Luft i magen
Luft i magen? Dette kan være årsaken
Noen er mer utsatt enn andre.
Mange sliter med luft i magen uten å vite helt hvorfor.
Årsakene kan være mange, deriblant symptomer på sykdom som matvareallergi eller intoleranse som laktoseintoleranse.
- Andre er plaget med tilstanden irritabel tarm, som er en forstyrrelse i tarmens funksjon, sier Kristin Sandvei, klinisk ernæringsfysiolog og blogger på ernæringsfokus.no, og legger til:
- Oftest skyldes luft i magen kanskje kun enkelte matvarer som gir mer plager enn andre, eller at du svelger for mye luft i forbindelse med spising og drikking.
Matvarene du bør unngå
Så hvilke matvarer gir mer luftplager enn andre?
- Belgvekster som bønner, linser og erter, grønnsaker som rosenkål, hodekål, løk, blomkål og brokkoli, og også tørket frukt som svisker og aprikos, og søtningsmidler som fruktose, sorbitol, mannitol og maltitol. Disse finnes i blant annet tyggis, pastiller og kullsyreholdig drikke. I tillegg kan et for høyt inntak av fiber gi luftplager, sier hun.
Mari Eskerud er klinisk ernæringsfysiolog ved Poliklinikk for utredning av cøliaki og matintoleranse på Lovisenberg Diakonale Sykehus samt A klinikken, og blogger på www.marieskerud.com.
Ifølge henne kan også melkeprodukter med laktose, epler og pærer legges til på denne listen.
Hvorfor akkurat disse matvarene?
- Det er flere ulike stoffer i maten som kan gi luft, men stort sett er det snakk om tungt fordøyelige karbohydrater som brytes ned av bakteriene i tykktarmen som danner gass i prosessen. Det er altså en helt naturlig og ufarlig prosess, men som selvfølgelig kan oppleves både smertefullt og sjenerende, forteller Eskerud.
Årsakene til at disse matvarene gir luftplager skyldes ifølge Sandvei prosessen som skjer i tykktarmen når bakteriene fermenterer maten vi spiser.
- Karbohydrater som ikke fordøyes i tynntarmen går videre til tykktarmen og fermenteres av bakteriene der. Disse bakteriene produserer gass som gir luftplager og oppblåsthet, sier hun.
Ifølge Eskerud vil ikke annerledes tilberedning av disse matvarene endre hvordan magen din reagerer, men i for eksempel juice av frukter med stoffer som gir plager, vil stoffet være mer konsentrert.
- Mange synes også varmebehandlede grønnsaker som brokkoli, løk og lignende er lettere fordøyelige enn rå, men innholdet av kortkjedete karbohydrater som absorberes dårlig i tynntarmen er ganske likt, sier hun.
Noen mer utsatt enn andre
I hvor stor grad du opplever ubehag av de nevnte matvarene er individuelt, og noen blir generelt mye mer oppblåst, sliter med luftplager og har mer ubehag enn andre.
- De gassdannende matvarene er problematiske for de fleste, men i veldig varierende grad. Noen opplever kanskje kun å bli litt «luftige» etter en fårikålmiddag eller en linsegryte, mens andre kan merke kun små mengder løk eller blomkål før de får økt gassdannelse, sier Eskerud.
- Noen har en mer sensitiv mage enn andre, mens noen får plager grunnet sykdom som cøliaki eller laktoseintoleranse. Inaktivitet har også vist å kunne gi mer plager enn hvis man er fysisk aktiv og i bevegelse, forteller Sandvei.
Hvorfor er noen mer sårbare og utsatt for det enn andre?
- Har du intoleranse for laktose eller gluten, spiser mye frukt og grønnsaker, helkorn og belgvekster eller har en kronisk tarmsykdom som irritabel tarm, cøliaki eller annen betennelse, er du mer sårbar og utsatt for luft i magen enn andre, sier hun videre.
Men hvis du ikke har en kronisk tarmsykdom, vet ifølge Eskerud ikke forskerne helt hvorfor enkelte har mer sensitive tarmer eller danner mer gass enn andre.
- Sannsynligvis har gassdannelsen noe med bakteriefloraen vår å gjøre, men enn så lenge er det for tidlig å konkludere. Heldigvis forskes det mer og mer på hvordan tarmen fungerer, og forhåpentligvis vil vi ha bedre svar på hvorfor noen er mer plaget enn andre om ikke lenge, sier hun.
De beste tipsene for å unngå luftplager
Ifølge Eskerud er luftplager i seg selv oftest ufarlig, og det kan hjelpe å prøve å begrense disse typisk gassdannende matvarene.
- Det er veldig viktig å ikke unngå flere matvarer enn nødvendig, derfor er prøving og feiling viktig. Et veldig snevert kosthold er verken sunt eller særlig gøy! Har du mulighet til å få veiledning fra autorisert helsepersonell vil det være å anbefale.
Har du andre symptomer fra mage-tarmkanalen som diaré, smerter, blod i avføring eller vekttap bør du gå til legen for å få utelukket annen sykdom før du begynner på diett.
Sandveis beste tips er først og fremst å finne ut hva som er årsaken til luftplagene dine.
- Er det noen spesifikke matvarer du reagerer på? Skriv ned hva du har spist når du merker at magen ikke spiller på lag, og se om du finner et mønster i de matvarene som gir ubehag.
Hun råder deg også til å være obs på fiberinntaket - kanskje det er lurt å redusere noe på fiberrik mat en periode for å se om ubehaget gir seg?
- Mange av de matvarene som oftest gir mageplager er sunne matvarer, fordi de inneholder fiber som til tross for å kunne gi mageplager, også har mange andre gode egenskaper. Det er derfor viktig at du ikke kutter slike matvarer helt ut, men at du varierer hva du spiser og heller spiser mindre av de aktuelle matvarene i perioder da plagene er verst, sier Sandvei.
- Du bør heller bruke god tid på måltidene, spise sakte og unngå å svelge for mye luft, legger hun til.
Har plagene allerede oppstått, er det ifølge Sandvei lurt å bevege på seg for å få ut luften.
- Dersom plagene ikke gir seg, eller blir verre og går over til andre symptomer som kvalme, diaré eller brekninger, kan det være tegn på sykdom og du bør oppsøke lege.
LavFODMAP for de med IBS
De siste årene har det vært mye snakk om lavFODMAP og hvordan dette kan hjelpe de som har ulike mageproblemer.
FODMAP står for Fermenterbare Oligosakkarider Disakkarider Monosakkarider And Polyoler, og er kortkjedete karbohydrater som absorberes dårlig i tynntarmen, passerer videre til tykktarmen, fordøyes der og produserer gass.
FODMAP-stoffene er også osmotisk aktive, noe som betyr at de trekker til seg væske i tynntarmen.
- LavFODMAP-diett er et verktøy for å begrense matvarer som gir gass, diaré eller smerter i magen. Dietten er utviklet de siste ti årene, men er allerede godt dokumentert som behandling ved irritabel tarm syndrom (IBS), sier Eskerud.
Dietten går ut på at du ved å eliminere matvarer med tungtfordøyelige karbohydrater i en periode, for så å gjeninnføre en og en type matvare, skal finne ut av hvilke stoffer som gir symptomer hos den enkelte.
LavFODMAP-dietten ble ifølge Sandvei utviklet i Australia, og har vist seg å være den mest effektive behandlingen for sensitiv mage.
- Dietten er ganske streng og gjennomføres i to faser. I den første fasen, som strekker seg over fire til seks uker, skal kostholdet bestå av såkalte lavFODMAP-matvarer, forteller hun og legger til:
- Det er viktig å være klar over at denne dietten kun bør benyttes av de som har fått påvist IBS, da luftplager vanligvis skyldes andre grunner enn irritabel tarm.
Sandvei forteller at årsaken til irritabel tarm syndrom (IBS) er ukjent, men at det antas at det skyldes økt følsomhet i tarmen for ytre påkjenninger eller komponenter i enkelte matvarer.
Målet med LavFODMAP-dietten er å bli fri for symptomer, før du i reintroduksjonsfasen systematisk tester høyFODMAP-matvarer for å finne din toleransegrense for de ulike FODMAP-stoffene.
Typiske høyFODMAP-matvarer (altså som kan gi symptomer):
Epler, pærer, mango, vannmelon, fruktjuice, asparges, rosenkål, belgfrukter, kål, løk, hvitløk, rug, hvete, melk, yoghurt, is, sukkerfrie produkter som pastiller og tyggegummi.
Typiske lavFODMAP-matvarer (som kan brukes):
Bananer, blåbær, druer, kiwi, bringebær, jordbær, sitrusfrukter, gulrot, grønne salater, spinat, poteter, ris, havre, mais, laktosefri produkter, de fleste oster, sukker, sirup, søtningsstoffer som ikke ender på –ol.
Eskerud forteller at FODMAP-dietten er et flott verktøy og at disse prinsippene har hjulpet mange med IBS.
- Jeg anbefaler at du gjennomfører dietten under veiledning fra kvalifisert personell som klinisk ernæringsfysiolog, for å sikre at kostholdet blir fullverdig og at du gjeninnfører så mye mat som mulig.