lysglimt, sorte flekker eller sikksakk-linjer i synsfeltet.
- Aura kan også være nummenhet eller prikking i kroppen, og noen har vanskeligheter med å prate. Felles for alle typer aura er at den forsvinner i løpet av en times tid, forklarer Hagen, og legger til:
- Aura er ikke farlig eller varig, men det kan oppleves veldig ubehagelig.
Rammer flest kvinner
I Norge lider 15 prosent av kvinner og 7 prosent av menn av migrene. Mennesker med migrene i familien har en økt risiko for å utvikle sykdommen, da den er arvelig. Diagnosen stilles ut i fra en rekke kriterier, basert på hodepinens karakter, varighet og følgesymptomer.
- Man skal ha hatt migreneanfall minst fem ganger før man kan få diagnosen. Det må også være utelukket at det ikke er andre årsaker til migrenen, og da kan man ofte bli henvist til å ta CT/MR av hodet, forklarer Klem.
Les også: Dette er forskjellen på Paracet og Ibux
- De første gangene kan man nok ikke vite om det dreier seg om migrene og ikke vanlig hodepine, men hvis du kjenner igjen symptomene som vi har beskrevet, og vanlig smertestillende har minimal effekt, kan man mistenke dette, legger han til.
Medisiner som forebygger
Det finnes medisin som forebygger at et anfall utvikler seg, og det kaller man ”anfallsmedisin”.
- Medisinen skal tas så fort man merker at hodeverk og/eller aura-symptomene kommer. Mange trenger bare smertestillende som paracet og ibux når de merker at anfallene kommer. Om man sliter veldig med kvalme, så kan det være fint å ha kvalmenedsettende medisin, råder Hagen.
Noen får en type medisiner, som heter triptaner, på resept fra legen. Denne medisinen kan fåes som piller, smeltetabletter, sprøyter og nesespray.
- Disse medisinene tar man typisk hvis vanlige smertestillende ikke har ønsket effekt, sier Klem.
Han forteller at det er flere som tar medisiner som forebygger anfallene. Dette kan være medisiner blant annet mot høyt blodtrykk, pulssenkende medisiner (beta-blokker) eller epilepsimedisin. Dette er det viktig å diskutere med sin lege, hvis man ofte opplever migrene.
- Migrene er en sykdom man lever med hele livet, men når man blir eldre vil noen oppleve at man får færre anfall. Menneskene lærer ofte å leve med dette, og vet når de må ta hensyn til sykdommen, og merker ofte før anfallene kommer, påpeker Klem.
Les også: Derfor blir du alltid syk om våren
Tips til deg som har migrene
Nicolai Klem, lege og medisinsk ansvarlig i Hjemmelegene og Sol Malm Hagen, lege i Eyr – legene på mobil, anbefaler å følge disse rådene:
- Finn ut hva som trigger migrene hos deg.
- Skriv dagbok og reager dersom noe endrer seg.
- Ta anfallsmedisin med en gang du merker at symptomene på at migreneanfallet kommer, og aksepter situasjonen.
- Gjør det som føles godt for deg når anfallene kommer.
- Mange synes det er best å slappe av i et stilt og mørkt rom mens anfallet står på, men prøv å finne ut hva som fungerer best for deg.
- Unngå ting som fremprovoserer migreneanfallet, som alkohol, stress, lite søvn, koffein, dårlig/uregelmessig matinntak.
- Spis regelmessig.
- Tren regelmessig.
- Ikke drikk alkohol når du har en stressende periode.
- Migreneanfallene har hos noen klassiske mønstre, som man kan forsøke å lære seg. Dette kan hjelpe en til å håndtere hodepinen bedre. Kvinner, som oftest har migrene, får det ofte i forbindelse med menstruasjon.
- Migrene kan trigges av spenninger, og noen ganger kan for eksempel spenningshodepine trigge et migreneanfall. Derfor kan det være et godt alternativ å få behandling mot spenninger i skulder, nakke og rygg.
Denne saken ble første gang publisert 11/06 2019, og sist oppdatert 11/06 2019.
