LYSKestrekk og SMERter i lysken
Mange årsaker til smerter i lysken
Men hvordan kan man unngå dem, og hva gjør du hvis du først skader deg?
Daniel Sørli er lege ved Dr. Dropin, og forklarer at smerter i lysken kan forårsakes av mange forskjellige tilstander.
- Noe av det vanligste kan være lyskestrekk, brokk, sykdommer i livmor og eggstokker eller urinveiene. Det er ganske mye forskjellig som kan gjøre vondt i lysken. Får man vondt, og det ikke gir seg eller blir verre bør man oppsøke lege raskt for å få det undersøkt, sier han.
Les også: Tre av fire er plaget av ryggsmerter
Årsaker
Fysioterapeut Martine Høiby ved Kolbotn Medisinske Senter forklarer at spesielt blant fotballspillere er lyskestrekk en vanlig årsak til smerter i lysken.
- Ellers så kan svakhet i muskulatur, graviditet, lyskebrokk, hofteleddsartrose, tretthetsbrudd eller lårhalsbrudd hos eldre andre mulige årsaker, sier hun.
Les også: Slik unngår du belastningsskader
Forebygge lyskestrekk
Høiby forteller at du kan forebygge lysestrekk ved å variere treningen, og implementere styrke, balanse, koordinasjon, utholdenhet og mobilitet i øktene dine. Sørg for at du restituerer tilstrekkelig, og tren alternativt, eller ha eventuelt hviledager mellom treningsøktene dine.
Hun poengterer at det viktigste er å forebygge skader. Forskning viser at risikoen for nye skader stort sett er tidligere skader.
Videre legger hun til at det er svært viktig at lyskestrekk tas hensyn til. Dersom idretten fortsetter uten adekvat undersøkelse og opptrening kan dette gradvis utvikles til å bli en kronisk lidelse som kan være vanskeligere å behandle enn den opprinnelige muskelskaden. Tidlig diagnose og tidlig behandling kan være avgjørende.
Les også: Dette hjelper mot nakkevondt
Behandling av lyskesmerter
I de første 48 timene etter skaden skal en strekkskade behandles etter POLICE-prinsippet. Dette ble tidligere kalt PRICE-prinsippet, sier Høiby.
Protection: Beskytte skadestedet. Avslutte aktiviteten, gå av idrettsbanen.
Optimal loading: Avlaste innenfor smertegrensen. Dette innebærer som oftest å ikke være helt i ro, men en gradvis belastning, eller å belaste andre deler av kroppen. Sykling på lett gir med høyt sete er noe de fleste kan begynne med i tidlig fase.
Ice: Nedkjøling, gjerne i 20 - 30 minutter. Husk å ha noe i mellom kulden og huden. Dette bør gjentas gjennom dagen.
Compression: Kompresjon er det viktigste tiltaket for å redusere hevelse i skadeområdet.
Elevation: Ligg med benet hevet.
Etter den akutte fasen følger rehabiliteringsfasen her er målet å redusere smerte, og normalisere bevegelse. Treningsfasen er den siste, og har som mål å oppnå minst samme funksjon, styrke og bevegelighet som før skaden. Skal man tilbake til idrett er det også viktig med idresspesifikk trening når funksjon, styrke og bevegelighet er normalisert.
Denne saken ble første gang publisert 28/05 2018, og sist oppdatert 11/06 2018.
